Mannen som skulle redde Libanon, gir opp

Diplomaten Moustapha Adib som fikk oppdraget med å stable Libanon på beina igjen leverer tilbake statsministeroppdraget.

Den libanesiske diplomaten Mustapha Adib gir fra seg statsministeroppdraget.

Den libanesiske diplomaten Mustapha Adib gir fra seg statsministeroppdraget. Og en kriseregjering lar vente på seg.

Foto: Mohamed Azakir / Reuters

Moustapha Adib, som inntil for en måned siden var landets ambassadør til Tyskland, gav lørdag formiddag president Michel Aoun beskjed om at han trekker seg fra oppdraget som landets nye statsminister.

Begrunnelse: Det er helt umulig å bli enige om hvem som skal sitte i en kriseregjering.

President Aoun sa for få dager siden at «Libanon vil gå til helvete» hvis ikke en ny regjering snart kommer på plass.

Landet har lenge stått på kanten av det økonomiske stupet og er i praksis bankerott. Og enda verre ble det etter den store eksplosjonen på havna 4. august, hvor nær 3000 tonn med ammoniumnitrat gikk i lufta og blåste vekk deler av Beirut sentrum.

Havneområdet i Beirut er et helt ødelagt etter eksplosjonen i et havnelager 4. august 2020.

Det er lite igjen av havneområdet i Beirut etter at flere tusen tonn med ammoniumnitrat eksploderte som følge av en brann. Eksplosjonen skal ha vært en av de kraftigste i verdenshistorien utenom eksplosjonene etter bruk av atomvåpen.

Foto: Thibault Camus / AP

Se de unike bildene:

Hva som skjer nå, er uvisst.

Utenlandske støttespillere nekter å låne Libanon mer penger, inntil en ny regjering og politiske og økonomiske reformer er på plass. Det libanesiske pundet falt kraftig da nyheten sivet ut fra presidentpalasset.

Abid sier han gir opp av hensyn til landet han ble satt til å redde.

– Jeg vil ikke lede en regjering som er dømt til å mislykkes. Jeg beklager at jeg ikke får til en reformregjering, sa Moustapha Adib etter møtet hos presidenten.

Han ønsker en mulig etterfølger «lykke til med den vanskelige oppgaven.»

Landet er kjent for sine rekordlange forsøk når det gjelder å bli enige om hvem som skal styre. Men mange hadde håpet at alvoret nå skulle gjøre det enklere.

Den libanesiske diplomaten Mustapha Adib under pressekonferansen i presidentpalasset etter at det er klart at han gir fra seg statsministeroppdraget.

Den libanesiske diplomaten Mustapha Adib under pressekonferansen i presidentpalasset etter at det er klart at han gir fra seg statsministeroppdraget.

Foto: Mohamed Azakir / Reuters

Full krise på flere fronter

Den 48 år gamle Berlin-ambassadøren ble pekt på som ny statsminister i slutten av august. Han var før diplomatkarrieren rådgiver og stabssjef for tidligere statsminister Najib Mikati og har undervist i politikk ved ett av Libanons universiteter.

Et flertall av partiene i nasjonalforsamling samlet seg om Moustapha Adib, etter at to andre kandidater var vraket.

Adib gjorde det klart at kriseregjeringen han skulle lede måtte bestå av partinøytrale eksperter, for å unngå den politiske handlingslammelsen som har bragt tusener av rasende folk ut i gatene.

Den nasjonale økonomien er i full krise. Banker og statskassen er nærmest tomme for penger og det råder hyperinflasjon. Fattigdommen øker, det samme gjør arbeidsløsheten. Koronaviruset herjer og på toppen kom eksplosjonen som jevnet deler av Beirut sentrum med jorden.

En demonstrant i Beirut holder opp en plakat med tegninger av president Michel Aoun, lederen av nasjonalforsamlingen Nabih Berri og lederen av Hizbollah Hassan Nasrallah.

En demonstrant i Beirut holder opp en plakat med tegninger av president Michel Aoun, lederen av nasjonalforsamlingen Nabih Berri og Hizbollah-leder Hassan Nasrallah.

Foto: Anwar Amro / AFP

Maktfordelingens bakside

Makten i Libanon er fra gammelt av fordelt på ulike politiske og religiøse grupperinger.

Presidenten skal være kristen, statsministeren sunnimuslim og lederen av nasjonalforsamlingen sjiamuslim. Postene i regjeringen skal ha en tilsvarende fordeling.

Dette har sikret maktbalansen i det sammensatte landet, som har vært nær på å bli revet i stykker. Men det kompliserte systemet har sine begrensninger. Det har også opprettholdt privilegiene til landets politiske og økonomiske eliter.

Libanon ligger dessuten sårbart til mellom mektige naboer, som også vil ha sitt å si. I tillegg vil naboenes støttespillere og motstandere ha et ord med i laget.

