Hopp til innhold

Mener klimaendringer vil gjøre vinter-OL farligere for utøverne

Klimaendringene vil føre til at færre og færre steder kan arrangere vinter-OL. Snømangel kan også gjøre det farligere for utøvere å konkurrere i flere idretter.

Redningshelikopter i Wengen

Et redningshelikopter henter en skadet kjører i Wengen i Sveits i år i forbindelse med verdenscuprennet i utfor. Både forskere og utøvere frykter at redningshelikoptrene vil få mer å gjøre fremover.

Foto: Marco BERTORELLO / AFP

CO₂ i atmosfæren
420.2 ppm
1,5-gradersmålet
+1.02°C
Les mer  om klima

300 snøkanoner går nå døgnet rundt for å skaffe nok snø til vinter-OL i Beijing.

Årets OL blir det første som utelukkende baserer seg på kunstsnø.

Selv om forholdene er spesielle rundt årets OL, er mangelen på snø og vinter noe som kommer til å bli et stadig større problem for arrangører av vinter-OL.

En stadig varmere verden

I «Glatte bakker: Hvordan klimaendringer truer vinter-OL» ser Sports Ecology Group på flere forhold rundt snømangel.

En av konklusjonene er at lite snø og bruk av kunstsnø gjør det farligere for utøverne.

I alpint, snøbrett og fristil var antall skader i de tre siste OL 55 prosent høyere enn under tidligere OL. Rapporten trekker frem flere grunner til økningen:

  • Kunstsnø kan føre til glattere forhold og dermed høyere fart.
  • Kunstsnø gir en hardere overflate, hvilket øker faren for skader ved fall.
  • Løyper med for lite snø der stein og grener kan komme frem og føre til fall og skader.
  • Snømangel gjør at man bruker hard is i enkelte sammenhenger, for eksempel i halfpipe i snøbrett.

Den britiske fristilkjøreren Laura Donaldson deltok i 2002-OL i Salt Lake City. Hun driver en idrett der utøverne flyr mange meter over bakken.

– Hvis superpiper i fristil er laget av kunstsnø under dårlige forhold, blir sidene og bunnen av pipen til hard is. Det er farlig for utøverne og noen av dem har dødd. sier Donaldson.

Hun får følge av snøbrettkjøreren Zoë Gillings-Brier, som har deltatt i fire OL for Storbritannia.

Gillings-Brier sier det enkelt. – Kunstsnø tilgir ikke så mye om du faller.

Et eksempel på faren ved dårlige forhold kom under v-cuprennet i slalåm i Zagreb tidligere i januar.

Varme og snømangel førte til at rennet ble avlyst etter 19 løpere. Da hadde allerede franske Victor Muffat-Jeandet falt og skadet ankelen.

– Verdens beste atleter, som har viet livene sine til sport, fortjener at OL arrangeres på steder med trygge og rettferdige forhold, sier Siyao Ma ved University of Arkansas.

Utøvere og trenere er heller ikke særlig forhåpningsfulle til vinteridrettenes fremtid.

89 prosent sier i undersøkelsen at endrede værforhold påvirker konkurranseforholdene i dag. Hele 94 prosent tror at klimaendringer vil påvirke utviklingen innen idrettene de utøver.

Franske Victor Muffat-Jeandet i slalåmrennet i Zagreb 6. januar der han kjørte ut og skadet seg under dårlige snøforhold.

Franske Victor Muffat-Jeandet i slalåmrennet i Zagreb 6. januar der han kjørte ut og skadet seg under dårlige snøforhold.

Foto: DAMIR SENCAR / AFP

Færre byer kan arrangere vinter-OL

Både Sports Ecology Group og forskere ledet fra Waterloo-universitetet i Canada har sett på hva klimaendringer har å se for hvor OL kan arrangeres.

Et av funnene er at det er blitt stadig varmere i byene som arrangerer vinter-OL:

  • I 1920- til 1950-årene var gjennomsnitts-temperaturen i OL-byene i februar var minus 0,4 grader.
  • I 1960- til 1990-årene var gjennomsnitts-temperaturen i OL-byene i februar var pluss 3,1 grader.
  • For byene som har arrangert OL på 2000-tallet (inkludert Beijing) er gjennomsnittet oppe i 6,3 grader.

