Hopp til innhold

Vil at Norge skal hjelpe å avdekke krigsforbrytelser i Ukraina

Stortingsrepresentant Ingvild Thorsvik mener Ukraina trenger hjelp til å etterforske mulige krigsforbrytelser begått av Russland. Hun sier arbeidet haster.

Ingvild Thorsvik i Butsja

Stortingsrepresentant Ingvild Thorsvik, sammen med en delegasjon fra Europarådet, i Irpin utenfor den ukrainske hovedstaden Kyiv.

Foto: Privat

Over 30.000 anmeldelser om vold mot sivile ukrainere har kommet inn til den ukrainske riksadvokaten. Tallet stiger stadig.

Også de som har flyktet fra krigen har opplevd grusomme ting.

Ingvild Thorsvik mener Ukraina nå trenger hjelp med å avdekke mulige krigsforbrytelser.

Hun har nettopp kommet hjem fra en reise til det krigsherjede landet.

– Dette er det vi kaller tidskritisk informasjon, som bør fanges opp nå, sier Thorsvik til NRK.

En rad av ukrainske flyktninger står i kø for å komme inn på et tog på en togstasjon. Det er overskyet og regn i lufta. Noen av dem står med paraplyer, andre med regnjakker. De har kofferter, bagger og poser med eiendeler. De er unge, voksne og gamle. Ei ung jente med langt, brunt hår ser inn i kameraet fra avstand.

Ukrainske flyktninger står i kø for å gå om bord på et tog ved den ungarske grensen.

Foto: CHRISTOPHE ARCHAMBAULT / AFP

Politikeren mener derfor at myndighetene bør koble inn norsk politi, for å avhøre flyktninger som er kommet til Norge.

– Dette materialet kan sendes til Ukraina og brukes i rettsprosessen der.

I Polen startet de nylig med et slikt arbeid.

Sterkt besøk i Butsja og Irpin

Sammen med en delegasjon fra Europarådets parlamentarikerforsamling besøkte Thorsvik forstedene Irpin og Butsja denne uken.

– Det var en brutalitet jeg aldri har sett maken til, sier Ingvild Thorsvik.

Venstre-politikeren er medlem av en arbeidsgruppe under parlamentarikerforsamlingen.

De skal se hva som er mulig å gjøre for å få til et rettslig oppgjør etter det russiske angrepet den 24. februar.

Irpin - ødelagt bygning

Rundt 80 prosent av bygningene i den ukrainske byen Irpin er ødelagt som en følge av krigen.

Foto: Ingvild Thorsvik

– Det var sterkt å høre om tortur, henrettelser og massegraver, der menneskene som ligger der ennå ikke er identifisert, sier Thorsvik.

Kan stanses av Russland

Det viktigste med turen var å se hva Europa kan gjøre for å bidra til en forsvarlig rettslig prosess, for å granske mulige russiske krigsforbrytelser.

– Problemet er at Den internasjonale straffedomstolen ICC har begrenset kapasitet til å kunne gjennomføre en gransking av det enorme antallet saker som nå strømmer inn sier, Ingvild Thorsvik.

Ingvild Thorsvik sitter foran en bokhylle inne på et kontor. Nærfoto. Hun har sort topp, et gullsmykke rundt halsen, mørkt hår festet i en hestehale, og ser rett inn i kameraet med blå øyne. Minen er nøytral med et hint av alvor.

Ingvild Thorsvik (V) er tydelig i sine meninger når hun snakker om de rettslige prosessene som nå pågår i forbindelse med krigen.

Foto: Morten Jentoft

– Dette kan bli stoppet av FNs sikkerhetsråd, der Russland jo har veto, sier Thorsvik.

Om saken granskes, vil Russland og Vladimir Putin defineres som terrorister, som står bak en angrepskrig.

Derfor mener hun at det bør vurderes å opprette et eget Ad-hoc-tribunal som skal jobbe med det som har skjedd i Ukraina.

På den ukrainske riksadvokatens hjemmesider oppdateres daglig tallet som viser hvor mange anmeldelses om overgrep som er kommet inn. Til nå er det kommet over 30.000.

Skjult seksualisert vold

Ingvild Thorsvik er også opptatt av at Ukraina trenger hjelp til å få bedre oversikt over den seksualiserte volden som har skjedd i Ukraina.

Bilde av en protest utenfor den russiske ambassaden i New York. Bildet viser hodene til noen av kvinnene der. Noen av dem har blomsterkranser i gult og blått på hodet og et tørkle bundet rundt munnen, noen har blå og gule streker nedover i ansiktet fra øynene, for å illustrere at de gråter for Ukraina. På plakater står det "Stop warrape", "stans krigsvoldektene" og "Russia Rapes" "Russland voldtar".

Bilde fra en protest mot seksuell vold utenfor det russiske konsulatet i New York, USA.

Foto: KENA BETANCUR / AFP

– Ifølge den ukrainske Riksadvokaten er det så langt bare kommet inn rundt 30 saker som kan defineres som seksualisert vold, sier hun.

– Dette tallet er trolig altfor lavt. Derfor et det viktig at andre land, som har mottatt flyktninger, hjelper til å med å få en bedre oversikt, legger hun til.

Hvem er krigsforbryterne?

Som følge av de mer enn 30.000 anmeldelsene som er kommet, er nå 121 personer mistenkt for krigsforbrytelser.

En av dem er en av de russiske kommandantene under okkupasjonen av Butsja, oberstløytnant Azatbek Omurbekov.

Han er opprinnelige fra Kirgisistan, men har gjort karriere i den russiske hæren. Nå beskyldes han for å stå bak overgrep og drap i nettopp Butsja.

Asatbek Omurbekov

Oberstløytnant Azatbek Omurbekov, til høyre på bildet, i forbindelse med en velsignelse han fikk fra en ortodoks prest i november 2021.

Foto: EAST2WEST

Anklagene fra ukrainske myndigheter har hele veien blitt avvist av russiske myndigheter.

Ukraina har allerede gjennomført flere rettssaker mot russiske soldater. De fleste mener at dette bare er toppen av isfjellet.

Krigen i Ukraina har åpnet opp for spørsmålet om hvorvidt Putin er en krigsforbryter for måten han bedriver krigføring på. Humanitærrettsjurist Helene Walløe i Røde Kors forklarer.

Krigen i Ukraina har åpnet opp for spørsmålet om hvorvidt Putin er en krigsforbryter for måten han bedriver krigføring på. Humanitærrettsjurist Helene Walløe i Røde Kors forklarer.

SISTE NYTT

Siste nytt