Abel Murrieta kritiserte narkokartellene: Dagen etter ble han skutt og drept

Abel Murrieta Gutiérrez, eller bare Abel Murrieta, stilte som kandidat for å bli vagt inn i delstatskongressen i Sonora. 58-åringen hadde gjort kampen mot organisert kriminalitet til hans fremste valgkampsak.

I en politisk reklamevideo, spilt inn 12. mai i år, sier Murrieta at han ikke er redd for noe.

– Det må bli slutt på at kjeltringene tar over gaten våre. Jeg mener det, sier Murrieta valgkampvideoen.

13. mai, dagen etter, delte Murrieta og en kvinnelig valgkampmedarbeider ut flygeblad i Ciudad Obregón, en by med over 400.000 innbyggere nordvest i Mexico.

Ifølge meksikanske medier kjørte en bil med ukjente gjerningsmenn opp til dem og løsnet flere skudd.

Murrieta ble truffet i hodet og døde senere av skadene på sykehus. Den kvinnelige medarbeideren ble også skadet.

– Døde som en martyr

Politiet mener drapet var målrettet, men vet ikke hvem som står bak. Ingen er pågrepet.

Murrieta jobbet også som advokat for LeBaròn-familien. Ni medlemmer den meksikansk-amerikanske familien ble drept i 2019, muligens av kartellmedlemmer. Murrieta og familien har flere ganger kritisert narkotikartellene offentlig.

Adrian LeBarón tror det er årsaken til at Murrieta ble drept.

– Han eksponerte dem for offentligheten. Jeg mener han døde som en martyr, sier LeBarón til CNN.

Murrieta var klar over at hans meninger gjorde ham til et mulig mål, ifølge CNN. Bare dager før drapet ble han intervjuet av en lokal TV-kanal.

– Jeg mener alvor, og jeg har ingen frykt. For å gjøre dette må man være veldig bevisst på hva man gjør, og ikke være redd.

– Skremmer velgere

Da Murrieta ble gravlagt i hjemkommunen Cajeme forrige uke, skal sørgende ha reist seg og klappet i det kisten ble båret ut av kirken.

Drapet på Murrieta er på ingen måte enestående.

Denne uken ble Alma Barragán skutt og drept på sin egen valgkampsamling. Hun stilte til valg for å bli ordfører i Moroleón, i den voldsutsatte delstaten Guanajuato.

President Andrés Manuel López Obrador mener det er åpenbart at organiserte kriminelle gjenger sto bak drapet.

Han mener gjengene dreper politikerkandidater for å skremme velgere fra å stemme i det kommende valget, 6. juni.

– Når det er stort valgfravær, dominerer mafiaen valget, sier Obrador.

– 88 drept siden september

Eksperter sier at narkotikagjenger ønsker kandidater de kan spille på lag med i rådhus og bystyrer landet rundt, slik at de kan operere uten innblanding fra politi.

På denne måten de kan fortsette å presse lokalt næringsliv og lokale politiske budsjetter for penger.

Fra september i fjor til 24. mai har minst 87 politikere eller politiske kandidater blitt drept, ifølge konsulentselskapet Etellekt Consultores. Drapet på Barragán var nummer 88.

Over 30 av de drepte har vært kandidater i den pågående valgkampen.

Mexicanske myndigheter mener drapstallet Etellekt opererer med er for høyt. Samtidig har de ikke kommet med egne anslag, ifølge CNN.

– Jeg tror dette kommer til å bli regnet som et av de voldeligste valgene i Mexicos historie, sier sikkerhetsekspert Ana Maria Salazar til TV-kanalen.

Lokalpolitikere mest utsatt

Etellekt Consultores anslår at over 560 politikere har vært offer for kriminalitet, medregnet vold og trusler siden september i fjor.

Denne uken ble også en ordførerkandidat i delstaten Michoacán, kidnappet av maskerte menn, ifølge Mexico News Daily.

Benedicte Bull er professor ved senter for utvikling og miljø ved UiO. Hun påpeker at drap og vold mot politikere ikke er et nytt problem i Mexico. Det er først og fremst er lokalpolitikere og delstatspolitikere som er utsatt.

Bull peker på at det også er disse som har minst beskyttelse.

– Det flere årsaker til disse drapene, men ofte er det kriminelle organisasjoner som vil ha kontroll på byene som står bak. De ønsker å fremme sine egne kandidater. I noen tilfeller er det kandidater som jobber direkte for kartellene, i andre tilfeller er det lovlydige kandidater som har blitt korrumpert, sier Bull.

• Les også: Den brutale narkokrigen

– Langt lerret å bleke

UiO-professoren sier det kompliserte valgsystemet i Mexico gjør at gjengene oftere må «reforhandle» kontrollen med ulike områder.

Presidentvalget er hvert sjette år, senatsvalg og kongressvalg har helt andre timeplaner. I det kommende valget skal hele den nasjonale kongressen byttes ut, i tillegg til en rekke delstatsguvernører.

På toppen av dette kommer en rekke lokalvalg, til blant annet bystyrer. Valget 6. juni er et såkalt supervalg, der over 20.000 kandidater skal velges lokalt.

– Det handler om å true folk til stillhet. Det er ikke uvanlig at noen som sier de skal ta opp kampen for med kartellene blir drept for å sette et eksempel, sier Bull.

Hun forklarer at kartellene ofte opererer i samarbeid med lokale myndigheter. Samtidig har ikke president Obrador en klar plan for å bekjempe gjengene, mener Bull.

– Han kom til makten etter en valgkamp der han skulle «bytte ut kulene med klemmer». Dette er mektige organisasjoner med tette bånd inn myndighetsapparatet, politi på lokalt nivå, og delvis inn i det militære.

– Det er en kamp som må begynne i mange ender, ikke minst med å rydde opp i korrupsjon og øke transparensen i offentlig administrasjon. Det er et veldig langt lerret å bleke.

• Les også: Rundt 30 kandidater til valget i Mexico er drept
• Les også: Minst 21 i døde etter skuddveksling i Mexico: Vil ikke ha Trumps «hjelp» i kartellkrigen
• Les også: Mexico presset USA til å løslate narkotiltalt general