Demokratiforkjemper løslatt i Hongkong mot kausjon

Ett døgn etter at Jimmy Lai ble arrestert og siktet for «samarbeid med fremmede makter» etter de nye sikkerhetslovene Kina har innført, ble han løslatt mot kausjon.

Jimmy Lai forlater politstasjonen

Her forlater Jimmy Lai politistasjonen hvor han satt i varetekt. Det er foreløpig ukjent om siktelsen mot demokratiforkjemperen og eieren av avisa Apple Daily er endret.

Foto: LAM YIK

Ifølge nyhesbyrået AFP ble aviseieren møtt med støttende tilrop fra tilhengere utenfor politistasjonen da han ble sluppet fri onsdag, lokal tid i Hongkong.

I 30 år har aviseieren og forretningsmannen Jimmy Lai (71) åpent kritisert Kina og kommunistledelsen.

I tillegg til Lai ble to av hans sønner og flere av avisas ledere pågrepet. Mediehuset ble deretter gjennomsøkt av minst hundre politibetjenter, skriver AP.

Hong Kong police raid Apple Daily office in Hong Kong

En politimann undersøker en av kontorplassene i Apple Daily. Bildet er tatt av en av de ansatte i avisa.

Foto: APPLE DAILY / Reuters

Lai eier tabloidavisen Apple Daily og mediekonsernet Next Media. Lai har vært en skarp kritiker av Kinas autoritære styre.

Avisa Apple Daily viser videoer og billedserier fra arrestasjonen.

Savner selvstendig kritikk fra Norge

– Det er ikke overraskende, sier SVs stortingsrepresentant Petter Eide, som ved flere anledninger har protestert mot Kinas brudd på menneskerettighetene.

Eide frykter at Hongkong gradvis får like dårlige menneskerettigheter som resten av Kina, at det blir ilagt dødsstraffer, at fanger blir torturert og at flere kritikere av regimet blir satt i fengsel eller internert.

– Kina har begynt jakten på frie medier i Hongkong, sier Eide.

Petter Eide (SV) og Guri Melby (V) utenfor Stortinget

Petter Eide (SV) og Guri Melby (V) utenfor Stortinget 15. mai i fjor under en protest mot menneskerettighetsbrudd i Kina.

Foto: Peter Svaar / NRK

– Det eneste som kan hindre dette er massive internasjonale reaksjoner fra demokratiske land, sier Eide.

Norge er et av de land som har kritisert den nye sikkerhetsloven sammen med 26 andre land. Eide mener Norge ikke risikerer noe ved å gjøre det.

– Norge burde stått fram med en mer selvstendig stemme, sier Eide til NRK.

Eide sier Storbritannia er det land som har kommet med den tydeligste kritikken av Kinas behandling av Hongkong. Han mener kritikken fra USA mot Kina er av en annen type:

– Fra USA handler protestene mot Kina mer om proteksjonisme og nasjonalisme enn om å forsvare menneskerettighetene, sier Eide.

NRK forklarer

Hva er sikkerhetsloven i Hongkong?

Loven skal styrke den nasjonale sikkerheten og sørge for ro og orden, hevder myndighetene. Mange mener den i stedet undergraver byens friheter og gjør Hongkong lik Kina.

Hvorfor er loven så kontroversiell?

Motstandere av loven mener det vil bli vanskeligere å si og mene hva du vil.

 

Det blir vanskeligere å protestere mot myndighetene og ha kontakt med utenlandske organisasjoner.

 

Sikkerhetsloven åpner for at kinesiske sikkerhetsagenter kan operere i Hongkong.

 

Et nytt sikkerhetsbyrå styrt fra Kina er dessuten etablert.

 

Byrået har overtatt ansvaret for saker som gjelder den nasjonale sikkerheten fra Hongkongs domstoler og bestemmer selv hvilke saker det er. 

 

Alt dette bekymrer mange i Hongkong.

 

Hva sier sikkerhetsloven?

Loven skal forebygge og straffe fire kategorier lovbrudd:

  • undergravende virksomhet
  • løsrivelsesvirksomhet
  • terrorisme
  • forbund med fremmed makt med hensikt å undergrave den nasjonale sikkerheten

 

Sikkerhetsloven har forrang foran Hongkongs egne lover. 

 

Maksimumsstraffen er fengsel på livstid.

 

Den foreslåtte normalstraffen for mindre lovbrudd er opp til tre år. 

Henger protestene mot loven sammen med protestene i fjor?

Protestene i fjor handlet om en utleveringslov.

 

Loven ville gjøre det mulig å utlevere personer som var mistenkt for kriminelle handlinger fra Hongkong til Kina. 

 

Mange stolte ikke på at dette bare ville gjelde alvorlige forbrytelser, men at de som var kritiske til kommunistpartiet i Kina også ville bli utlevert.

 

Lovforslaget ble til slutt trukket tilbake etter store demonstrasjoner.

Har det vært foreslått lignende lover før?

Det står i Hongkongs grunnlov fra 1997 at man skal ha en nasjonal sikkerhetslov.

