Markerer Bosnia-krigen med konsert for 11.541 tomme stoler

6. april skal et lokalt kor synge et titalls sanger som ble komponert under beleiringen av Sarajevo (se kart nederst i saken).

Under konserten står 11.541 røde stoler stå tomme, for å markere de som ble drept under den 44 måneder lange beleiringen av Sarajevo fra 1992 til 1995.

Mannen som organiserer konserten er den bosniske film- og teaterregissøren Haris Pasovic.– Stolene står tomme siden seerne, som alle ble drept, ikke har sjansen til å få sett konserten. Alle ble drept på en meningsløs måte, både sivile og soldater, fordi de var innbyggere i denne byen. Vi savner dem nå, sier konsertarrangør Haris Pasovic til nyhetsbyrået Ansa.

Konserten er ett i en rekke arrangementer som markerer at det er 20 år siden den blodigste konflikten i Europa siden 2. verdenskrig startet.

Over 40.000 ble voldtatt

Krigen i Bosnia-Hercegovina var den klart blodigste av krigene som fulgte etter at det tidligere Jugoslavia gikk i oppløsning på 1990-tallet.

Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia anslår at 102 000 mennesker døde under krigen, over halvparten av dem sivile.

Bare i Srebrenica ble nesten 8000 drept i løpet av noen dager i juli 1995, i det som er den verste massakren i Europa siden 2. verdenskrig.

Over 40.000 kvinner ble voldtatt, og over to millioner mennesker ble drevet på flukt.

• Se: Se "The Fund for Peaces" Failed States Index fra 2011 (ekstern lenke)

Først med Dayton-avtalen i 1995 stoppet slakteriet i Bosnia opp, selv om det vil være å gå for langt å kalle det for fred.

I dag står krigsforbryterne Radovan Karadzics og Ratko Mladic tilfalt ved spesialdomstolen i Haag, med landet er fortsatt splittet langs etniske linjer.

Splittede land – splittede byer

Dayton-avtalen førte til en form for fred i Bosnia-Hercegovina, men også til at landet ble delt i en bosnisk-kroatisk del og en serbisk del, begge med utstrakt grad av selvstyre.

Også flere av byene i Bosnia er splittet langs etniske linjer, 20 år etter at krigen startet og over 16 år etter at den sluttet.

Den historiske byen Mostar er et godt eksempel. Den gamle stenbroen fra 1500-tallet er bygget opp igjen, etter at den ble sprengt i 1993.

Fortsatt er de 72.000 innbyggerne likevel delt, med bosniere på østsiden av broen og kroatene på vestsiden.

Så delt er de to folkegruppene at byen har to elektrisitetsverk, to telefonnett, to postverk og to universiteter.

Kroatiske og bosniske barn går i hver sine klasser, og har forskjellige skolebøker.

Likevel er har byen med den berømte broen fortrinn fremfor andre byer i Bosnia.

– Fordelen med Mostar er at her møtes mennesker, de kan ha direkte kontakt, mens de i andre byer ikke møtes i det hele tatt, sier en vestlig diplomat, som er stasjonert i Bosnia, til nyhetsbyrået Reuters.

Artikkelen fortsetter under bildet.

40 prosents arbeidsledighet

Som ellers i Bosnia, sliter Mostar med elendig økonomi fordi byen holder seg med doble sett av institusjoner.

Resultatet er at selv om Bosnia har under fire millioner innbyggere, så har landet rundt 120 ministere, mange av dem med de samme oppgavene.

Det offentlige er den klart største arbeidsgiveren i landet, og med en arbeidsledighet 40 prosent er det få som ønsker å effektivisere statsadministrasjonen.

Splittet etnisk

Før krigen startet var 30 prosent av ekteskapene i Sarajevo inngått mellom to fra forskjellige etniske grupper.

Folk fra forskjellige religioner tok del i hverandres seremonier, noe som er utenkelig i dag.

– Det var ikke bare katolikker i katedralen. Alle var der. Og alle var med på Eid og den ortodokse julefeiringen. Den type blanding, som var virkeligheten inntil ganske nylig, virker utenkelig, sier den bosnisk-kroatiske sosiologiprofessoren Slavo Kukic, til nyhetsbyrået Reuters.

Selv ikke et felles kulturdepartement har det lykkes de forskjellige gruppene å enes om, de bosniske serberne blokkerer forsøk på å vise frem en fellesbosnisk kultur og historie.

– Bosnia og Hercegovina har ingen intern enighet om seg selv. Bosniakkene vil sentralisere så mye som mulig, vi vil desentralisere som mye som mulig og kroatene vil ha en egen republikk, sier presidenten i den serbiske delen, Milorad Dodik.

Frykter landet bryter sammen

Etter valget i 2010 brukte bosnierne 16 måneder på å bli enige om en regjering.

I motsetning til de andre landene i regionen har ikke landet en gang klarte å sende en søknad til EU om kandidatstatus.

De som er mest pessimistiske for Bosnia fremtid frykter at landet bryter sammen og blir det som kalles en "failed state".

På Fund for Peaces indeks over stater som er i fare for å bryte sammen var Bosnia-Hercegovina i 2011 rangert som det av landene i Europa med størst risiko.

• Se "The Fund for Peaces" Failed States Index fra 2011 (ekstern lenke)

Faktiske er Bosnia ansett som i større fare enn Hviterussland, landet som er kjent som Europas siste diktatur.