Medieverden tiet om kidnappingen

Samtlige større norske medier var informert og sa seg villig til å la være å offentliggjøre noe om gisselsituasjonen, det samme gjorde de store internasjonale nyhetsbyråene, TV-selskapene og det internasjonale pressekorpset i Afghanistans hovedstad Kabul.

• Les: Media-blackout over Norge

UD kontaktet pressen

– Da vi fikk meldingen om kidnappingen, forsto vi raskt at dette kunne bli en veldig komplisert sak hvis det ble stor offentlig oppmerksomhet omkring saken. Vi tok derfor umiddelbart kontakt med pressen, forklarte situasjonen og anmodet om at de ikke publiserte noe om denne saken, sier underdirektør i UD, Ragnhild Imerslund.

– Det forsto pressen, og de respekterte vår anmodning. Det er vi veldig takknemlige for i dag, og vi tror også at det har bidratt til å få til en rask løsning.

I dag ble det kjent at den norske frilansjournalisten Pål Refsdal (46) var blitt løslatt i går kveld etter å ha blitt holdt som gissel i Afghanistan i en uke.

• Les: Fanget nordmann løslatt i Afghanistan
• Les: Refsdals familie lettet
• Les: Vil ikke kommentere løsepenger

Refsdal ble tatt til fange i den afghanske Kunar-provinsen, et av landets farligste områder.

• Les: Fanget blant Afghanistans mest brutale menn
• Les: - Refsdal har det bra

Gelius: Hensynet til liv og helse foran

NRK er blant mediene som har kjent til saken i nesten en uke, men valgte ikke å publisere noe om den.

– Det er alltid et dilemma når myndighetene ber om at en nyhetshendelse ikke skal omtales. Men i dette tilfellet var det overskyggende at omtale kunne sette liv og helse i fare, sier nyhetsredaktør i NRK, Jon Gelius.

– Både myndighetene og Refsdals familie var opptatt av at et ytterligere press på saken, ville kunne sette livet hans i fare. Det må vi ta hensyn til. I tillegg la alle andre norske medier seg på samme linje.

Gelius har selv vært i løpende kontakt med UD siden gisselsituasjonen ble kjent.

– Det har vært en åpen dialog mellom UD og norske medier. Jeg ga ikke noe langvarig løfte om ikke å omtale saken, men vi vurderte dette selvstendig fra time til time og gjorde journalistisk arbeid som gjorde at vi var forberedt det tidspunktet vi skulle publisere saken, sier Gelius.

– Kan være avgjørende for gisselets liv

Det har vært en klar utvikling i vestlig presse ikke å skrive om gisseltakinger i Afghanistan, en utvikling som skjedde også i Irak.

Kommandørkaptein ved Forsvarets stabsskole, Ola Bøe-Hansen, sier at pressedekningen av en slik gisselsituasjon, eller snarere fraværet av dekning, kan være helt avgjørende for gisselets skjebne.

– Sannsynligheten for å overleve som gissel, kan være liten, avhengig av om man er vestlig eller lokal. Vestlige gisler har tradisjonelt større «verdi», sier Bøe-Hansen til nrk.no.

Han trekker frem kidnappingen av den kanadiske journalisten Melissa Fung i oktober i fjor, som et typisk eksempel på hvilken betydning manglende pressedekning kan ha.

– Hun ble kidnappet i Afghanistan, men da gisseltakerne ikke fikk noen respons ved at ingen medier skrev om saken, hadde hun ingen interesse for dem. Så hun ble satt fri - i live, sier Bøe-Hansen.

– Gisselets verdi stiger i takt med presseomtalen

Årsaken er at ved mye presseomtale, spesielt i vestlig presse, stiger gisselets verdi.

– Gisseltakerne vil da kunne skjerpe kravene og øke presset på motparten for å få kravene gjennom, sier Bøe-Hansen.

Til tross for at Taliban ofte er raske med å ta ansvar for gisselsituasjoner, er det langt fra alltid det er dem som i realiteten står bak gisseltakingen.

– Det kan være lokale kjeltringer, eller personer tilhørende andre grupperinger, som tar personer til fange og så selger eller gir bort gisselet til Taliban, forteller Bør-Hansen.

Også Kristian Berg Harpviken, direktør ved Institutt for fredsforskning (PRIO), peker på at en slik gisseloverlevering kan fremskyndes ved medieomtale og bidra til å gjøre situasjonen vanskeligere.

– Det kan bli vanskeligere å få et gissel løslatt dersom saken får stor medieomtale. Man skaper da et inntrykk av at gisslets verdi er høyere, sier han.

– Har gisselet en høy markedsverdi, vil økonomiske aktører, som grupperinger som vil ha løsepenger for personer som er tatt til fange, overlate gislene til mer politiske aktører, som Taliban, som stiller andre og mer fastlåste krav.