Klokka 12.30 mandag setter Tyrkias statsminister Ahmet Davutoglu seg ned med sine europeiske kolleger i Brussel. De skal forsøke å komme fram til helt konkrete tiltak i møte med den akutte flyktningsituasjonen i Europa.
På grensa mellom Hellas og Makedonia er det nå 14.000 migranter og flyktninger som ikke kommer seg noen vei.
– Jeg er moderat optimist, sa Nederlands statsminister Mark Rutte til Reuters før møtet.
Men det er ikke Mark Rutte og de andre EU-lederne som sitter med mest makt i flyktningsamtalene, mener Gunnar Ekeløve-Slydal, assisterende generalsekretær i Helsingforskomiteen.
Det er Tyrkia:
– På grunn av den interne splittelsen i EU, må EU nå henvende seg til Tyrkia, sier Ekeløve-Slydal.
– Forbigås i stillhet
Det EU-lederne vil gjøre, er å prøve å overtale Tyrkia til å bremse antall flyktninger over Egeerhavet og videre til europeiske land. De vil også presse Tyrkia til å ta tilbake tusener av migranter som ikke vil få asylsøknaden sin godtatt.
Ekeløve-Slydal mener EU er så opptatt av å få i havn en avtale at de vil lukke øynene for menneskerettighetsbrudd i lang tid fremover.
Eksemplene på at situasjonen i Tyrkia har gått fra vondt til verre de siste to årene er flere:
- En rekke menneskerettighetsbrudd
- Myndighetene tar kontroll over medier
- Økt sensur og innstramming av ytringsfriheten
- Sivile mister livet i kampene mellom regjeringsstyrker og PKK
- Dommere blitt sparket og nedgradert - politisering av domstolene
- Amnesty: – Tyrkia driver kollektiv avstraffelse av kurdere
– Tyrkia går i autoritær retning, men europeiske toppolitikere forbigår i stillhet det som er i ferd med å skje, sier Ekeløve-Slydal.
Staten tok kontroll over avisa
I helgen tok myndighetene kontroll over Zaman, den største opposisjonsavisa i landet, som knyttes til president Erdogans erkefiende, den islamske predikanten Fethullah Gulen. I flere år har det vært økt press og trusler mot journalister og fri presse.
Helsingforskomiteen er ikke de eneste som er kritiske. Opposisjonen i Tyrkia og flere internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner kritiserer EU for å tone ned kravene om menneskerettigheter - for å sikre seg et samarbeidsvillig Tyrkia.
- Les også:
Tyrkere kan få reise passfritt til Europa
Allerede i november ble EU og Tyrkia enige om en avtale som skulle stagge den massive mengden mennesker som går om bord i gummibåter for å dra til Europa: Tre milliarder euro fra EU i bytte mot at Tyrkia strammet inn.
Men fortsatt kommer rundt 2000 migranter og flyktninger til Hellas hver dag.
Nå har EU flere gulrøtter klare for å få Tyrkia med på en ny avtale: én er muligheten for at tyrkere skal kunne reise passfritt til Europa, en annen er en åpning for at Tyrkia skal få forhandle om EU-medlemskap.
– Det er bra at EU vil gjøre det bedre for flyktningene. Men det må ikke gå på bekostning av kritikk mot menneskerettighetssituasjonen i Tyrkia, sier Ekeløve-Slydal.
- Les også: