Mener Guyana får for mye regnskogpenger

– Prosjektet har blitt som en månelanding nummer to for regjeringen, sier fagekspert, som mener det ligger mye prestisje i det.

Regnskog

Norge satser i alt 15 milliarder kroner på å være med og redde regnskogen.

Foto: Scanpix/AFP

Guyana er et land med 750.000 innbyggere som har hatt små problemer med avskoging. Likevel har Norge, dersom Guyana oppfyller noen bestemte krav, tenkt å gi 1,5 milliarder kroner for å hindre avskoging.

– Det er mye prestisje i dette prosjektet, det har blitt som en månelanding nummer to, sier professor Arild Angelsen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås.

225 millioner i bonus

Natt til fredag ble det klart at Norge betaler Guyana nye 225 millioner kroner som bonus fordi de har unngått avskoging. Dette kommer i tillegg til fjorårets bidrag på 180 millioner kroner.

Det var på det mye omtalte klimatoppmøtet på Bali i 2007 at Erik Solheim fortalte om det norske skoginitiativet.

I alt 15 milliarder kroner skulle gis til fattige land mot at de lot regnskogen stå.

Mye av pengene går til de to største avskogingslandene, Brasil og Indonesia, mens lille Guyana altså får ti prosent av de norske skogkronene.

Kritikere til avtalen peker på at Guyana i utgangspunktet ikke har hatt noe problem med avskoging, men at den veltalende og kunnskapsrike guyanske presidenten Bharrat Jagdeo imponerte nordmennene til å hoste opp i overkant store midler.

– Det er litt ute av proporsjoner det de får, mener professor Arild Angelsen, som er en av landets fremste eksperter på feltet.

Skepsis til resultatordning

Han stiller seg også kritisk til at avtalen mellom Norge og Guyana er resultatbasert, der det er bestemt en slags avskogingsrate.

Det betyr at jo lavere avskogingen, dess mer penger får det latin-Amerikanske landet utbetalt.

– Jeg er skeptisk til en slik ordning rett og slett fordi det er så vanskelig å måle resultatene, sier Angelsen.

Han mener Norge i stedet burde inngått samme avtale som de har gjort med Indonesia, der de får ren støtte i starten, og det ikke blir stilt krav om resultat før senere.

Som et svar på dette pekes det fra Miljøverndepartementet på at en del av avtalen går ut på at Guyana skal etablere et system for å måle og overvåke avskogingen.

Den har foreløpig vist at Guyanas avskoging er betydelig lavere enn tidligere antatt.

Den nye avtalen som ble inngått torsdag kveld, har derfor som krav at dersom avskogingen i løpet av et år overstiger 0,1 prosent vil den norske støtten bli kuttet for dette året.

– Gjennom dette partnerskapet kan vi vise at økonomisk utvikling og kampen mot klimaendringer kan kombineres, sier miljøvernminister Erik Solheim.

– Det vil bli krevende for Guyana å holde avskogingen på dagens lave nivå, men gjennom samarbeidet vil vi bidra til å gjøre det mulig, sier Solheim.

Avskogingen har økt

Regnskogfondet støtter klimasamarbeidet mellom Norge og Guyana, men kommer på sin nettside også med klare bekymringer i forhold til avtalen.

De peker blant annet på at avskogingen i Guyana har tredoblet seg etter at avtalen mellom de to landene ble inngått, fra 0,02 prosent i perioden 1990 til 2009, til 0,06 prosent fra oktober 2009 til oktober 2010.

Regnskogfondet understreker også at det er stor forskjell på retorikk og praksis i Guyanas politikk, og at takhøyden for kritiske røster er svært lav. Regjeringen i Guyana får også kritikk for måten de har behandlet urfolket sine rettigheter

Miljøvernminister Erik Solheim er derimot svært godt tilfreds med avtalen. Han peker på at de med dette ikke bare er med og hindrer avskoging, men samtidig bidrar til økonomisk utvikling i et fattig land i Latin-Amerika.

Jens Stoltenberg og Bharrat Jagdeo

Jens Stoltenberg og Guyanas president Bharrat Jagdeo møttes på et klimamøte i desember.

Foto: JUAN BARRETO / Afp

SISTE NYTT

Siste nytt