 

I 2003 forsøkte den lokale regjeringen å innføre en slik lov, etter press fra ledelsen i Beijing. 

 

Svært mange mente sikkerhetsloven ville begrense innbyggernes rettigheter for mye. 

 

Etter store protester ble loven trukket tilbake og siden ikke forsøkt innført - før Kina overstyrte Hongkongs politikere.

Hvorfor foreslår Kina loven?

Kina ønsker mest mulig kontroll over Hongkong og har sett med uro på demonstrasjonene og kravene om selvstendighet. 

 

I september skulle det være valg på den lovgivende forsamlingen i Hongkong.

 

Valget er nå utsatt til neste år. 

 

Ved lokalvalget i fjor høst vant de som ønsker mer demokrati alle valgkretser utenom én.

 

Selv om valgsystemet er slik at demokratibevegelsen neppe ville klare dette i valget på den lovgivende forsamlingen, var målet flertall.

 

Mange av demokratibevegelsens kandidater ble nektet å stille i valget, inkludert nåværende representanter.

 

Hva frykter folk i Hongkong å miste?

Hongkong var britisk koloni i over 150 år.

 

Ved tilbakeføringen til Kina i 1997, var avtalen at byen skulle beholde sine egne grenser, sitt vestlige økonomiske system med egen valuta og sitt eget rettsvesen med uavhengige domstoler. 

 

Innbyggerne har hatt ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og pressefrihet.

 

Mye av dette frykter mange i Hongkong å miste hvis Kina får et sterkere grep om byen.  

Kan risikere hard dom

En kilde i politiet i Hongkong sier til AFP at Lai ble pågrepet og siktet for å ha konspirert med utenlandske makter. Dette er en av de nye straffbare handlingene i sikkerhetsloven sentralmyndighetene i Kina innførte i Hongkong i juni.

Strafferammen for dette er fra tre til ti års fengsel. Men dommen kan skjerpes til livsvarig fengsel dersom «konspirasjonen» blir vurdert som spesielt alvorlig.

Lai er også siktet for bedrageri.

Det var et stort antall politifolk som deltok i aksjonen for å arrestere Lai.

Det var et stort antall politifolk som deltok i aksjonen for å arrestere Lai og gjennomføre en omfattende razzia i lokalene til hans avis.

Foto: Vincent Yu

Ifølge den statlige kinesiske avisa The Global Times kan medieeieren risikere en streng straff.

Kalles «forræder»

Lai har besøkt Washington D.C. flere ganger i det siste for å samle støtte til demokratibevegelsen i Hongkong. Han har møtt flere høytstående tjenestemenn, blant dem USAs utenriksminister Mike Pompeo.

Jimmy Lai

Hongkong dør under de nye sikkerhetslovene sa Lai i et intervju i begynnelsen av juli.

Foto: Vincent Yu / AP

Det har fått ledelsen i Beijing til å kalle ham en «forræder», skriver Reuters.

Lai har også tidligere blitt arrestert. I februar ble han tiltalt for ulovlig forsamling og trusler. Da ble han senere løslatt mot kausjon. Ifølge kinesiske medier er Lai en av fire i det de kaller «firerbanden», som skal ha ledet protestene i Hongkong mot Kina.

Hongkong-politiet skriver på sin offisielle Twitter-konto at til sammen sju personer i alderen 39 til 72 år er arrestert. Alle er siktet for å ha samarbeidet med fremmede makter.

Lai er den mest kjente av de personene som er blitt arrestert siden Kina innførte nye sikkerhetslover for Hongkong. Jimmy Lai har også britisk statsborgerskap.

– Vil fjerne medier

Politikeren Eddie Chu-hoi Dick sier til AP at han tror Kinas kommunistparti ønsker å stenge avisa Apple Daily. Han mener arrestasjonen er et ledd i en aksjon for gradvis å fjerne kritiske medier fra Hongkong.

Eddie Chu-hoi Dick

Opposisjonspolitikeren Eddie Chu-hoi Dick mener at arrestasjonen av Lai er et ledd i Kinas strategi for å fjerne kritiske medier i Hongkong.

Foto: ANTHONY WALLACE

Chou-hoi Dick ble valgt inn i lokalforsamlingen i Hongkong i 2016.,

Selv ble han i forrige uke tiltalt for å ha deltatt på en minnemarkering i Hongkong for massakren på Den himmelske freds plass i Beijing 4. juni 1989.

I forrige uke ble valgene i Hongkong i september utsatt ett år. Den offisielle begrunnelsen er koronapandemien, mens mange opposisjonelle i Hongkong ser det i sammenheng med at Kina vil stramme sitt grep om byen.

Flere land har oppfordret Kina til å holde valgene så snart som mulig,

Storbritannia tilbakeførte Hongkong til Kina i 1997. En avtale fra den gang skulle sikre den tidligere kolonien selvstyre i 50 år. Hongkong skulle beholde sitt økonomiske og sosiale system under prinsippet «ett land – to systemer».

Opposisjonelle i byen mener dette undergraves av ledelsen i Beijing nå.

Artikler om demokratiforkjemperne i Hongkong

SISTE NYTT

Siste nytt