Martin McGuinness: paramilitær leder som ble fredsmegler

Nyheten om Martin McGuinness' død dominerte raskt samtlige britiske medier da nyheten ble kjent tirsdag morgen. Gjennom sitt voksne liv ble han både ansett som en farlig terrorist, men også som en helt sentral person for fredsprosessen i Nord-Irland. Han trakk seg fra politikken i januar, og døde 66 år gammel av en sjelden hjertesykdom.

• LES: Martin McGuinness er død

Startet tidlig som paramilitær

Martin McGuinness vokste opp som en av sju søsken under fattige kår i Londonderry i Nord-Irland. Familien på ni hadde kun to soverom og utedo.

Han forlot skolen som 15-åring og begynte å arbeide som assistent hos en lokal slakter. Men tidlig lot han seg engasjere i det han anså som en svært diskriminerende behandling av det katolske befolkningen i Nord-Irland. Han deltok i protestmarsjer og lot seg deretter verve til den Irske Republikanske Armé (IRA) i Londonderry, der han snart ble nestleder som 21 åring.

I 1973, året etter «Bloody Sunday»-massakren ble han arrestert og fengslet da han befant seg i nærheten av en bil som var full av ammunisjon og sprengstoff. Han ble også fengslet for sitt medlemskap i IRA.

Politisk talent

Han var ikke mer enn 22 år gammel da han og partifellen Gerry Adams reiste i hemmelighet til London for samtaler med den britiske regjeringen. Hans politiske talent ble raskt anerkjent på begge sider av den blodige konflikten som herjet Nord-Irland.

Ifølge seg selv forlot han IRA ryggen i 1974 for å vie sin tid til politikken. Men årene hans i IRA har i all ettertid blitt ansett som svært kontroversiell, og mange har ment at han burde vært stilt for retten for det han drev med. Påstandene har vært mange om at han både ga ordre om drap og lemlestelser, eller sto bak dem selv. McGuinness har på sin side vært opptatt av å vise avstand til mange av de dødelige aktivitetene til IRA. Så sent som i 1993 ble han omtalt i et TV-program som Storbritannias fremste terrorist.

I 1997 ble han valgt inn som parlamentsmedlem for valgkretsen Ulster for det republikanske partiet Sinn Féin, og hadde store deler av sin tid i på fredsprosessen som munnet ut i Langfredagsavtalen i 1998.

Han klarte å inngå allianser og samarbeid med politiske erkefiender som unionist-lederen Ian Paisley som han senere ledet Nord-Irlands provinsregjering sammen med. Og selv om han aldri anerkjente den britiske dronningen som sitt statsoverhode, møttes de to ved flere anledninger de siste årene.

Avgang

Selv om de paramilitære gruppene på begge sider av konflikten døde mer eller mindre ut, var alltid fortiden betent, og forholdet mellom irske nasjonalister og britiske unionister tidvis anstrengt.

Samarbeidet med Nord-Irlands førsteminister Arlene Foster fra unionistene ble spesielt anstrengt de siste årene, og i januar trakk McGuinness seg fra jobben. En sliten og tydelig syk utgave av den samme mannen sa senere at han ikke stilte til gjenvalg.

Han døde av en sjelden hjertesykdom, og hylles i dag av både politiske motstandere og kolleger for sin innsats i nordirsk politikk.

Tidligere statsminister Tony Blair omtaler i dag McGuinness som «en mektig fiende som ble en mektig fredsmegler».