Microsoft til USA sin justisminister: – Respekter grunnlova vår

Basert på lekkasjar av varslaren Edward Snowden kunne The Guardian førre veke melde at den amerikanske datagiganten Microsoft har samarbeidd tett med amerikanske etterretningstenester for å mogleggjere overvaking av e-postar og Skype-samtalar.

Dette gjeld også ved bruk av Microsoft sin eigen krypteringsteneste på den nettbaserte versjonen av Outlook.

• Sett deg inn i saka: Nye Guardian-avsløringar: Microsoft har gitt NSA tilgang til krypterte e-postar

Selskapet er i dag forhindra frå å snakke offentleg om omfanget av samarbeidet dei har med NSA og amerikanske styresmakter. Det får no Microsoft til å reagere.

– Går ut over grunnlovsprinsippa

I eit brev til justisminister Eric Holder går selskapet langt i kritikken sin av amerikanske styresmakter.

– Motstanden mot å frigi informasjon om korleis me samarbeider med styresmaktene om tryggingsspørsmål går ut over folket, styresmaktene sjølv, og – viktigst av alt – prinsippa frå Grunnlova.

– Grunnlova garanterer den fundamentale fridomen til å uttrykke seg fritt, så lenge dette ikkje kjem i konflikt med ein tvingande statleg interesse.

Med bakgrunn i dei allereie lekne Snowden-dokumenta meiner Microsoft at det ikkje lenger finst nokon statleg interesse som kan rettferdiggjere straffeforfølging av Microsoft dersom dei kjem med sin versjon av saka.

• Les heile brevet her
  

Hevdar NSA ikkje har nokon bakveg

Microsoft har også skrive ein blogg der dei svarar på Snowden-avsløringane. Så langt dei kan. Selskapet skriv at dei ikkje har noko val når det kjem til rettskjenningar om å utlevere informasjon om spesifikke konti.

Men dei slår fast at dei ikkje gir styresmaktene direkte tilgang til alle e-postar og private meldingar som blir sendt og mottekne i Microsoft-systemet.

(artikkelen held fram)

Stor siger til Yahoo

Også teknologiselskapet Yahoo har engasjert seg i den same saka etter Edward Snowden-avsløringane. I går vann dei fram ei sak i ein hemmeleg amerikansk domstol der Obama-administrasjonen no må publisere ein hemmeleg rettskjenning frå 2008 der PRISM-programmet vart rettferdiggjort.

Denne kjenninga kan kaste meir lys over korleis retten har kome fram til at NSA skal få høve til å spionere på kommunikasjonen mellom folk på kommunikasjonstenester som Facebook og Gmail, skriv Reuters.

Det er den hemmelege Foreign Intelligence Surveillance Court som har ansvar for å oversjå den kontroversielle NSA-overvakinga. Yahoo retta seg mot denne rettssalen kort tid etter dei første Snowden-avsløringane i avisene Washington Post og The Guardian.

– Viktig førstesteg

Sjølv om det framleis er uvisst kor mykje dokumenta vil vise, så er det er ein prinsipiell viktig siger for borgarrettsforkjemparane.

– Dette er eit viktig førstesteg på vegen. Viss ikkje offentlegheita veit kva lova betyr, kan ein ikkje styre kor mykje makt ein gir styresmaktene, seier Patrick Toomey i Den Amerikanske Borgarrettsforeininga (ACLU).

Yahoo er også svært glad for at dokumenta vil bli publisert, noko dei meiner vil vere viktig for debatten om privatlivets fred i USA.

– Når desse dokumenta blir offentleggjort så trur me dei vil bidra konstruktivt til den pågåande debatten om privatliv på nettet, seier Yahoo.

Andre internettselskap, som Google og Facebook, starta deltakinga i PRISM-programmet tidleg i 2009, året etter Yahoo. Desse selskapa har også spurt styresmaktene om lov til å snakke om omfanget av overvakinga.