Problemet er ikke bare at det blir flere steder som får mer regn og stadig mindre natursnø. Også kunstsnø er vanskelig etter som det kreves rundt 2 minusgrader for produksjon.

Temperatur i verden siden 1880 sammenlignet med snittet i perioden 1991-2020
Kilde:
Gå til NRKs Klimastatus

Dette er fordi alle årene nå sammenlignes med en ny normal, det vil si gjennomsnittet av vær i 30-årsperioden 1991-2020. Disse 30 årene har vært uvanlig varme. De fleste andre år blir derfor kaldere enn normalt.

Inntil nylig brukte forskerne en normalperiode som gikk fra 1961-1990. I disse årene var det relativt kaldt. Det begynner å bli en god stund siden 1960-tallet og den nye normalen gjør at vi kan sammenlignet været med klimaet (normalen) som folk faktisk opplever i dag.

Normal-perioden blir bestemt av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO), og brukes i alle land. På den måten kan vi sammenligne været i Norge med andre land og vi kan måle endringer over hele kloden.

Dette tallet er resultat av et komplisert regnestykke.

Det gjøres målinger med termometre både på land og på havoverflaten (på havet er termometrene festet til bøyer). Noen steder står termometrene tett, ander steder er det langt mellom dem. Ved hjelp av statistisk metode klarer forskerne å gi målingene ulik vekt, slik at alle områder får like stor betydning:

Dataene som brukes i denne grafen kommer fra amerikanske NOAA. De har delt kloden inn i ruter på 5° x 5° og regner ut én temperatur for hver rute. Da kan de igjen regne seg frem til et globalt tall, for hver måned eller for hvert år. De kan også lage tall for temperaturen bare over havet eller bare over land, eller for den nordlige og sørlige halvkule. Rutene på polene er mindre enn langs ekvator på grunn av klodens krumming. Dette tar forskerne også hensyn til i regnestykket sitt.

Andre, som for eksempel NASA eller Hadley Centre, regner på litt andre måter enn NOAA. Derfor er det gjerne små forskjeller på de ulike datasettene. Trenden de viser er uansett den samme: Siden 1880 har verden blitt varmere.

Én av 21 OL-byer

Begge forskergruppene har prøvd å se på hvilke byer som vil kunne arrangere OL videre i dette århundret.

De har sett på de 21 byene som har arrangert vinter-OL (tre byer har arrangert OL to ganger) og vurdert hvordan utviklingen blir.

Waterloo-universitetet har kommet frem til at bare japanske Sapporo (OL i 1972) vil være i stand til å arrangere OL i år 2100.

– Klimaendringene forandrer geografien rundt vinter-OL. De vil dessverre ta fra oss vertskapsbyer som er kjent for vintersport, sier Robert Steiger fra Innsbruck-universitetet i Østerrike.

Ifølge The Guardian er scenarioet basert på at CO₂-utslippene fortsetter ut fra dagens løfter om utslippskutt. Klarer verden å oppnå målene i Parisavtalen er situasjonen noe bedre, men fortsatt vil bare 9 av 21 OL-byer kunne arrangere lekene i 2080.

Den andre rapporten er mer forsiktig i sine konklusjoner og ser på forskjellige scenarioer for oppvarming fremover.

Konklusjonen er at selv om verden klarer å oppnå klimamålene vil kjente OL-byer som Grenoble, St. Moritz, Sotsji, Vancouver og Squaw Valley ikke kunne arrangere OL på 2050-tallet.

Også Oslo utelukkes som arrangør på 2050-tallet, mens Lillehammer får bedre skussmål. Når man kommer frem til 2080 er rapporten mer skeptisk til om «verdens beste vinterleker» fra 1994 kan gjenskapes.

For Paralympics er situasjonen enda verre, skriver Sports Ecology Group. De arrangeres vanligvis i mars, etter vinter-OL i februar. Mars er en måned som i årene fremover kommer til å bli enda varmere og mer ustabil.

SISTE NYTT

Siste nytt