Hopp til innhold

Mannen i gul regnjakke ble et ikon i Hongkong: – Han brukte livets siste minutter på å protestere

Hongkong-aktivisten Joey Siu tenker fortsatt på den ensomme «regnjakkemannen» som stod i stille protest på toppen av et 17 meter høyt stillas. Hans skjebne, har blitt hennes motivasjon i kampen for demokrati.

Mannen i den gule regnjakka

Slik stod han, på toppen av et 17 meter høyt stillas, i stille protest for demokrati i Hongkong.

Foto: AP

– Hendelsen som har påvirket meg mest skjedde 15. juni 2019.

Aktivisten Joey Siu er på vei inn i et møte for å planlegge nye demonstrasjoner for demokrati i den kinesiske byen Hongkong. På mobilen følger hun oppslukt med på et drama som utspiller seg ved et kjøpesenter i byen.

En mann i gul regnjakke har klatret opp i et stillas. I stille protest står han alene med en plakat hvor det står:

«Elsk. Skyt ikke. Ingen utlevering til Kina».

Joey Siu skrur av mobilen og går inn i møtet.

Å leve i Hongkong

I 2019 og 2020 var Siu leder for en studentforening i Hongkong. Hun ble en viktig stemme under de omfattende demokratidemonstrasjonene i byen.

Det skulle koste henne dyrt.

Senate Hearing Examines Hong Kong's Pro-Democracy Movement

Joey Siu har blitt en viktig stemme for demokratibevegelsen i Hong Kong. Her taler hun under en høring in den amerikanske kongressen i desember i fjor.

Foto: Tasos Katopodis / AFP

– Det var ofte folk som fulgte etter meg, sier hun til NRK.

Hun vet ikke hvem, men forteller at hun hele tiden måtte være på vakt, enten det var på vei til butikken for å kjøpe mat eller om hun skulle på skolen.

Det å bo i Hongkong i 2020 beskriver hun med ett ord: Kvelende.

I årevis, ikke bare i Hongkong, men i land over hele verden har pilene for demokrati og frihet pekt nedover.

Demokrati under angrep

I fjor ble den nedadgående kurven enda brattere: Nesten 75 prosent av verdens befolkning bor i land der demokratiet forvitret.

Færre enn én av fem bor i såkalt frie land.

Alt dette kommer frem i rapporten «Freedom in the world – Democracy under siege» fra den ikke statlige organisasjonen Freedom House. De har kartlagt den globale demokratiutviklingen hvert år siden 1973.

– Funnene våre er pessimistiske. Frihet har forvitret over hele verden, sier Amy Slipowitz til NRK. Hun har ledet arbeidet med rapporten der de har vurdert 210 land og områder som enten «frie», «delvis frie» eller «ikke frie».

Freedom in the world 2021

Organisasjonen har delt verdens land inn i tre kategorier: Grønne er frie land. Gule er delvis frie land. Lilla er ikke frie land.

Grafikk: Freedom House

Norge på topp, Syria i bunn

Landene er rangert etter en poengskala fra 0 til 100. Jo lavere poengsum, jo mindre frie er innbyggerne og jo færre politiske rettigheter har de.

Norge har 100 poeng. Hongkong har 52. Syria har ett.


73 land mistet poeng i fjor.

Amy Slipowitz

Amy Slipowitz har ledet arbeidet med rapporten.

Foto: Freedom House

– Det jeg synes er påfallende, er at dette ikke bare inkluderer verstingene, det inkluderer også land som vi fortsatt anser for å være frie land, men der friheten svekkes, sier Slipowitz.

Hun trekker blant annet frem USA som eksempel.

– USA er fortsatt fritt, men mistet tre poeng i fjor. For å sette det i perspektiv, så er det nokså uvanlig at land mister så mange poeng på et år. Totalt har USA mistet 11 poeng det siste tiåret, forteller hun.

Det er flere ting som forklarer USAs nedgang i 2020:

  • Konspirasjonsteoriene om valgfusk.
  • Trumps desinformasjon under pandemien,
  • Angrep mot og arrestasjoner av journalister under George Floyd-demonstrasjonene.

Supporters of U.S. President Donald Trump at a 'Stop the Steal' protest at the Georgia State Capitol

"Stop the steal" ble et slagord etter at Donald Trump tapte valget i november.

Foto: Dustin Chambers / Reuters

Demokratiske lys har brent ut

Rapporten forteller om land etter land der demokratiet har dårlige kår.

