NRK Meny
Normal

Mannen bak Moskva-bombene?

Russlands mest ettersøkte geriljaleder, tsjetsjeneren Dokka Umarov, er selvutnevnt emir av Det kaukasiske emiratet og kjemper for en sharia-styrt republikk.

Geriljaleder Dokka Umarov

– Krigssonen vil utvides, hvis Gud vil, til hele det russsiske territoriet, sa Umarov i en video i februar.

Foto: Kavkazcenter.com / Scanpix/AP

Russiske styrker har jaktet på ham i flere år, uten å lykkes. Nå er han et hett spor etter bombeaksjonen på metroen i Moskva, som leder for den tjetsjenske separatistbevegelsen.

Umarov har flere ganger tidligere truet med å angripe russiske sivile og russiske styrker og står hardt på for å forsvare «friheten» og «religionen».

Hans mål er å løsrive hele det muslimske Nord-Kaukasus (Tsjetsjenia, Dagestan og Ingutsjetia) fra russisk styre, og er altså selverklært emir av det såkalte Det kaukasiske emiratet.

I en video fra 14. februar i år sier han at han og hans menn vil angripe mål i russiske byer.

- Russerne forstår ikke at krigen er kommet til deres hjem, til deres gater, til deres byer. De tror ikke krigen vil komme i det hele tatt - de tror krigen er noe som bare foregår på fjernsynsskjermene et sted langt borte i Kaukasus - og forstår ikke at det angår dem.

- Men vi planlegger, at Gud er villig til å bevise for dem at krigen kommer også til deres hjem. Så krigssonen vil utvides, hvis Gud vil, til hele det russiske territoriet. Og jeg tror vi vil lykkes det kommende året, hvis det er Guds vilje og hvis vi er ærlige i våre hensikter og ærlige i vårt forhold til Gud, het det i videoen.

Erfaren geriljakriger

Dokka Umarov er 45 år og kommer opprinnelig fra en liten landsby i Tsjetsjenia. Han er utdannet ingeniør og er en glødende forkjemper for et selvstendig Tsjetsjenia.

Det har vært utkjempet to kriger i Tsjetsjenia siden Sovjetunionens fall, den såkalte første (1994-1996) og andre krigen (1999-2003), og Umarov har kjempet i dem begge.

Etter den første krigen i Tsjetsjenia var over, ble Umarov utnevnt til leder for det tsjetsjenske sikkerhetsrådet. Da grep han inn og fikk stanset kamper mellom moderate og ytterliggående islamister i byen Gudermes.

Som geriljakriger ble han alvorlig såret flere ganger. Han har tydelige arr flere steder på kroppen i tillegg til at han halter, ifølge en reporter i Radio Free Europe som intervjuet Umarov i 2005.

Etter at den russiske regjeringen og de tsjetsjenske opprørerne inngikk Khasavjurt-avtalen i august 1996 og de russiske styrkene trakk seg tilbake, fortsatte Umarov sin geriljavirksomhet i Georgia.

Høsten 1999 blusset Tsjetsjenia-konflikten opp igjen, etter at krigsherrene Sjamil Basajev og Ibn Khattab angrep naborepublikken Dagestan. Islamistene erklærte Dagestan som egen islamsk republikk.

Samtidig ble boligblokker i de russiske byene Moskva, Volgodonsk og Bjnaksk, sprengt i luften.

Det har aldri vært bevist at tsjetsjenske separatister stod bak, men det var nok til at russiske styrker igjen angrep det de mente var terroristbaser i Tsjetsjenia.

Overtok lederposisjonen

Umarov kom tilbake til Tsjetsjenia i 2002, etter at russerne nok en gang inntok hovedstaden Groznyj, og sluttet seg til kampen.

Sjamil Basajev

Sjamil Basajev ble drept i juli 2006.

Foto: Scanpix/AP

Umarov overtok som separatistbevegelsens leder i september 2006, etter Sjamil Basajev ble drept i juli samme år. Da hadde flere av bevegelsens ledere falt i kampen mot russerne.

Umarov leder mindre geriljagrupper i felt, vanligvis 10 - 12 mann som stort sett opererer i de tsjetsjenske fjellene. Han skal være flink til å knytte til seg dyktige geriljakrigere som får ansvaret for å gjennomføre terroraksjoner.

Internasjonale analytikere tviler ikke på at Umarov vil nøle med å bruke kvinner i sin kamp for Tsjetsjenia og emiratet, som De sorte enkene, enker etter menn som har falt i tsjetsjenia-krigen.

- Balansen mellom frivillighet og moralsk tvang og press for disse kvinnene, er trolig hårfin. I hele dette området er det en sterk æreskodeks som rår, og det kan nok være vanskelig å skille mellom eget hat og presset fra andre for å hevne, sier NUPI-forsker Indra Øverland, leder av Russlands-avdelingen ved Norsk utenrikspolitisk institutt.

I løpet av det som kalles den andre tsjetsjeniakrigen, utviklet konflikten seg gradvis fra å være en nasjonal frigjøringskrig til en mer religiøst basert konflikt inspirert av radikal islam.

Det geografiske nedslagsfeltet har også utvidet seg til å omfatte hele Nord-Kaukasus.

De tsjetsjenske opprørerne har forsøkt å spre separatistkonflikten til naborepublikkene Dagestan og Ingusjetia for å skape ustabilitet i Russland.

- Russlands konflikt i Tsjetsjenia, som har vart siden 1990-tallet, fungerer på mange måter som en motor for urolighetene i hele området, sier Indra Øverland.

- Til felles er at sterke islamistiske grupperinger i området er i konflikt med de føderale myndighetene. De siste årene er de islamistiske separatistene blitt ytterligere radikalisert, og flere voldelig ekstremistgrupper fortsetter å operere, sier han.

Umarov hevdet i fjor at hans folk sto bak drapsforsøket på Inugsjetias president Yunus-Bek Yekurov i juni 2009 - som presidenten overlevde.

I tillegg påstår at han at separatistbevegelsen står bak to store angrep utenfor Kaukasus; et damanlegg i Sibir som brast i august i fjor år og hvor 75 mennesker omkom og et bombeangrep i desember mot hurtigtoget som går mellom Moskva og St. Petersburg, hvor 26 passasjerer ble drept.

Russiske myndigheter hevder at demningen brast på grunn av en ulykke, og de har ikke kommentert påstandene om angrepet mot hurtigtoget.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt