NRK Meny
Normal

Merkel prioriterer miljøet

Det er full miljøpolitisk splittelse mellom USA og Europa, men forbundskansler Angela Merkel står på sitt.

Angela Merkel og George W. Bush
Foto: MANDEL NGAN / AFP

Kommentar: Jahn Otto Johansen
Foto: Anne Liv Ekroll / NRK

Den tyske forbundskansleren har formannskapet i EU dette halvåret, og neste uke er hun vert for G 8 i Heiligendamm på østersjøkysten.

I begge posisjoner kjører hun en bevisst miljøpolitikk som har ført henne opp i direkte konflikt med George W. Bush, til tross for at den amerikanske presidenten har satset meget på Angela Merkel.

Mens Gerhard Schrøder kom i bitter konflikt med George W. Bush på grunn av Irak-krigen, er det miljøpolitikken og Kyoto-traktaten som nå splitter Washington og Berlin.

Merkel som Bushs venn

Dette kommer som en overraskelse på mange.

For det er bare en drøy måned siden Merkel ble mottatt i Washington D.C. med all den pomp og prakt som den amerikanske presidenten kan mobilisere dersom det passer inn i hans utenrikspolitiske spill.

Det var ingen grenser for den ros George W. Bush ga Angela Merkel. Så vennlig var atmosfæren at europeiske og amerikanske kommentatorer trodde at USA og Europa nå nærmet seg hverandre i miljøpolitikken.

Verken presidenten eller andre fremtredende representanter for administrasjonen motsa Merkel når hun grep hver eneste anledning til å misjonere for sin miljøpolitikk.

USA i bakleksa

Men den gang ei. I forspillet til G 8-møtet har Bush-administrasjonen på ny demonstrert at den er kommet helt i bakleksa når det gjelder miljøet, og dette til tross for at amerikansk opinion nå ser ut til å ta disse spørsmål mer alvorlig.

I en situasjon der George W. Bush er presset på alle kanter, ikke bare på grunn av Irak, skulle man tro at han ville justere sin miljøpolitikk.

Interessant nok har også deler av The Christian Right (Det kristne høyre) begynte å engasjere seg for miljøet, og det er en gruppe velgere som George W. Bush har vært avhengig av.

Bush er miljøsyndernes venn

Men George W. Bush skal ikke gjenvelges, og han vil ikke legge seg ut med oljeindustrien, bilfabrikkene og flyselskapene som er de store miljøsynderne.

Bush sier selv at han ikke vil gi seg inn på noe som kan true amerikanske arbeidsplasser.

I stedet for å godta Kyoto-avtalen og gå med på utslippskutt, sier Bush at USA skal satse på ny teknologi og alternativ energi. Det er vel og bra, men i praksis øker utslippene i USA og bidrar dermed til den dramatiske oppvarming av kloden som FNs eksperter har påvist så klart i sine oppsiktsvekkende rapporter.

Sovjetisk praksis

George W. Bush og hans medarbeider bare kimser av hva de mange internasjonale miljøekspertene sier. Og de har i en rekke tilfeller fikset på nasjonale amerikanske undersøkelser som slår alarm om forurensningen.

Den måten Bush-administrasjonen sensurerer og manipulerer forskningen på, minner betenkelig om det som skjedde i Sovjetunionen. Universitetenes og forskningens uavhengige stilling har vært USAs styrke. Dette har Bush åpenbart ikke forstått.

Nancy Pelosi og Sigmar Gabriel

Nancy Pelosi og Sigmar Gabriel.

Foto: JAN BAUER / AP

Amerikansk rødblyant foran G 8

Bushadministrasjonen var ute med rødblyanten i dokumentene som ble utarbeidet foran G 8.-møtet. Dette var så grovt at Brussel og de fleste EU-land reagerte skarpt.

Den tyske miljøministeren Sigmar Gabriel sa at president George W. Bush "representerte oljeindustriens interesser", og Greenpeace-sjef John Sauven karakteriserte den amerikanske miljøpolitikken som "kriminell".

Også den norske miljøministerem sluttet seg til klagekoret, selv om verken den nåværende eller tidligere regjeringer har så mye å skryte av i miljøpolitikken. Norge ligger i politisk målsetting og i praksis etter EU. EU-landenes kritikk av George W. Bush virker mer overbevisende enn den norske.

Timeplan og utslippskutt

Angela Merkel uttrykker seg mer forsiktig enn mange av sine ministere og tyske kommentatorer, men det er ingen tvil om hennes prioriteringer. Hun vil at G 8-landene skal bli enige om en timeplan og om store utslippskutt, til tross for at hun vet at det ikke kommer til å skje.

Hun klarer neppe å bevege George W. Bush, slik heller ikke Tony Blair klarte det. Et hemmelig dokument som ble lekket til Greenpeace, viser at Tony Blair ikke har hatt noen som helst innflytelse på George W. Bush i dette spørsmål.

Merkel ingen puddel

Mens Blair er blitt omtalt som Bush's puddel, er det ingen som vil gi Merkel en slik karakteristikk. Hun legger ikke skjul på at hun ønsker an transatlantisk tilnærming og betrakter seg selv som USAs venn. Men hun står på sitt.

George W. Bush erfarer nå det hennes mannlige rivaler blant de kristelige demokrater oppdaget for sent, nemlig at hun kan være sta og hun vet hvordan hun skal kjempe for sine interesser.

Mange mener at Angela Merkel vil overta betegnelsen "Jernkvinnen" etter Margareth Thatcher.

Tony Blair og George W. Bush

Tony Blair og George W. Bush.

Foto: JIM WATSON / AFP

Et spark til Bush

Det må ha irritert George W. Bush at Angela Merkel demonstrativt tok imot hans fremste motstander i Kongressen, den demokratiske leder for Representanthuset, Nancy Pelosi.

Selv om Pelso ikke kom med konkrete og forpliktende uttalelser, var de enige i at både USA og EU måtte gi miljøet høyeste prioritet. Det var et direkte spark til Bush-administrasjonen. Det hadde nok ikke presidenten ventet.

Ikke bare USA som bremser

Angela Merkel vet imidlertid at det ikke bare er USA som bremser i miljøpolitikken. Det gjør også Kina, og Russland vil ikke forplikte seg før de andre stormakter gjør det.

Men internasjonal opinion for øvrig er stort sett klar. EUs 27 utenriksministere og deres kolleger fra 16 asiatiske land (ASEM-landene) hadde nylig et møte i Hamburg, der det var enighet om at "klimaendringene er et felles, om enn differensiert ansvar".

EU- og ASEM-landene representerer 3, 5 milliarder mennesker. At en så stor del av jordens befolkning er på kollisjonskurs med USA i miljøspørsmål, er ikke noen bagatell som George W. Bush og hans manipulerende medarbeidere bare kan overse.

George W. Bush og Angela Merkel

George W. Bush og Angela Merkel.

Foto: SAUL LOEB / AFP

Merkel vinner uansett

Merkel er så realistisk at hun ikke venter at amerikanerne skal gi etter i Heiligendamm. Men G 8 blir likevel ikke et nederlag for henne.

For i Tyskland og i Europa vil hun fortsatt bli stående som den aller fremste europeiske miljøpolitiker. Desto mer amerikanerne tråkker i salaten, jo sterkere står Angela Merkel.

Det gir henne politisk kapital som også kan komme til nytte på områder.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt