Russiske forskere mener de har funnet svaret på Sibirs mystiske kratre

Siden 2013 har minst 17 enorme synkehull dukket opp på tundraen langt nord i Sibir. Nå mener russiske forskere de har funnet svaret på gåten om hvordan kratrene har oppstått.

C17-kratere i Sibir fotografert under de russiske forskernes eksplosjon sist sommer.

C17-krateret i Sibir fotografert under de russiske forskernes ekspedisjon sist sommer.

Foto: Jevgenij Tsjuvilin / Skoltech

Kratrene er over 50 meter i diameter og kan bli 30 meter dype.

Da de først dukket opp på Jamalhalvøya og Gydanhalvøya for åtte år siden, var det ingen som skjønte hva som hadde skjedd.

Til å begynne med var det mange teorier om hvordan hullene oppsto. Alt fra meteoritter og UFO-er til underjordiske gasseksplosjoner ble lansert som forklaringer.

De siste årene har det stadig dukket opp flere hull. Det 17. – og foreløpig siste – ble oppdaget sist sommer og fikk navnet C-17.

Fløy drone ned i hullet

Sist sommer var en gruppe russiske forskere på Jamalhalvøya for å studere det nyeste hullet, skriver CNN.

– Det nye krateret er veldig godt bevart ettersom det ikke var kommet overflatevann ned i krateret da vi studerte det. Det gjorde at vi kunne studere et ferskt krater, sier Jevgenij Tsjuvilin som leder en gruppe forskere fra Moskva.

Forskerne kunne for første gang sende en drone ned i et krater. Igor Bogojavlenskij, som fløy dronen, forteller at han måtte ligge på magen på kanten av det ti etasjers dype hullet for å styre dronen.

– Tre ganger var vi nær ved å miste den, men vi klarte å få data som vi kunne bruke i en 3D-modell, sier Bogojavlenskij.

Midt ute på tundraen ligger synkehullet C-17.

Midt ute på tundraen ligger synkehullet C-17.

Foto: Vasilij Bogojavlenskij

Metan-eksplosjoner

Dronebildene har hjulpet forskerne til å lage 3D-modeller ved hjelp av kunstig intelligens.

Det har gjort at forskerne nå kan bekrefte en tidligere teori, at hullene er et resultat av at underjordiske lommer med metangass.

Det skriver det russiske forskerteamet i en artikkel som nå er publisert i Geosciences.

Forskerne har funnet spor av huler der metangassen har samlet seg mens trykket har økt. Til slutt har trykket blitt så kraftig at det har kommet en eksplosjon der is og andre rester er blitt slynget ut.

Permafrosten tiner

Fortsatt er det ikke klart hvor metangassen har kommet fra. Ifølge forskerne kan den ha kommet fra dypt nede i jorden eller fra områder nærmere overflaten.

Den største bekymringen er om metangassen kommer fra permafrosten i bakken som nå tiner fordi temperaturen stiger i Sibir.

Permafrost er områder som er frosset hele tiden. I det nordlige Sibir kan permafrosten være opptil 1500 meter dyp og inneholde enorme mengder metangass.

Metan er en langt kraftigere klimagass enn CO₂ og kan føre til kraftig global oppvarming om den kommer ut i atmosfæren.

I en artikkel i Nature advares det om at mengden metan i permafrosten kan tilsvare dobbelt så mye som mengden CO₂ som allerede finnes i atmosfæren.

Russiske Gazprom har en rekke gassfelt på Jamal-halvøya.

Russiske Gazprom har en rekke gassfelt på Jamal-halvøya. Et av synkehullene ligger bare tre mil fra et av de store feltene.

Foto: MAXIM SHEMETOV / Reuters

Varmerekord i Sibir

Den globale oppvarmingen har de siste årene slått særlig hardt til i Sibir og andre deler av Arktis.

NRK har tidligere vist hvordan temperaturen på Svalbard har steget kraftig de siste årene.

Sist sommer ble det satt varmerekord i Sibir. I juli nådde temperaturen i Verkhojansk 38 grader.

Fra januar til juni var Sibir – der permafrosten binder opp store mengder metan – fem grader varmere enn normalen.

SISTE NYTT

Siste nytt