Om Hviterussland, der landets president Aleksandr Lukasjenko har slått voldsomt ned på demonstrasjoner etter påstått valgfusk.

Om Etiopia, og rapporter om uhyggelige menneskerettighetsbrudd i Tigray-regionen.

Om India, der landet har gått fra å være et fritt land til å være et delvis fritt land etter at myndighetene under statsminister Modis ledelse diskriminerer minoriteter og innskrenker ytrings og pressefriheten.

For å nevne noen. Til sammen peker altså pilene nedover i 73 land. I bare 28 land peker de oppover.

Her kan du se alle landene i Freedom House sin interaktive grafikk.

Pandemi-problemer

At det har vært pandemi, har også gått ut over demokratiet og folks frihet forteller Slipowitz. Håndteringen har flere steder vært lite gjennomsiktig. Myndigheter har vært uærlige om covid-tall og innført tøffe restriksjoner som går lenger enn de burde.

– Et gjennomgangstema er at restriksjoner på retten til å bevege seg og til å samles går lengre enn det som kan forsvares. Vår frykt er at dette vil vare lenge etter at helsekrisen har avtatt, sier Slipowitz.

Totalbildet er nedslående. Og selv om det også er lyspunkter her og der, hun trekker frem Sudan og Malawi, ser det ikke bra ut.

– Det er lettere å bygge ned demokratiske institusjoner, enn å bygge dem opp igjen. Det er der den virkelige utfordringen ligger, sier Amy Slipowitz.

Desinfeksjon i Hviterussland

En skole i Hviterussland blir desinfisert. Bildet er fra mai 2020.

Foto: Sergei Gapon / AFP

Kinas strammet grepet

På det meste var de hundretusenvis i gatene i Hongkong i 2019 og 2020. I protest mot at Kina sakte, men sikkert strammet grepet om regionen.

Bildene av fengslede aktivister går verden rundt. Kina straffer demokratibevegelsen etter massive demonstrasjoner. Mange er redde for at Hongkong slik det har vært, nærmer seg slutten.

Bildene av fengslede aktivister går verden rundt. Kina straffer demokratibevegelsen etter massive demonstrasjoner. Mange er redde for at Hongkong slik det har vært, nærmer seg slutten.

I 2020 kom den omstridte sikkerhetsloven.

Fra å være en region med ytringsfrihet og demokratiske rettigheter folk i resten av Kina bare kunne drømme om, har Hongkong blitt en by der folk frykter for sin rett til å si hva de vil og kunne bestemme over seg selv – der demokratiforkjempere blir arrestert for å gjøre nettopp det, kjempe for demokratiet.

I en e-post til NRK skriver Kinas ambassade at lovene er til alle Hongkongeres beste, og skal sikre langsiktig velstand og stabilitet i byen. De legger til at innbyggerne i Hongkong har enestående demokratiske rettigheter.

Joey Siu er av en annen oppfatning, og bestemte seg i desember i fjor for å fortsette aktivismen fra eksil i USA.

Med seg som motivasjon, hadde hun minnet om «regnjakkemannen»

Mannen i den gule regnjakken

15. juni 2019: 17 meter over bakken, demonstrerer mannen i den gule regnjakken ensom mot det kritikerne mener er foreslåtte innskrenkinger av Honkongeres frihet.

Joey Siu sitter fortsatt i møte. Derfor får hun ikke med seg det som så skjer.

Mannen faller fra stillaset og dør.

Hun så det først i opptak på mobilen da hun kom ut av møtet.

– For meg var det en sjokkerende opplevelse å se. Det var den hendelsen fikk mest å si for meg: I hans siste minutter – siste timer – prøvde han på sin måte å protestere mot tyranniet. Han prøvde sitt aller beste å motivere hongkongkinesere til å bli med i bevegelsen.

Hun sier at bildet av ham i den gule regnjakken ofte dukker opp i hodet hennes, som en konstant påminnelse om å fortsette kampen for demokrati i hjemlandet.

People light their mobiles phones in memory of protester Marco Leung who fell to his death on June 15, at a six-month anniversary memorial outside the Pacific Place shopping mall where he died

Et halvt år etter at mannen i den gule regnjakken, Marco Leung, døde, samlet folk seg til minnestund.

Foto: Philip Fong / AFP

SISTE NYTT

Siste nytt