NRK Meny
Normal

Mannerheim-minneplate til besvær

MOSKVA (NRK): I St Petersburg vekker en minneplate over den tidligere finske presidenten sterke følelser, og brukes i et politisk spill der det er om å gjøre å vise hvem som er mest patriotisk i Russland

Russia Mannerheim

Minneplaten i St Petersburg tilegnet den finske generalen og politikeren Carl Gustav Mannerheim er nå dekket til av plast

Foto: Dmitry Lovetsky / Ap

Den ble avduket med vanlig russisk pomp og prakt, den svarte minneplaten over den tidligere finske presidenten Carl Gustav Mannerheim med relieffer satt opp på den massive veggen til det militære transportakademiet på Vasilijevskij-øyen i St Petersburg. En av Russlands nest største bys største nålevende sønner, sjefen for den russiske presidentadministrasjonen Sergej Ivanov, holdt en kort tale og arrangementet fikk god dekning i media, i alle fall lokalt.

Men bare noen dager etter var minneplaten tilgriset med rødmaling, og når dette skrives er den dekket av sort plast.

Minneplaten er tilegnet Carl Gustav Mannerheim, i Norge mest kjent som finsk general og president som ledet det finske forsvaret under to blodige kriger nettopp mot Russland, eller Sovjetunionen som landet den gang het, fra 1939 til 1944.

Mindre kjent er det at Mannerheim gjorde karriere i den russiske tsarens armé. Finland var en del av Russland fra 1809 fram til landet ble selvstendig i 1918. Det var dette Sergej Ivanov og russiske myndigheter ville trekke fram gjennom å sette opp denne minneplaten i St Petersburg, byen Mannerheim også gjorde til sin i den tiden han tjenestegjorde som offiser under tsaren.

Russia Mannerheim

Minneplaten i St Petersburg tilegnet den finske generalen og politikeren Carl Gustav Mannerheim er nå dekket til av plast

Foto: Dmitry Lovetsky / Ap

Sergej Ivanov kjenner denne historien svært godt gjennom sin tid som offiser i det hemmelige sovjetiske politiet KGB, der han i en periode var stasjonert i det enorme ambassadekomplekset på Fabriksgatan i Helsingfors. Kanskje tenkte Ivanov at avdukingen av denne minneplaten ville være en fin gest overfor Finland etter flere år med sanksjoner og splittelse i Europa, noe som også har rammet de tradisjonelt gode finsk-russiske relasjonene. Og i Finland ble avdukingen positivt mottatt, som et tegn på at ikke er alt går feile veien i det store nabolandet i øst.

Hvem kastet rødmaling på minneplaten?

Men snart rant altså rødmalingen nedover det morske ansiktet til Carl Gustav Mannerheim og ned på ordenene og utmerkelsene som han hadde fått gjennom karrieren i den russiske keiserlige arme, der han til slutt endte som general og sjef for en hel divisjon.

Noen i St Petersburg likte tydeligvis ikke tanken på at en finsk general, riktignok med karriere i Russlands tjeneste, på denne måten ble hedret i Russland.

Ingen har direkte tatt på seg ansvaret for hærverket mot Mannerheim-minnesmerket i St Petersburg, men få tviler på at det er personer som står nær de russiske nasjonalistene og kommunistene som står bak og som nå bruker denne saken for det den er verdt for å skaffe seg oppmerksomhet, det er parlamentsvalg i Russland i september.

Kommunistiske medlemmer av det russiske parlamentet Dumaen har beskylt russiske myndigheter for å lefle med nazismen gjennom å sette opp en minneplate for Mannerheim i Russlands nest største by.

Carl Gustav Mannerheim er fortsatt en person som vekker sterke følelser, både i Russland og hjemlandet Finland.

Dette korrespondentbrevet blir skrevet på terrassen utenfor vårt lille røde hus sør-øst i Finland. Solen skinner, fremdeles er det noen fugler, blant annet en gjøk, som gir lyd fra seg. Borte fra badstuen stiger røyken opp. Nede i kjelleren står en øl fra det lokale bryggeriet klar. Det var like etter at jeg kom med toget fra Moskva sist helg jeg ble oppmerksom på striden i St Petersburg rundt minneplaten tilegnet Carl Gustav Mannerheim.

Laihola

Torpet til familien Laiho i Øst-Nyland er nå blitt Moskva-korrespondent Morten Jentoft og hans families sommersted

Foto: Morten Jentoft

Noe av det fineste med å være på ferie her i Finland er de rolige morgenene med aviser, som enn så lenge, fremdeles kommer med eget bil-bud langs grusveiene hit inn i skogbrynet hver eneste morgen ved 05-tiden. Det er der jeg leser historien om Mannerheim og hans omstridte minneplate i St. Petersburg. Og derfor er det ikke så vanskelig å velge tema for hva jeg skulle skrive om denne gangen. For Carl Gustav Mannerheim er en person som har fascinert meg også, i mer enn 30 år.

Tsarens general og slakteren fra 1918

Carl Gustav Mannerheim var født inn i en adelig finland-svensk familie i 1867. Økonomiske problemer i familien var en av årsakene til at han satset på en karriere i den russiske-arme. Men han utmerket seg også gjennom å gjennomføre flere etterretningsekspedisjoner østover til det den gang uoversiktlige grenseområdet mellom Russland og Kina.

Da det gamle tsar-regimet i 1917 mistet grepet om Russland og revolusjonen banket på døren, vendte Mannerheim tilbake til Finland der han ledet de hvite styrkene i kampen mot de røde under den blodige borgerkrigen i 1918.

