Maner til kamp for barnas beste i Malmö

MALMÖ (NRK): Mødre i Malmö ber politikere komme til byen og prate med dem. Det mødrene har sett må også politikere se. Først da kan det bli slutt på drap og vold i byen, lyder beskjeden.

Malmö

Malmö har over 300.000 innbyggere, spredd over svært ulike bydeler.

Foto: Charlotte Berrefjord Bergløff / NRK

– Jeg vokste opp i kriminalitet som barn. Det er ikke trivelig og jeg er helt sikker på at det ikke er noe annet menneske som synes at det er trivelig å leve i vold, utrygghet og misbruk. Du velger ikke det dersom det finnes et bedre alternativ.

Matilda Bengtsson (30) snakker rolig og konsentrert, men de siste årene har et enormt raseri bygget seg opp hos elektrikeren fra Malmö.

– Jeg er ikke redd. Derimot er jeg forbannet.

På T-skjorten til Matilda står det skrevet «Jeg er en mamma og nå sier jeg stopp. #Mammaopprøret».

Mødre på tvers av Malmö mobiliserer nå i håp om at politikere og svensker lytter, slik at de sammen kan redde liv.

– Nå må vi snakke om hvordan vi løser dette, sier Sophie Johnsson.

Matilda Bengtsson

NRK møter Matilda Bengtsson (30) og datteren Isabella (6) i Malmö.

Foto: Charlotte Berrefjord Bergløff / NRK

Mener kriminelle utnytter vanskeligstilte barn

Sophie Johnsson (42) sitter ved siden av Matilda og flere andre mødre når NRK møter «Mammaopprøret» i Malmö.

– Alle barn har rett til kjærlighet, trygghet, støtte og hjelp. Men alle barn har ikke de samme forutsetningene i Sverige og det kan vi ikke akseptere. Da skaper vi ulikhet og barna blir sinte for de ser jo dette, sier Sophie.

Med økende uro har mødrene fra hvert sitt ståsted i byen sett hvordan kriminelle miljøer tar grep om disse barna, og stadig yngre barn, mens volden er blitt så ekstrem at den tar nattesøvnen fra folk over hele landet.

Nå er eksplosjoner og drap på åpen gate hverdagskost i Malmö. Det vil ikke mødrene akseptere.

Mammaopprøret
Foto: Charlotte Berrefjord Bergløff / NRK

Polariserende debatt på barnas bekostning

Det mødrene har akseptert er at de er forskjellige, med ulik bakgrunn og ikke alltid har samme syn på hvordan problemene har oppstått.

Men det nytter ikke å fordele skyld og krangle om hvorfor det er blitt slik, sier de til NRK. Nå gjelder det å finne styrken i nettopp deres ulike erfaringer.

Mødrene vil bygge bro i et splittet samfunn for alles beste, og oppfordrer politikere til å gjøre det samme. For nå haster det.

– Vi ønsker å vise hvilken dialog man kan ha, at vi snakker saklig om spørsmålet og legger drittslenging til side, sier Matilda.

Skutt med nyfødt barn i armene

Det var da den unge legen Karolin Hakim (31) ble skutt og drept i august at «Mammaopprøret» startet.

Drapet skjedde i Ribersborg strandpark, et av Malmös mest attraktive boligområder nær havet. Bydelen anses som rolig og Karolin bar på sitt nyfødte barn da maskerte menn dukket opp og avfyrte flere skudd.

Brutaliteten sjokkerte hele Sverige.

– Jeg tenkte på både mor og barn. Barnet som nå aldri vil få oppleve sin mammas kjærlighet, sier Mariam Bagher.

Mariam Bagher

Mariam Bagher tok initiativ til «Mammaopprøret» i håp om en konstruktiv og løsningsorientert debatt om kriminaliteten i Malmö.

Foto: Charlotte Berrefjord Bergløff / NRK

Ante lite om byens skyggesider

For Mariam Bagher (38) ble drapet en vekker som førte til at hun engasjerte seg, til tross for en travel hverdag som sivilingeniør i bioteknikk og mor til tvillinger på seks år.

«Nå er det nok!», skrev Mariam i et følelsesladd innlegg på Facebook, og kort tid etter hadde «Mammaopprøret» over 5000 følgere. For Mariam førte mobiliseringen i sosiale medier til møter med mennesker hun ellers aldri ville ha møtt.

Mødrene viste henne sider av Malmö som hun ikke ante eksisterte.

– Det var først da jeg møtte mammaer som bor og jobber i utsatte områder i Malmö at jeg forsto hva som virkelig skjer ute i Malmös gater. Nå må politikere lytte til oss. Til dem som bor og jobber her, sier Mariam.

Malmö

En 15 år gammel gutt ble skutt og drept på åpen gate i Malmö i november.

Foto: Charlotte Berrefjord Bergløff / NRK

Millionprogrammet

Malmö var industribyen i sør der den akutte boligkrisen i overgangen fra 1950 til 1960-tallet førte til at byen ble en del av Millionprogrammet.

Målet var å bygge en million leiligheter i Sverige fra 1965 til 1974 for å løse boligkrisen. Da boligene sto ferdige mente kritikere at prosjektet hadde ødelagt bylandskapet med mange stygge betongbygninger.

Blant de mest kjente områdene som stammer fra Millionprogrammet er Rinkeby i Stockholm, Angered i Göteborg og Rosengård i Malmö.

Sophie Johnsson

Sophie Johnsson er sosiallærer ved Rosengård skole i Malmö. Hun er oppvokst i byen, men kjenner den ikke lenger igjen. Hun opplever en sterkt segregert by der folk i ulike bydeler har liten forståelse for hverandres liv.

