NRK Meny
Normal

Mangler milliarder til opprydning - kan gi store radioaktive utslipp

EUs stopp i bevilgningene til riving av det litauiske kjernekraftverket Ignalina kan føre til store radioaktive utslipp.

Ignalina

Kjernekraftverket i Ignalina ble endelig stengt 21. desember 2009.

Foto: Petras Malukas / AFP

Den europeiske utviklingsbanken EBRD har stoppet bevilgningene til rivingen av det omstridt kjernekraftverket i Litauen, skriver Sveriges Radio.

Det skjer etter et EU i flere år har kritisert både måten rivingen skjer på og tempoet i av rivingen.

Til tross at EU allerede har betalt ut over ti milliarder norske kroner gjenstår store deler av rivingen.

Nå frykter litauiske myndigheter for at pengemangel vil føre til store utsettelser i rivingen.

Atomfysiker Nils Bøhmer i Bellona frykter at store utsettelser kan føre til radioaktive utslipp fra reaktorene.

– Det er et stort potensial for at store mengder radioaktivitet kan slippe ut, sier Nils Bøhmer til NRK.no.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Regnet som den største trusselen

Ignalina-kraftverket var i mange år regnet som den største radioaktive trusselen mot Norge.

Kraftverket ligger helt øst i Litauen, like ved grensene til Latvia og Hviterussland. Se kart nederst i artikkelen.

Da Ignalina ble åpnet på 1980-taller var de to reaktorene verdens kraftigste med en effekt på 1500 megawatt hver. Til sammenligning er Alta kraftverk på 150 megawatt.

– Reaktorene er av samme type som i Tsjernobyl, bare større, sier atomfysiker Nils Røhmer.

Ifølge Bellona regnes reaktortypen som ble brukt i Ignalina som de mest usikre i verden, både på grunn av tekniske svakheter, og fordi grafitten i reaktorkjernen er brennbar.

Som en del av avtalen som gjorde Litauen til EU-medlem fra 2004 gikk landet med på å stenge de to reaktorene ved anlegget.

Den første reaktoren ble stengt 31. desember 2004 og den andre reaktoren fem år senere, 31. desember 2009.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Thomas Pietsch i Ignalina

Thomas Pietsch, fra firmaet Nukem Technologies som arbeider med stengningen av Ignalina, peker mot den uferdige lagerbygningen for det radioaktive avfallet.

Foto: Gary Peach / Ap

Ligger langt etter rivningsskjema

Over tre år etter at den siste reaktoren ble stengt gjenstår store deler av rivingen.

Lagerbygningen der det radioaktive brenselet skulle oppbevares er ennå ikke ferdig.

Dermed har det ikke vært mulig å ta brenselet ut av reaktorene, noe som forsinker hele rivingsprosessen.

– Dette påvirker hele avviklingsskjemaet, siden det handler om å ta brenselet ut av reaktorene, sier sjefen på Ignalina, Žilvinas Jurkšus, til Sveriges Radio.

Også på andre områder ligger rivingsarbeidet flere år etter skjemaet.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Fra reaktoren i Ignalina

Over tre år etter at reaktor nummer 2 i Ignalina ble stengt er det fortsatt radioaktivt brensel inne i reaktoren. På bildet en arbeider inne i reaktoren to uker før den stengte ved utgangen av 2009.

Foto: Mindaugas Kulbis / Ap

Frykter bygningene faller sammen

Rivingen av kjernekraftverket i Ignalina er en kjempejobb som er beregnet å ta 20 år. I dag arbeider rundt 2000 med arbeidet.

Etter planen skal rivingen av Ignalina være ferdig i år 2029, men nå frykter ledelsen ved kraftverket at det kan ta betydelig lengre tid.

Reaktorene ble bygget på 1970- og 1980-tallet da Litauen var en del Sovjetunionen. Historien har vist at de det som ble bygget de to siste tiårene under kommunistregimet var av dårlig kvalitet.

Derfor haster det å få fullført rivningen før bygningene der reaktorene står faller sammen.

– Hvis mangelen på penger fører til at rivningen blir utsatt i 10 til 20 år kan det føre til at bygningene faller sammen, sier atomfysiker Nils Bøhmer til NRK.no.

Han mener at det kan få alvorlige konsekvenser i form av radioaktive utslipp.

– Det er en gammel bygningsmasse fra 1970-tallet. Skulle bygningene kollapse kan det føre til både utslipp av radioaktivitet og at det blir veldig mye vanskeligere å rydde opp, sier Bellonas Nils Bøhmer.

Ett av tre i Øst-Europa

Ignalina er ett av tre stengte kjernekraftverk i Øst-Europa der rivingen viser seg å være klart dyrere enn antatt.

De to andre er Kozloduy i Bulgaria og Bohunice i Slovakia. Også der er det planlagt å bruke flere tiår på rivningen, men likevel ligger anleggene allerede bak skjema.

Mangel på finansiering til avvikling av kjernekraftverk

 

Planlagte utgifter
til nedleggelse

Siste utgiftsoverslag
for nedleggelse

Tilgjengelig finansiering
(alle kilder)

Underskudd i finansieringen

Ignalina
(Litauen)

2019

2930 

1450 

1480 

Kozloduy
(Bulgaria)

1118

1243 

664 

579 

Bohunice
(Slovakia)

950

1146 

720 

426 

Totalt

4087

5319

2834

2485

Kilde: eca.europa.eu

Alle tall i millioner euro

Tallene er fra mars 2011

 

 

Har ikke råd til å betale selv

I løpet av våren skal EU-parlamentet ta en beslutning om hvor mye penger som skal bevilges til det fortsatte rivingsarbeidet.

Med den pågående økonomiske krisen i flere av EU-landene konkurrerer Ignalina om EU-midler med en rekke andre tiltak i andre land.

Dersom EU kommer velger å redusere eller fjerne bevilgningene til riving av kjernekraftverket, kommer regningen i stedet til å havne hos litauiske skattebetalere. Det er penger som landet vil få problemer med å skaffe.

– Litauen har ingen mulighet til å samle sammen de pengene, sier Ignalina-sjef Žilvinas Jurkšus.

Selv om det fortsatt er mange år til kraftverket etter planen skal være endelig revet, så kan det være en fare for at det vil stå og råtne i tiår fremover.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt