Det viser en ny rapport som FN har utarbeidet. Etter å ha hentet inn kriminalstatistikk fra over 120 land for perioden 2003 til 2008, er landene rangert etter antall registrerte kriminelle handlinger.
Les også: Sverige i toppen av internasjonal voldtektsstatistikk
Ingen saker i Danmark
I tillegg til blant annet drap, voldtekt, narkotika og ran, tar FN-rapporten også for seg menneskehandel. Her skiller Norge seg klart ut fra de andre nordiske landene.
Det blir meldt langt flere tilfeller av menneskehandel til politiet i Norge enn i de andre nordiske landene.
Mens Sverige i 2008 hadde 20 tilfeller av registrerte tilfeller av såkalt trafficking, er Norge registrert med 48 tilfeller av menneskehandel. Danmark har ikke meldt inn noen tilfeller for 2008.
Få dømmes
Men selv om det har vært mange anmeldte saker siden den nye loven mot menneskehandel kom sommeren 2004, har det vært kun elleve saker med rettskraftig dom.
Rundt 90 prosent av sakene ender med henleggelse.
- 2006: 2 saker med rettskraftig dom
- 2007: Ingen saker med rettskraftig dom
- 2008: 4 saker med rettskraftig dom
- 2009: 5 saker med rettskraftig dom
Å stoppe menneskehandel var hovedargumentet da forbudet mot sexkjøp ble innført i fjor.
Men innsatsen fra norsk politi har vært fullstending feilslått, mener Politijuristenes nestleder, Jan Olav Frantsvold.
– Hvis målet er å avdekke bakmenn og domfelle dem, har det ikke vært noen suksess,
.
Les mer:
– Mørketallene er fortsatt store
Maya Brenna Nilsen i Rosa-prosjektet, som jobber med kvinner som er utsatt for menneskehandel, er redd det er mange flere enn de registrerte tilfellene som er utsatt for menneskehandel:
– Vi har mange henvendelser, men det er kun en tredjedel av de som tar kontakt som tør å ta imot vår hjelp. Da er det naturlig å tro at det er ganske mange som ikke kommer i kontakt med hjelpeapparatet i det hele tatt, sier Brenna Nilsen.
I Rosa-prosjektet tilbys kvinner som har har vært ofre for menneskehandel og tvungen salg av sex, bistand og assistanse.
– Det er bra at forholdene blir meldt til politiet, og det ser ut som det gjøres en god jobb med å legge til rette for det, sier Tove Smaadahl, leder for Krisesentersekreteriatet.
Må våge å fremme sakene
Ifølge Smaadahl har vi kommet ganske langt både i forhold til bevissthet, kompetanse og organisering i Norge. Likevel skulle hun ønske at enda flere ville anmelde:
– Men det er ofte vanskelig, sier Smaadahl. Kvinnene tør ikke. Og selv om de anmelder, så er det ofte slik at bakmennene faktisk ikke er i landet. Dermed blir det ikke noen sak i Norge, siden vi ikke kan straffeforfølge mennesker som bor i andre land.
Smaadahl får støtte fra Maya Brenna Nielsen i ROSA-prosjektet:
– Vi har et lovverk med en egen paragraf som omfatter menneskehandel, men det krever at ansvarlig påtalemyndighet tør å bruke denne paragrafen og fremme menneskehandelsaker for retten, mener Brenna Nilsen.