Merker at krigen blir mer brutal

Like før Mohammed Fahim skulle stenge sin butikk en ettermiddag, slo en selvmordsbomber til.

– Etter eksplosjonen reiste jeg meg, og så at armene mine var skadet som dette. Så kom jeg hit, sier Fahim og ser ned på sine bandasjerte armer.

Han er på Emergency Hospital, sykehuset i Kabul som utelukkende behandler krigsskadede. Rundt ham står ikke en sykehusseng tom.

Selvmordsbombere, eksplosjoner, slike ting skjer hver dag i Afghanistan. Alle pasientene er her på grunn av eksplosjoner og selvmordsbombinger – hvorfor er det slik? spør Fahim.

Flere pasienter

Den nedslående sikkerhetssituasjonen i Afghanistan etter et mangeårig NATO-engasjement var et av hovedtemaene når Godal-utvalget i dag la frem sin rapport om Norges engasjement – både sivilt og militært – i Afghanistan mellom 2001 og 2014.

I dag er de fleste indikatorene i Afghanistan er negative: Aldri siden 2001 har Taliban hatt kontroll over mer territorium. Aldri – siden tellingen startet – har de sivile tapene vært større.

Også på Emergency Hospital merker ansatte at krigen øker i intensitet. Antall pasienter har økt; delvis fordi krigen er blitt verre.

– Vi har sett en økning på 25 prosent i antall pasienter i år, sier Sara Salvigni, koordinator på sykehuset.

Hun mener krigen blir stadig mer brutal for sivile.

Feilslått politikk

Thomas Ruttig er direktør og seniorforsker ved tankesmien Afghanistan Analyst Network i Kabul. Han sier krigen eskaleres.

– Krigen fortsetter, og det er et faktum at krigen fortsetter fordi det var feilslått politikk fra våre regjeringer i Afghanistan.

Et av hovedproblemene har vært at engasjementet i Afghanistan er blitt regnet som hovedsakelig militært, mener Ruttig.

– Det ble sett på som et militært engasjement, og alle konsentrerte seg om å kjempe mot Al Qaida og Taliban. Og glemte at gruppene i stor grad var symptomer på konfliktene i Afghanistan og ikke årsaken til den.

Mistet synet, forbrant kroppen

Det som i Afghanistan blir kalt "den amerikanske krigen" har vart siden 2001. Men for afghanere har konflikten var lenger, og mer eller mindre sammenhengende siden 1979, da Sovjetunionen invaderte.

For noen sivile ofre er det vanskelig å si hvilken krig de er offer for. Bonden Mohammed Alem jobbet på jordene i hjemprovinsen Ghazni og var i ferd med å ta en tepause da spaden hans traff en landmine. Kanskje var den etterlatt av sovjeterne. Han vet ikke.

Uansett er dagens sikkerhetssituasjon også en trussel.

– Situasjonen er veldig dårlig. Det er afghansk lokalt politi (ALP), opprørsgrupper, Taliban, hæren … Og vi kan ikke engang gå ut på jordene uten å frykte at en landmine vil eksplodere under deg, sier Alem.

Han mistet synet i eksplosjonen. Kroppen er forbrent. Heller ikke for Mohammed Alem vil livet noensinne bli det samme.