Hopp til innhold

Maoistforsoning til besvær

Det er politisk storm i India etter at jernbaneminister Mamata Banerjee deltok på fredsmøte sammen med maoistsympatisører og oppfordret til dialog og forsoning - stikk i strid med regjeringens bruk av økt militærmakt.

Mamata Banerjee

Mamata Banerjee taler under forsoningsmøte i det maoistdominerte Lalgarh i Vest-Bengal.

Foto: DESHAKALYAN CHOWDHURY / Afp

Joar Hoel Larsen
Foto: NRK

Opposisjonen krever nå at statsministeren gjør rede for hva som er regjeringens politikk overfor landets væpnede maoistopprørere.

Naxalitter

Indias første maoistopprørere kom fra byen Naxalbari i Vest-Bengal og var inspirert av kulturrevolusjonen i Kina. Kravet den gang var jordreform og rettferdighet.

43 år senere er det væpnede naxalitt -enheter i halvparten av Indias stater. De har bitt fra seg, men er ikke kommet noe nærmere målet.

People's Committee against Police Atrocities

Maoistsympatisører på vei til forsoningsmøtet.

Foto: DESHAKALYAN CHOWDHURY / Afp

Snarere tvert i mot.

De er av statsministeren utpekt til å være den fremste trusselen mot landets indre sikkerhet og det spares ikke på noe når det gjelder å nedkjempe opprørerne.

Det antas at det finnes om lag 20.000 væpnede gerilja-naxalitter i India i dag, med 100.000 støttespillere. De er til stede i de fleste av delstatene langs den indiske østkysten og enkelte steder kontrollerer de relativt store landområder.

Jernbaneminister Mamata

Stor var derfor overraskelsen og forbauselsen da jernbaneminister Mamata Banerjee fra det mektige Kongressparties koalisjonspartner Trinamool-kongressen, gikk ut og snakket om nødvendigheten av å innlede samtaler og forhandlinger med maoistene.

Hun er selv fra Vest-Bengal og vet hvilke lidelser fattige bengalere utsettes for, enten de sympatiserer med naxalittene eller ei. Hun beklaget at naxalitt -lederen Azad ble drept i forrige måned og sa at han var blitt myrdet.

Omstendighetene rundt maoisttalsmannen død er uklare, men regjeringen har ikke etterkommet krav fra menneskerettsorganisasjoner om å nedsette en granskningskommisjon.

Ulike reaksjoner

Opposisjonen reagerte voldsomt da uttalelsene fra freds- og forsoningsmøtet ble kjent i detalj. Nå krever de en redegjørelse og en avklaring, men Kongresspartiet sitter på gjerdet:

- Hun tok avstand fra voldsbruk - og som leder for et annet parti står det henne fritt å si hva hun mener, sa en talsmann for Kongresspartiet.

Det er liten tvil om at ledelsen i Indias ledende parti gjennom 60 år var lite tilfreds med jernbaneministerens kontroversielle soloutspill, men for Kongresspartiet er det viktig å unngå en regjeringskrise.

Selv om Indias største parti har 206 representanter i Nasjonalforsamlingen, er de avhengige av Trinamool-partiets - i praksis - 26 representanter om koalisjonen skal overleve.

Kongresspartiet er i øyeblikket ikke villige til å la et soloutspill om naxalitt -politikken føre til regjeringskrise.

Brutal virkelighet

India har 1,2 milliarder innbyggere. Om lag 2/3 av dem er fattige. Uansett hva forskjellige regjeringer gjør for å bekjempe fattigdom, så sliter de marginaliserte landsbygdbeboerne mot halvføydale tradisjoner og moderne korrupsjon, soldatenes selvtekt og overklassens forakt for lavkaster.

Samtidig har naxalittene ofte vært hensynsløse i sin omgang med sitt eget grunnplan. Forskere som har studert bevegelsen, mener naxalittene selv er skyld i at de ikke har større oppslutning.

Ekstreme straffemetoder mot uskyldige småbønder har skremt vekk potensielle sympatisører.

Møte med Mamata Banerjee

Tilhørere forsøker å få et glimt av den frittalende ministeren.

Foto: Bikas Das / Ap

Samtidig har naxalittene, ifølge forskerne, vært litt for slappe i rekrutteringsarbeidet og latt rene kriminelle slippe inn i bevegelsen.

Taktisk spill

Kommunistene har makten i Vest-Bengal som med sine 90 millioner innbyggere er Indias fjerde mest folkerike delstat. Mamata Trianmool-parti har ambisjoner om å overta makten i delstaten etter valget neste år.

At den uavhengige taktikeren nå søker forsoning med naxalittene er det samme som at hun søker støtte fra velgerne.

Gammelkommunistene er maoistenes fremste fiende - også i Vest-Bengal og en utstrakt hånd til jordens - og politikkens fortapte, kan gi god uttelling ved urnene neste år.

Alt tyder på at Mamata har mer bruk for delstatvelgernes gunst på lengre sikt, enn regjeringspartnernes støtte på kort sikt.

SISTE NYTT

Siste nytt