Mannerheim var mannen bak en omstridt fullmakt som åpnet får vilkårlige henrettelser av røde, noe mange mener gjorde denne krigen til det mest tragiske kapittelet i nyere nordisk historie.

Seinere prøvde Mannerheim å stoppe blodbadet, men ble likevel blant de røde taperne av borgerkrigen sett på som selve "Slakteren", hovedansvarlig for at mer enn 30.000 av deres egne mistet livet etter vilkårlige rettsaker og under umenneskelige forhold i fangeleirer.

For balansen skyld skal det legges til at også de røde var ansvarlig for grusomme handlinger og at knapt 6000 hvite mistet livet i løpet av den blodige våren 1918.

Sporene etter Mannerheim finnes fremdeles i det finske samfunnet, også her i den lille bygden hvor vi har etablert oss på et lite torp.

Her bodde en gang Sylvi og Väinö Laiho, før Sylvi på begynnelsen av 1990-tallet ifølge lokale kilder nærmest ble båret avgårde til gamlehjemmet. Jeg har ennå ikke hatt tid til å grave helt til bunns historien, men vet at faren til Väinö Laiho tilhørte de røde, men kom fra borgerkrigen med livet i behold.

Carl Gustav Mannerheim red i mai 1918 gjennom den finske hovedstaden Helsingfors som en seierherre og den ubestridte leder for det nye selvstendige Finland, men valgte så å trekke seg tilbake fra aktiv politikk. Etter at han hadde fått 1918 på avstand, tok han også til orde for forsoning i det finske samfunnet.

Familien Laiho

Denne forsiktige holdningsendringen blant de hvite i Finland gjorde nok sitt til at den fattige Laiho-familien på 1920-tallet fikk tildelt det lille jordstykket som i dag er vårt sommerparadis. Men jeg tviler på at det strenge portrettbildet av Mannerheim fikk plass på veggen i den trange stuen til familien Laiho.

Carl Gustav Mannerheim var altså en del av det gamle regimet i Russland, og så med forakt på det nye sosialistiske og kommunistiske Sovjet-Russland som vokste fram etter revolusjonen i 1917. Han advarte mot en ny krig, og den kom 30. november 1939. Både under Vinterkrigen og Fortsettelseskrigen fra 1941 ledet Mannerheim den finske armeen i kampen mot Sovjetunionen. Fra 1941 som alliert med Hitlers Nazi-tyskland der finnene også var med å slutte ringen rundt St. Petersburg, som den gangen het Leningrad.

Mannerheim og Hitler

Bildene av Hitler på et kort besøk i Finland 4. juni 1942 i forbindelse med Mannerheims 75-årsdag er blitt hengende ved den finske generalen som et symbol på hans og finnenes samarbeid med nazismen. Men samtidig deltok ikke den finske arméen i direkte bombardementet av Leningrad, og Mannerheim sørget i 1944 for å få Finland ut av krigen samtidig som finnene jaget tyskerne ut av Lappland.

Illustrasjon

Den tyske diktatoren Adolf Hitler besøkte Mannerheim på hans fødselsdag 4. juni 1942

Foto: NTB Tema

Carl Gustav Mannerheim døde i 1951, men vekker altså fremdeles sterke følelser. Nå også i Russland.

Hans karriere i tsarens tjeneste har i mange år fascinert også russiske forskere, og det er utgitt flere bøker på russisk om hans liv i Russland fram til 1917. I Russland er det i dag en enorm interesse knyttet til tsarregimet og det som defineres som den russiske storhetstiden fra Aleksander Is seier over Napoleon i 1812 fram til bolsjevikenes mord på tsarfamilien i Jekaterinburg natt til 18. juli 1918.

Det er i denne sammenhengen vi må se Sergej Ivanov, kulturminister Vladimir Medinskij og andre i den russiske politiske ledelsens interesse for den finske generalen, og vedtaket om å sette opp en minneplate for ham i St Petersburg. Men det de kanskje ikke var helt klar over var at de med dette også utfordrer andre krefter i det russiske samfunnet, som tradisjonelt støtter opp om dem og resten av regimet til president Vladimir Putin.

Mannerheim og Putin

Når dette korrespondentbrevet høres og leses av dere hjemme i Norge, har den russiske presidenten Vladimir Putin nettopp vært på besøk i Finland, for første gang siden 2013. Putin, som uoffisielt skal ha sagt at han mye til overs for nettopp Mannerheim, har hatt en åpen dialog gående med sin finske kollega Sauli Niinistö gjennom hele den krisen som har vært siden Russland i mars 2014 annekterte den ukrainske Krimhalvøyen.

Den russiske historikeren Lev Lurje sier til den finske avisen Helsingin Sanomat at alle som kjenner krigshistorien, vet at Mannerheim kunne ha deltatt i, og kanskje også okkupert Leningrad, om han ville. Men i det tilspissede politiske klima som er i Russland akkurat nå er alt som kan forbindes med nazismen og Sovjetunionens motstandere under 2. verdenskrig mistenkeliggjort. Her er det ikke mye plass for nyanser, og det vet gammelkommunistenes og deres støttespiller.

Derfor brukes nå Mannerheim-minnetavlen i et politisk spill der det er om å gjøre å vise hvem som er mest patriotisk i Russland. Det er trolig derfor myndighetene i St. Petersburg har valgt å pakke Mannerheim inn i plast, i alle fall inn til videre.

Her i Finland sitter Mannerheim fremdeles trygt på sin hest på Mannerheimvägen sentralt i hovedstaden Helsingfors. Og kanskje den røde Laiho-familien her på torpet etter vært også kom til en slags forsoning med mannen som tross alt fikk mye av æren for at Finland kom ut av 2. verdenskrig som en selvstendig nasjon.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt