Menneskerettsorganisasjon: Iran henrettet over 500 personer i fjor

– Vi ser at antall henrettelser går opp når regimet har behov for å spre frykt, sier Mahmood Amiry-Moghaddam til NRK.

Han er leder for Iran Human Rights. De kjemper for grunnleggende menneskerettigheter i Iran.

Med menneskerettsorganisasjonen Sammen mot dødsstraff står de bak rapporten som viser at antall henrettelser i Iran i 2022 var det høyeste siden 2015.

Minst 582 mennesker ble henrettet i fjor. Det er en økning på 75 prosent fra året før, viser rapporten.

Amnesty International Norge mener at det gjenspeiler den økende undertrykkelsen i landet. Dødsstraff er regimets måte å vise sin makt på, sier Gerald Folkvord. Han er politisk rådgiver:

– Iranske myndigheter holder befolkningen i et jerngrep som blir stadig strammere og mer dødelig.

Flere demonstranter henrettet

Etter at den 22 år gamle Jina Mahsa Amini døde i moralpolitiets varetekt i september i fjor, brøt det ut demonstrasjoner i hele landet.

Fire demonstranter er blitt henrettet på grunn av opptøyene. I tillegg skal minst 547 demonstranter ha blitt drept i gatene, ifølge tall fra IHR.

Internasjonale reaksjoner har gjort det vanskelig for Iran å henrette flere demonstranter, forteller Amiry-Moghaddam.

Isteden har myndighetene trappet opp henrettelser av de som er dømt for andre brudd enn politiske.

– Disse blir billige ofre for Den islamske republikkens henrettelsesmaskin, mener Amiry-Moghaddam.

Han savner et større internasjonalt press for å stanse henrettelser av narkotikaforbrytere.

I 2022 var det ti ganger flere som ble henrettet for narkotikaforbrytelser enn 2020.

– Flere land, inkludert Norge, støtter FN-prosjekter i Iran mot smugling av narkotika. Derfor har de muligheten til å presse Iran når det gjelder å stanse slike henrettelser.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) sier til NRK at Norge har oppfordret Iran gjentatte ganger, særlig det siste halvåret, til umiddelbar stans i henrettelser.

– Det er svært alvorlig at antall henrettelser i Iran har økt de siste årene. Norge tar avstand fra bruk av dødsstraff i enhver sammenheng. Dødsstraff er ikke forenlig med respekten for individets verdighet og prinsippet om human behandling, sier Huitfeldt.

Utviklingen fortsetter

Amnesty ser at utviklingen i antallet henrettelser fortsetter. I løpet av årets to første måneder har de registrert over 90 henrettelser.

De fleste for drap eller narkotikaforbrytelser.

– Mange får dødsdom i svært urettferdige rettssaker, med mangelfull advokatbistand og ofte basert på tilståelser som ble tvunget frem under tortur, sier Gerald Folkvord.

I tillegg viser tallene i rapporten at etniske minoriteter er overrepresentert blant dem som henrettes.

30 prosent av de som har blitt henrettet er balutsjere. De utgjør 2–6 prosent av Irans befolkning.

– Det kan også ha sammenheng med at Balutsjistan er et av områdene der det fortsatt pågår demonstrasjoner, sier Amiry-Moghaddam.

– Dette gjenspeiler undertrykkelsen kurdere og balutsjere er utsatt for, sier Folkvord.

Rapporten viser også at Iran er det landet i verden som henretter flest kvinner og barn.

– Ifølge rapporten henretter Iran flere mindreårige enn noe annet land. Jeg fordømmer på det sterkeste henrettelser av mindreårige. Som IHR-rapporten påpeker, er dette et brudd på FNs konvensjon om barnets rettigheter som også Iran ratifiserte i 1994, sier Huitfeldt.

Irans ambassade i Norge svarer slik:

2022 var et år fullt av mye utvikling og hendelser for Iran og iranere. I andre halvår så vi et enormt antall forsøk fra anti-iranske kretser på å spre urealistiske og misvisende historier om både Irans innenrikspolitiske- og utenrikspolitiske retningslinjer, vi opplevde kontinuerlig politisk innblanding i Irans indre anliggender fra enkelte vestlige land, under påskuddet om å såkalt forsvare menneskerettighetene, basert på en selektiv tilnærming. I det året intensiverte noen vestlige politikere støtten til terrorist- og separatistgrupper. Det var et år der USAs umenneskelige sanksjoner mot det iranske folk fortsatte, men ingen av de såkalte menneskerettsforsvarerne kritiserte USAs antihumane politikk.