Regjeringen innførte unntakstilstand for å stanse kaoset.
Argentina lenge vært sett på som en tikkende gjeldsbombe, og misnøyen med regjeringens innsparingspolitikk har bare økt i løpet av de snart fire årene med økonomiske nedgangstider.
Arbeidsledigheten nærmer seg 20%, offentlig ansatte har fått kuttet sine lønninger – sannsynligvis ikke for siste gang – og denne måneden fikk landets pensjonister sin månedlige utbetaling forsinket.
Regjeringens problem er at den ikke greier å betale renter og avdrag på Argentinas gigantiske utenlandsgjeld. Landet skylder 132 milliarder dollar, eller nesten 1200 milliarder norske kroner, og har de siste årene strammet livreima hardere og hardere, i den ene sparepakken etter den andre.
Må betale
Frustrasjonen dette har skapt i befolkningen, kureres ikke av en unntakstilstand med portforbud og tåregass. Mer enn noen gang siden den økonomiske nedgangen tok til, lyder kravene om presidentens avgang.
Folk tømte butikkhyllene uten at politiet greide å stanse dem.
Skal president de la Rua beholde jobben og unngå nye, voldsomme opptøyer, må han ikke gi folkets frustrasjon mer næring. Problemet hans er at for å tilfredsstille de utenlandske kreditorene, må han finne noe å betale med. I et land der statens skatteinntekter bare synker, er det bare gjennom kutt i offentlige budsjetter man kan hente mer penger.
Nye lån fra Det internasjonale pengefondet (IMF) er ikke aktuelt uten omfattende økonomiske tiltak fra regjeringen.
Disse tiltakene vil høyst sannsynlig bli lite populære. Et av alternativene som er satt frem, er å devaluere den argentinske pesoen, som i dag er bundet til amerikanske dollar i forholdet én til én. En annen mulighet er å innføre dollaren som eneste myntenhet i landet. Hvis pesoen devalueres, det vil si at vekslingskursen skrives ned, vil argentinske varer bli billigere i utlandet, slik at eksporten øker.
Ulempen er at de mange argentinere som har lån i amerikanske dollar, plutselig trenger mange flere pesos for å betjene sin gjeld. Dette vil også bli et problem når statsgjelden skal betales.
Sint middelklasse
De fattige menneskene som plyndret supermarkeder på onsdag, har neppe verken gjeld eller bankinnskudd i dollar. Men det er ikke bare de fattige som nå slipper ut sitt raseri. I den store middelklassen ser folk at de ikke lenger har råd til ting de tidligere tok for gitt, som en middag på restaurant eller privatskole for barna. Nå er de i ferd med å bli fattige. Reallønnen i Argentina har stupt i takt med resten av økonomien.
President Fernando de la Rua har allerede kastet sitt beste kort, mirakelmannen Domingo Cavallo. Forventningene var store da Cavallo ble hentet inn som finansminister for ni måneder siden, men i dag finnes det ikke lenger noe håp om en reprise av hans økonomiske redningsaksjon for ti år siden.
Etter to dager med plyndring og opptøyer har Cavallo gått av.
Spekulasjonene om hans arvtaker begynte nesten før han var ute, og en av favorittene til å ta den utakknemlige jobben, er en høytstående regjeringsrådgiver som sies å ha respekt i internasjonale finansmarkeder og et godt forhold til opposisjonen.
Null tillit
Men uansett hvem han kjenner og hvilken faglig respekt han har, er det en nær uoverkommelig oppgave å skulle gjenopprette folkets tillit til regjeringen, og troen på at myndighetene kan få landet opp av gjørma det har satt seg i. Når ikke supermann Cavallo greide det, hvorfor skal nestemann lykkes bedre?
Presidenten kan ikke gjøre alle til lags. Uansett hva han velger å gjøre, vil han møte motstand fra befolkningen, fra opposisjonen og fra de internasjonale kreditorene.
Foreløpig er en 30-dagers unntakstilstand det synligste beviset på handling, men dette umiddelbare tiltaket for å gjenopprette ro og orden i gatene, gjenoppretter neppe noe særlig annet.
Militærkuppenes dager ser ut til å være over i Latin-Amerika, men om den sosiale uroen og den økonomiske knipa fortsetter, er det ingen som vet hva utveien vil bli. For president Fernando de la Rua finnes ingen. Han sitter mellom barken og veden.