Mer flomtrøbbel i vente på Balkan

Ekstremt kraftig nedbør de tre siste dagene har ført til den verste flommen på over 120 år på Balkan. 49 mennesker er til nå bekreftet omkommet i flommen som har rammet Bosnia-Hercegovina, Serbia og Kroatia de siste dagene.

Bare i løpet av noen dager har det falt mer nedbør enn det vanligvis gjør på fire måneder.

Myndighetene i Serbia og Bosnia-Hercegovina frykter imidlertid at det er mer flomtrøbbel i vente. Det serbiske hydrometeorologiske instituttet melder at vannstanden i elva Sava kommer til å stige ytterligere i de kommende timene.

Det er også varslet om økte vannstander i elvene Sava og Donau i de kommende dagene, ifølge nyhetsbyrået AFP. Det blir trolig ny flom nord for Serbias hovedstad Beograd når vannstanden i Donau når toppen torsdag.

• Les også: Situasjonen er kritisk i store deler av Serbia og Bosnia

– Sjokkerende og uvirkelig

Dragan Markovic bor i Beograd. Markovic er generalsekretær i Den norske forening i Serbia - et vennskapssamband mellom Norge og Serbia. Markovic forteller at de jobber på spreng med å skaffe mat, medisiner og ly til flomofre flere steder landet.

– Flommen er sjokkerende og uvirkelig. Det vi aldri trodde kunne skje, har rammet oss. Flere byer ligger under vann og det er snakk om store ødeleggelser. Det har kommet så mye vann på så kort tid, at mange ikke rakk å komme seg i trygghet, sier Markovic til NRK.

Han har ikke blitt påvirket av ødeleggelsene, men har flere venner som har fått hjemmene sine ødelagt i andre byer.

Sammenligner situasjonen med blodbadet under krigen

1,6 millioner mennesker er rammet og over 100.000 hjem er ødelagt av vannmassene av den voldsomme flommen på Balkan.

Bosnia-Hercegovinas utenriksminister Zlatko Lagumdzija kaller flomskadene enorme, og sammenligner situasjonen med blodbadet under krigen fra 1992-95, hvor minst 100.000 mennesker mistet livet og flere millioner ble hjemløse.

– Konsekvensene er forferdelige. Under krigen mistet mange mennesker alt. Nå har mange mennesker nok en gang mistet alt de hadde, sier Lagumdzija.

Noen byer og tettsteder er helt avskåret fra omverdenen, og man frykter derfor at dødstallene vil stige når redningsmannskapene når fram.

Jobber med å fylle sandsekker langs Savas bredder

Flere titalls landsbyer og byer er isolert etter at fire store elver, deriblant Donau og Sava, har gått over siden bredder etter langvarig regnvær og forårsaket oversvømmelse og jord- og leirras.

Markovic forteller at flere hundre mennesker jobber med å fylle og plassere ut sandsekker langs Savas bredder. Selv om det er varslet at vannstanden i Sava kan stige til nye høyder tirsdag kveld, frykter ikke Markovic at det vil føre til ødeleggelser i Beograd.

– Bortsett fra de som bor langs elvebredden, tror jeg ikke folk i Beograd vil oppleve noen store farer, sier han og understreker at Beograd ligger over 100 meter over havet der elvene Donau og Sava møtes.

• Les også: Henter døde ut fra vannet

Norge bidrar med over 40 millioner

Myndighetene i Serbia og Bosnia-Hercegovina har bedt om internasjonal bistand. Russland, EU, USA og flere naboland har sendt humanitær hjelp og annen bistand. Også den norske regjeringen kommer de flomrammede landene til unnsetning.

– Regjeringen har satt av 43 millioner kroner til flomkatastrofen i Bosnia-Hercegovina og Serbia. Mine tanker går til alle de som er berørt av denne katastrofen, siteres utenriksminister Børge Brende i regjeringens pressemelding mandag ettermiddag.

33 millioner av bistanden er satt av til gjenoppbygging. De resterende 10 millionene skal gå til å dekke umiddelbare behov i forbindelse med flomkatastrofen.

– Jeg vil rette en stor takk til den norske regjeringen og våre vennskapskommuner Mosjøen, Hemnes, Hattfjelldal og Ørland for rask og god hjelp, sier Markovic til NRK.

Frykter sykdommer på Balkan etter flom

Høye temperaturer, døde husdyr og forurenset vann har i tillegg ført til at man nå frykter at alvorlige sykdommer som tyfus og hepatitt skal ramme befolkningen.

– Vi sloss for våre innbyggeres liv. Nå må vi også slåss for å ivareta deres helse. Rent drikkevann er en absolutt prioritet, sier Zeljko Ler, som leder helsevesenet i Sarajevo.

Bare i Bosnia-Hercegovina er 1 million mennesker, en firedel av landets befolkning, berørt av flommen og har ikke lenger tilgang på rent vann.

Det er mulig å sende bidrag til flomofrene på Balkan, blant annet gjennom organisasjonene Røde Kors og «Nova Nada» (Nytt håp).

Landminer fra balkankrigen har blitt skyldt opp

Flommene har vasket vekk elvebredder og utløst jordras som igjen har gravd opp advarselskilt ved minefelt, og i mange tilfeller eksplosivene selv. Derfor er det stor frykt for at vannmassene tar med seg landminer.

Myndighetene i Bosnia-Hercegovina har i samarbeid med det internasjonale samfunnet i to tiår forsøkt rydde de rundt en million landminene som ble lagt ut i landet under krigen i årene 1992–95.

– Vi er satt flere år tilbake i arbeidet vårt og står overfor den største krisen siden krigen, sier Ahdin Orahovac i det bosniske mineoppryddingssenteret til BBC.

Myndighetene ber folk være forsiktige når de begynner å vaske husene og rydde i hagene sine, og advarer om at gjørmen kan skjule landminer og andre eksplosiver. Før oversvømmelsene begynte å herje antok man at nesten 120.000 miner fremdeles ikke var ryddet – i 9416 forskjellige felt.