Foto: Charlotte Berrefjord Bergløff / NRK

Arbeidsledighet, fattigdom og vold

Da finanskrisen rammet Sverige på begynnelsen av 1990-tallet ble flere tusen boliger fra millionprogrammet stående tomme. Samtidig brøt krigen på Balkan ut og flere millioner europeere ble drevet på flukt.

Norge hjalp flere tusen flyktninger fra Balkan som ble bosatt spredt over hele Norge. I dag omtales de ofte som integreringsvinnerne.

Sverige kunne tilby Balkan-flyktningene tak over hodet, blant annet takket være de tomme leilighetene fra Millionprogrammet.

I dag ser man en opphopning av arbeidsledighet, fattigdom og kriminalitet i disse bydelene.

Turning Torso i Malmö er Nordens høyeste bygning.

Turning Torso i Malmö er Nordens høyeste bygning, men de siste årene har byen tiltrukket seg mest oppmerksomhet på grunn av kriminelle som terroriserer byens befolkning.

Foto: Berit Roald / NTB Scanpix

Politisk verkebyll

Svenske politikere diskuterer om det er feilslått integrasjon eller fattigdom, arven etter beryktede MC-gjenger på 1990-tallet eller et nytt klassesystem med innvandrere som underklasse som er årsak til problemene.

Statsminister Stefan Löfven fikk sterk kritikk da han nylig uttalte til SVT at man ville ha sett de samme utfordringene dersom mennesker født i Sverige var blitt plassert under de samme forutsetningene.

Sverigedemokratenes leder Jimmie Åkesson sa under partiets landsmøte lørdag at gjengkriminaliteten blant annet skyldes etniske motsetninger og ulike kulturer.

Regjeringen la i høst frem en handlingsplan med 34 punkter for å løse problemene.

«Mammaopprøret» mener det går for sakte. De ber politikere snakke med dem det gjelder skal de få realistiske svar som gir løsninger.

– Ingen bryr seg om disse områdene, sier Mariam Bagher.

Manne Gerell

Kriminolog Manne Gerell ved Malmö universitet.

Foto: Charlotte Berrefjord Bergløff / NRK

Våger ikke vitne

Mens ungdomskriminaliteten i Sverige går ned, ser forskere at alderen på kriminelle barn kryper nedover mens volden er blitt mer brutal.

Felles for mange er en oppvekst i utsatte boligområder.

– De kommer ofte fra disse utsatte boligområdene, ofte fra en dårlig familieoppvekst. En del har opplevd vold i familien og mange har innvandrerbakgrunn, sier kriminolog Manne Gerell ved Malmö universitet.

Bahareh Mohammadi Andersson (46) i «Mammaopprøret» ser det samme mønsteret som sakkyndig i sosialtjenesten. Hun jobber med vold i nære relasjoner og møter daglig kvinner som lider.

En høy drapsrate og lav vitnebeskyttelse gjør at få våger å melde fra.

– Ingen våger å vitne. Det finnes mange som vet eksakt hva som skjedde, men de våger ikke vitne for det finnes ingen beskyttelse for dem, sier Bahareh.

Hun mener også at budsjettkutt i sosialtjenesten i Sverige har gått på bekostning av barns beste, fordi det kuttes i forebyggende tiltak.

Mammaopprøret

«Mammaopprøret» opplever en stor pågang fra utenlandske journalister. Her intervjues Bahareh Mohammadi Andersson av dansk, fransk og norsk presse.

Foto: Charlotte Berrefjord Bergløff / NRK

Ber politikere skjerpe seg

Alle i «Mammaopprøret» har tanker om hvorfor det har gått galt. De er ikke alltid enige.

– Vi har lyktes i å organisere oss og kun snakke om dette spørsmålet. Vi prater ikke politikk, sier Sophie.

Det de er enige om er at kriminaliteten er et felles samfunnsproblem. At alle må bidra skal det løses.

– Vi snakker bare om dette spørsmålet fordi det angår alle. Uansett hvilken farge du måtte ha politisk og hvilken posisjon du har i samfunnet. Dette angår alle som bor i denne byen og i dette landet, sier Sophie.

Konfliktløsning er en sentral del av Sophies hverdag som sosiallærer ved Rosengård skole. Hun ser lite konstruktivt i debatten slik den går i Sverige nå.

– Politikerne er opptatt av å krangle med hverandre og påpeke hva andre har gjort feil, istedenfor å si hva de selv har tenkt til å gjøre med problemet.

Rosengård

Rosengård barneskole er arbeidsplassen til Sophie Johnsson i «Mammaopprøret». Hun møter både barn og voksne med psykiske problemer i bydelen, og ber politikere trå til for å løse problemene.

Foto: Charlotte Berrefjord Bergløff / NRK

Barn er ofte bedre konfliktløsere enn politikere, påpeker Sophie.

– Det første jeg sier til barna når det har oppstått en konflikt er at det spiller ingen rolle hvem som gjorde hva. Det som har skjedd, har skjedd. Du vet selv hva du har gjort, ta ansvar for det. Så kan vi gå videre og se på hva gjør vi nå? Jeg opplever ikke at våre politikere har forstått det, dessverre.

Men mødrene gir ikke opp.

– Vi har organisert oss slik at vi kan støtte og hjelpe hverandre, og vi håper også at vi kan regne med hverandre når det gjelder, sier Sophie.

Nå håper de at resten av Sverige vil gjøre det samme.

Malmö

Malmö er Sveriges tredje største by. Den ligger vakkert til ved havet sør i landet, men har fått mest oppmerksomhet internasjonalt på grunn av kriminelle miljøer de siste årene.

Foto: Charlotte Berrefjord Bergløff / NRK

SISTE NYTT

Siste nytt