Frankrikes president Emmanuel Macron i Beirut 6. august 2020, to dager etter den store eksplosjonen i havneområdet.

– Her trengs politisk endring, sa den franske presidenten Emmanuel Macron da han besøkte Beirut et par dager etter den enorme eksplosjonen som la deler av byen i ruiner.

Foto: Thibault Camus / AP

Uenighet om hvem som skal bestemme

Moustapha Adib er i tråd med maktfordelingen sunnimuslim.

Det skal ha vært uenigheter med de mektige sjiamuslimske grupperingene Hizbollah og Amal som førte til at han nå kaster kortene.

Ifølge nyhetsbyrået Reuters nekter de å gi fra seg finansministerposten.

Sanksjoner som USA nylig har innført mot navngitte politikere, inkludert en tidligere finansminister, skal ha gjort sitt.

Iran, som har tette bånd til Hizbollah og som er det egentlige målet for de amerikanske sanksjonene, skal ha presset på for at Hizbollah og deres allierte ikke gir fra seg makten over finanssektoren.

Iran vil heller ikke støtte noen ny regjering før presidentvalget i USA er over. Eller gi Frankrikes president Emmanuel Macron en «seier», forteller kilder nær Hizbollah til The Guardian.

Det er Frankrikes president Emmanuel Macron som har tatt til orde for dyptgripende endringer i måten Libanon styres på, i tråd med folkets krav.

Den sjiamuslimske fløyen krever at de fortsatt får utnevne «sin andel» av ministre. De skal ha klaget over at Adib ikke rådførte seg nok om hvilke eksperter han ønsket inn i regjeringen, noe presidenten beklaget på statsministerens vegne, skriver Reuters.

Enkelte departementer og deler av samfunnet har vært kontrollert av samme parti eller religiøse fraksjon i årevis, noe som har ført til et system av kameraderi, klientisme og korrupsjon.

Dette mener Adib at Libanon må bort fra, skal landet overvinne problemene.

Protest mot myndighetene i Beirut, 12. september 2020.

Etter ett år med protester, er stemningen spent i hovedstaden Beirut. Dette bildet er fra en demonstrasjon mot myndighetene 12. september.

Foto: Bilal Hussein / AP

Krangler videre

Reaksjonene på Moustapha Adib trekker seg før han i det hele tatt fikk startet, er sterke i det politiske miljøet, gitt landets krisetilstand.

Tidligere statsminister Saad al-Hariri, som gikk av i januar som følge av store folkeprotester, mener de sjiamuslimske partiene vil angre på at de står på sitt og ikke lenger vil være med på endringer.

Representanter for den sjiamuslimske fløyen gir overfor nyhetsbyrået AFP uttrykk for at de fryktet Adib ville bli styrt av Hariri.

Aktivister som har stått i front av protestene det siste året, uttrykte sin skepsis til Moustapha Adib da han ble pekt på som landets nye redningsmann.

De hevdet han er en del av det samme systemet som har feilet. De viste til at landets nylig avgåtte statsminister Hassan Diab også lovet en uavhengig ekspertregjering da han tiltrådte i januar, men ikke fikk det til.

Libanons president Michel Aoun (midt), lederen av nasjonalforsamlingen Nabih Berri (t.v.) og tiltenkt statsminister Mustapha Adib (t.h.)

Det så lovende ut da Libanons president Michel Aoun (i midten) og lederen av nasjonalforsamlingen Nabih Berri (t.v.) og påtroppende statsminister Mustapha Adib (t.h.) møttes 31. august. Nå må de to førstnevnte finne peke på en ny statsminister.

Foto: Dalati Nohra / AP

Macron bedt om å hjelpe

Den sjiamuslimske lederen av nasjonalforsamlingen, Nabih Berri, sier han fortsatt støtter den franske planen om en partiuavhengig regjering.

Frankrike styrte Libanon som et protektorat mellom første og andre verdenskrig. Selv om det er gått 75 år siden Libanon ble en selvstendig nasjon, er båndene fortsatt tette.

De mest radikale har bedt Frankrike gripe inn, for å sikre at landet får et nytt styresett. En slik løsning avviser den franske presidenten.

Men Maccron krever resultater og reformer hvis det internasjonale samfunnet skal gå inn med hjelp.

Han har forlangt at energisektoren må reformeres, banksektoren og landets sentralbank må granskes, det samme med den omfattende korrupsjonen og det som antas å være utstrakt smuglervirksomhet knyttet til grupper med politiske forbindelser.

Adib lovet å gå i gang med arbeidet, så snart en regjering var på plass. Øverst på prioriteringslisten var å få til en avtale med Det internasjonale pengefondet (IMF) om økonomisk krisehjelp.

Nå må en annen overta den oppgaven.

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt