– Pinlig, mente utenriksminister Condoleezza Rice da hun ble klar over at mannen som hele verden ser på som et symbol på frihet og demokrati, fortsatt sto på USAs liste over terrorister.
LES OGSÅ:
I likhet med det brutale apartheidregimet i Sør-Afrika, valgte USA å stemple frigjøringsbevegelsen ANC og deres ledere som terrorister.
Ble stående
Selv da Nelson Mandela ble løslatt etter 27 år i fangenskap i 1990, og da ANC fire år senere vant Sør-Afrikas første demokratiske valg og Mandela ble president, ble terrorstempelet stående.
Mandela og en rekke andre ANC-ledere har som følge av dette vært nektet adgang til USA, og har måttet søke om unntak fra forbudet hver gang de har hatt ærend i landet.
Innskjerpede sikkerhetsregler etter terrorangrepene mot USA i september 2001, gjorde at svartelistingen ble opprettholdt, med henvisning til at ANC i sin tid brukte våpenmakt i kampen for frihet og demokrati.
Først i mai i år tok Representantenes hus affære, og vedtok at det var på høy tid å renvaske Mandela.
– Skammelig
– Det er skammelig at USA fortsatt behandler ANC slik, konstaterte formannen i utenrikskomiteen i Representantenes hus, Howard Berman.
– Nelson Mandela må utrolig nok fortsatt søke om spesiell tillatelse for å slippe inn i USA, som følge av sitt modige lederskap. Dette er skammelig, sa Berman.
Fredag fulgte Senatet opp, og sluttet seg enstemmig til hyllesten av Mandela ved å oppheve svartelistingen av ham.
– At Nelson Mandela og andre som arbeidet utrettelig for få slutt på det undertrykkende og umenneskelige systemet i Sør-Afrika nå fjernes fra terroristlista, er en stor seier for rettferdigheten, sier demokraten Donald Payne.
– Jeg er takknemlig for at vi på denne måten kunne få vise vår respekt og aktelse for en mann som elskes og beundres verden over, sier Payne.
Forsoning
Nelson Mandela ble fengslet av det hvite mindretallsstyret i Sør-Afrika i 1964, men var ingen bitter mann da han slapp ut 27 år senere.
Forsoning, lød hans budskap, noe som til slutt banet vei for frie valg og flertallsstyre i Sør-Afrika, og bidro til å gjøre Mandela til en av verdens mest elskede personer.
I 1993 ble Mandela belønnet med Nobels fredspris, og noen måneder senere ble han valg til hjemlandets første svarte president.
Etter to perioder som president gikk han av og engasjerte seg deretter sterkt i kampen mot hiv/aids gjennom 46664-kampanjen, oppkalt etter hans eget gamle fangenummer.