– Fagforeningsledere tas av dage

Tidligere denne måneden skrev NRK at 236 arbeidere kollapset på en Hennes & Mauritz-fabrikk i Kambodsja.

Det er tredje gang siden juli i år at en fabrikk som leverer klær til den svenske klesgiganten rammes av massekollaps blant de ansatte.

Framtiden i våre hender mener problemene for arbeidere er symptomatiske for hele klesproduksjonsindustrien, og mener hendelser som den i Kambodsja bare er toppen av isfjellet.

– Toppen av isfjellet

Framtiden i våre hender har i flere år kartlagt og fulgt med på forholdene for tekstilarbeidere i Asia. Resultatene er nedslående.

– Gjennom vårt samarbeid med Clean Clothes Campaign får vi utallige meldinger om sjikanering, om folk som har blitt truet på livet eller med å bli sagt opp for å meldt fra om dårlige forhold, og om fagforeningsledere som har blitt tatt av dage. Dette er først og fremst meldinger fra Asia, men også i Sør-Amerika, sier Carin Leffler, fagrådgiver i Fremtiden i våre hender til NRK.no.

Hun mener det er skremmende hvor lite omverdenen vet om forholdene ved fabrikker som produserer klær og elektronikk som selges i Norge.

– Problemer er at H&M og de fleste andre merkeselskapene ikke har åpne leverandørlister, og derfor er deres etikkarbeid ute på fabrikkene heller ikke etterprøvbart, sier Leffler, og viser til en ny rapport, der organisasjonen har undersøkt 18 selskaper som produserer klær, datamaskiner og mobiltelefoner til norske forbrukere.

22 mennesker drept

I desember 2010 ble 22 mennesker drept og over hundre skadet i en brann i en tekstilfabrikk i Bangladesh. Fabrikken produserte klær for flere vestlige selskaper, deriblant Gap.

– Fremtiden i våre henders krav er at H&M og andre merkeselskaper skal
operere med åpne leverandørlister. Dette vil lede til selskapene
styrker sin troverdighet og, enda viktigere, at arbeidernes rettigheter styrkes og fabrikkene blir tryggere.

Leffler mener åpne leverandørlister er viktig for av to grunner.

– For det første ville man visst i større grad hvor de store selskapene opererer, og dermed kunne utenforstående få større innblikk i produksjonen. For det andre ville dette gi en anledning for fagforeningene til å oppsøke farbikkene, og for arbeiderne til å organisere seg.

Les hele rapporten, «Med døren på gløtt?», her.

– Myte at det skader selskapene

I en e-post til NRK skriver pressekontakt i Hennes & Mauritz, Håcan Andersson, at selskapet har valgt å ikke offentliggjøre sine leverandører av «konkurransemessige grunner».

Flere av de 18 selskapene Framtiden i våre hender har undersøkt argumenterer med at opplysningene om deres selskaper er konkurransesensitive, og at det derfor ville være skadelig å gi opplysninger om leverandørkjeden.

Dette mener Leffler er en myte.

– Det er ingen logisk grunn til at man skal skjule selskapene i fattige land, men ikke i Europa. Mange selskaper sier at dette ikke svekker konkurranseevnen. Se på Stormberg, eller Adidas, selskaper som opererer med åpne leverandørlister og går så det griner!

Hun anbefaler ikke til å boikotte kjøp av merkeklær og elektronikkprodukter, men oppfordrer likevel «folk på gata til å engasjere seg».

– Skriv debattinnlegg, skriv på Twitter og Facebook, vis at du bryr deg. Legg press på kleskjedene. Mange mener det er idiotisk at selskapene skjuler leverandørlistene sine, og det tror jeg selskapene snart vil skjønne også, sier Leffler, som tror åpne leverandørlister vil tvinge selskapene til å rydde opp.

– Ofte vet ikke engang selskapene selv hva som foregår på deres fabrikker, andre ganger gir man inntrykk av at man ikke visste, etter at det har vært uheldige avsløringer.

Artikkelen fortsetter under bildet.

300 kroner i måneden

Episoder som har vært skadelige for arbeidere har også skjedd ved klesfabrikker som leverer til andre store kjeder enn H&M.

I september skrev BBC at til da i 2011 hadde rundt 1500 arbeidere besvimt på forskjellige fabrikker i Kambodsja.

Nesten 400.000 kambodsjanere, av landets rundt 15 millioner innbyggere, arbeider i tekstilindustrien.

De tjener rundt 60 dollar – cirka 320 norske kroner – i måneden, lønninger som ofte går til å forsørge hele familier.

Tekstilarbeidere i Kambodsja må jobbe i to timer for å ha råd til én kilo ris. I Norge kan en tekstilarbeider kjøpe 14 kilo ris for samme timelønn.

Hennes & Mauritz hadde på sin side et netto overskudd i løpet av juni. juli og august i år på drøyt tre milliarder norske kroner, skrev nettstedet fashionunited da selskapets siste kvartalsrapport ble lagt frem.

– Arbeidernes helse er viktig for oss

Når det gjelder episodene med arbeidere som kollapset i Kambodsja, sier H&M at de tar hendelsene alvorlig, men peker på at lokale myndigheter og den kambodsjanske regjeringen har gjennomført undersøkelser av fabrikkene uten å komme til noen konklusjon om grunnen til massebesvimelsene.

– H&M er klar over hendelsen som skjedde på Anful Garment Factory, og selv om hendelsen har vist seg å ikke være massbesvimelser, ser vi veldig alvorlig på det som har skjedd, skriver selskapet i en e-post til NRK.no.

Selskapet skriver også at alle arbeiderne har vært til helsesjekk, og at H&M-personell har besøkt frabrikken.

– Arbeidernes helse er veldig viktig for oss, og vi er bekymret for forholdene ved leveransdøren. Like fullt er det vanskelig å så hva årsakene til hendelsene i Kambodsja er, skriver selskapet, som sier de foreløpige undersøkelsene viser at hendelsene skyldes mangel på et system for å gi tilbakemeldinger ved fabrikkene.

– Dette er noe leverandøren har fått beskjed om å følge opp, og vi vil passe på at dette blir gjort.

I e-posten melder også selskapet at hendelser av denne typen er et verdensomspennende problem, og at man derfor har innledet et samarbeid med Better Work, for å bedre arbeideres forhold.

Når det gjelder forholdene på Hennes & Maurits egne fabrikker, viser selskapet til sin årlige rapport om bærekraft, som kan leses på selskapets hjemmeside.