Mange sivile funnet drept – anklager om krigsforbrytelser

Medier verden over beskriver søndag grusomhetene som ble avdekket i en forstad til hovedstaden Kyiv lørdag.

Borgermesteren i Butsja, Anatolii Fedoruk, sier til nyhetsbyrået AFP at nesten 300 personer er begravet i massegraver i byen.

Kyiv-ordfører anklager Putin for folkemord

– Vi har allerede gravlagt 280 personer i massegraver i Butsja, sa ordføreren over telefonen til AFP.

Fedoruk sier også at det ligger lik strødd utover de ødelagte gatene, skriver BBC.

– Det som skjedde i Butsja og andre forsteder til Kyiv kan bare beskrives som folkemord, sa ordføreren i Kyiv, Vitalij Klitsjko til den tyske avisen Bild.

Klitskjo omtaler hendelsene som «grusomme krigsforbrytelser», og holder den russiske presidenten, Vladimir Putin, ansvarlig.

Kuleba: – En tilsiktet massakre

Lørdag skal likene etter minst 20 menn i sivile klær ha blitt funnet i en gate i Butsja, nordvest for Kyiv.

Levningene ble funnet etter at ukrainske styrker gjenerobret byen fra russiske styrker.

Utenriksminister Dmytro Kuleba kaller det som har skjedd i Butsja for «en tilsiktet massakre», skriver AFP.

– Massakren i Butsja var tilsiktet. Russernes mål var å eliminere så mange ukrainere som mulig. Vi må stoppe dem og sparke dem ut. Jeg krever nye å strengere sanksjoner fra G7-landene nå, sier Kuleba.

Reuters skriver søndag ettermiddag at han har sendt en forespørsel om gransking til Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag.

Naboer: – Russiske soldater skjøt uten grunn

BBC skriver at de drepte i gaten i Butsja er i sivile klær, flere av personene er bundet på hendene.

– Disse menneskene var bare ute og gikk. Russiske soldater skjøt dem uten grunn. Bang!

Det sier en innbygger i Butsja til Sky News.

– I vår nabolandsby, Stekolka, var det enda verre. De skjøt uten å stille noen spørsmål.

En av de drepte i Butsja lå utenfor inngangsdøra til en mann som kaller seg Vasily. Han forteller at de var barndomsvenner og at den drepte var fadder til sønnen hans.

Reuters skriver at flere av de drepte lå ved siden av sykler og handleposer. Ingen av de drepte bar uniform.

Omfanget av lidelse og død kom for en dag etter at ukrainske styrker gjenerobret Butsja fra de russiske styrkene før helgen.

EU og Storbritannia støtter gransking

Den britiske utenriksministeren Liz Truss sier at hun er forferdet over grusomhetene som er avdekket i forstaden Butsja.

– Rapportene om at russiske styrker har angrepet uskyldige sivile er avskyelig, sier utenriksministeren til Sky News.

– Sammen med andre land jobber vi for å samle bevis og vi støtter granskingen til Den internasjonale straffedomstolen, sier Truss.

– De som står bak vil bli holdt ansvarlig, legge hun til.

EU-president Charles Michel fordømmer og sier unionen vil reagere på grusomhetene som er avdekket, skriver AFP.

– Jeg er sjokkert over bildene av grusomheter som russiske styrker står bak i frigjorte områder utenfor Kyiv, sier Michel.

– EU støtter Ukraina og MR-organisasjoner i å samle bevis som kan brukes i internasjonale domstoler, sier EU-presidenten.

Mulige krigsforbrytelser

Det som har skjedd i Butsja vil gå inn i det som vil bli gransket av internasjonale etterforskere.

Det er også funnet massegraver andre steder i Ukraina, som i Kharkiv.

Den voldsomme bombingen av boligblokker i Mariupol og andre byer, vil også inngå i gransking av det som kan være krigsforbrytelser og forbrytelse mot menneskeheten.

Russiske styrker er også anklaget for omfattende angrep på skoler, helseinstitusjoner og sivil infrastruktur.

The Guardian skriver at ukrainske myndigheter også mistenker det russiske militære for å ha brukt barn som «menneskelige skjold» i krigen.

Tusenvis av mennesker skal ha mistet livet, og millioner drevet på flukt.

Putin kan bli gransket

Associated Press og The Guardian skriver at det å bevisst skyte mot sivile inngår i begrepet krigsforbrytelse.

Den internasjonale straffedomstolen (ICC) mener «omfattende og systematisk angrep rettet mot sivil befolkning» er innenfor det som er definert som forbrytelser mot menneskeheten, skriver Associated Press.

President Putin kan komme til å bli definert som krigsforbryter fordi han ikke har gjort nok for å stanse angrep på sivile, skriver nyhetsbyrået.

Forutsetningen er at han visste at sivile ble angrepet på en direkte og systematisk måte.

HRW: – Russiske styrker har begått krigsforbrytelser

Russiske styrker har begått krigsforbrytelser mot sivile i Ukraina, blant annet voldtekter og vilkårlige henrettelser, ifølge Human Rights Watch (HRW).

Menneskerettighetsorganisasjonen har intervjuet ti ofre, øyenvitner og innbyggere i områder som er okkupert av russiske styrker og tegner et brutalt bilde av situasjonen, skriver NTB.

– De tilfellene vi dokumenterer, utgjør ubeskrivelig, bevisst grusomhet og vold mot sivile ukrainere, sier Hugh Williamson, som leder HRWs virksomhet i Europa og Sentral-Asia.

– Voldtekt, drap og andre voldshandlinger mot mennesker som er i de russiske styrkenes varetekt, bør etterforskes som krigsforbrytelser, sier han.

Fire domstoler kan dømme

Det vanligste er at Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag gransker mulige krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, skriver The Guardian.

Problemet er at store land som Russland og USA ikke er medlemmer av ICC.

Den andre måten er hvis det blir opprettet et eget tribunal, f.eks. som Nürnberg-domstolen etter den andre verdenskrig.

Den tredje muligheten er at FN oppretter en kommisjon og etter hvert et tribunal for å granske og eventuelt dømme president Putin.

Den fjerde varianten er at eventuelle krigsforbrytere dømmes i et annet land. The Guardian og Associated Press viser til at Tyskland har en slik domstol.

Nordmann skal lede FN-gransking

Den norske juristen Erik Møse har fått i oppdrag av FNs menneskerettsråd å lede en kommisjon som skal granske overgrep i krigen i Ukraina.

Mandatet er å etablere fakta, omstendigheter og grunnleggende årsaker til ethvert brudd på menneskerettigheter, folkeretten og andre overgrep i Ukraina som kan føre til internasjonale rettsprosesser.

Det omfatter også mulige krigsforbrytelser.

Møse har et langvarig engasjement for menneskerettigheter.

Han ledet Den internasjonale straffedomstolen for Rwanda fra 2003 til 2007, og få år senere, i 2011, ble han dommer i Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg.