Gore og Bush møttes til sammen tre ganger til debatt i valgkampen i år 2000, og hver av debattene førte til at Bush økte oppslutningen på meningsmålingene.
Det skriver den velrenommerte forfatteren Jean Edward Smith i sin biografi om George W. Bush, «Bush», som kom ut i sommer.
Smith viser hvordan Bush gjennom tre debatter i løpet av to uker snudde meningsmålingen fra å ligge elleve prosentpoeng bak Gore, til en ledelse på ti prosentpoeng.
Gore tapte for eget grep
Den første debatten ble holdt i Boston 3. oktober 2000, og på forhånd var det ventet at Gore ville vinne debatten.
Han hadde langt større erfaring med debatter, og Bush var blant mange – særlig blant journalister – regnet som mindre intelligent enn Gore.
Gore fremsto som arrogant og nedlatende overfor Bush. Flere ganger under debatten sukket han høyt eller rullet med øynene mens Bush snakket.
Oppførselen til Gore fikk kommentatoren Frank Bruni til å skrive i New York Times at «Gore vant debatten for Bush».
Meningsmålingene etter debatten viste at publikum var enige i vurderingen; Bush, som før debatten hadde ligget elleve prosentpoeng bak Gore, lå i etterkant likt med motstanderen.
De to neste debattene forsterket tendensen. Etter den andre debatten 11. oktober gikk Bush opp i en ledelse på fem prosentpoeng.
Etter en ny svak opptreden av Gore i den tredje debatten 17. oktober, var ledelsen til Bush helt oppe i ti prosentpoeng.
Før valgdagen skrumpet ledelsen til Bush inn, ikke minst etter at det ble avslørt at han hadde blitt tatt for fyllekjøring i sin ungdom, men Smith skriver at det var debattene som førte til at Bush slo favoritten Gore i valget.
Venter seerrekord
Den første av debattene i år 2000 ble sett av 46,5 millioner amerikanere, mens de to siste hadde henholdsvis 28,5 og 37,5 millioner seere.
Nå venter ekspertene at over 100 millioner amerikanerne kan komme til å se på nattens debatt mellom Clinton og Trump. Dermed står rekorden fra debatten mellom Jimmy Carter og Ronald Reagan i 1980 for fall.
Som i 2000 står kampen mellom en demokratisk kandidat som har mye politisk erfaring og som kritiseres for mangel av karisma, og en republikansk kandidat med lite fartstid i politikken som regnes som uforutsigbar.
– Det er ingen tvil om at lista ligger lavere for Trump. Han trenger ikke å briljere, han må bare passe på å ikke være for bombastisk, sier den tidligere republikanske strategen Dan Schnur til Reuters.
Clintons stab prøver på sin side å heve forventningene, og har bedt ordstyrer Lester Holt om å gripe inn dersom Trump kommer med usannheter.
– Å komme seg gjennom en debatt med vanlig oppførsel uten å gå av hengslene bør ikke være standarden, sier Clintons kommunikasjonssjef Jennifer Palmieri.
Reuters viser mandag til en meningsmåling utført av Ipsos der halvparten av velgerne sier at de bruke debatten til å bestemme seg for hvem de skal stemme på. 61 prosent sier de ikke er interessert i den personlige konflikten mellom Clinton og Trump.
Tidligere meningsmålinger har vist at de to presidentkandidatene er de minst likte kandidatene i moderne tid.