«Afghanistans modigste kvinne»: – Dere kaster bort tårer og blod

– Det styret dere støtter i dag sørger for at det er like ille nå som under Taliban, sier Malalai Joya til NRK.

Den lille vevre kvinnen på rundt 150 centimeter er det fremste symbolet på kvinnenes kamp i Afghanistan.

Når hun ikke kjemper i hjemlandet, reiser hun verden rundt og holder foredrag for stappfulle hus,

Denne uken var hun i Afghanistan, mens NRK traff henne da hun tidligere talte ved Harvard-universitet i USA.

Amerikanske myndigheter ville først ikke gi henne visum, fordi hun er så kritisk overfor de vestlige landenes innsats i landet.

– USA og deres allierte, som de norske troppene, kaster bort penger og blod. De tror de kan bringe demokrati ved å bombe fienden. Det går ikke. Afghanere må selv befri seg, sier Malalai Joya til NRK.

Talte krigsherrene mitt imot

Malalai Joya ble verdenskjent da hun i 2003 tok ordet i den grunnlovsgivende forsamlingen Loya Jirga, og gikk til angrep mot de mange krigsherrene som styrte landet.

Som svar kalte Sibghatullah Mojaddedi, sjef for Loya Jirga, henne "vantro" og "kommunist".

Siden har hun levd i livsfare og har blitt utsatt for tre attentatforsøk.

Se video: Malalai Joyas tale i Loya Jirga 17. desember 2003.

Artikkelen fortsetter under videoen.

Livet ble forandret da hun var tre dager

Malalai Joya ble født i en en liten landsby vest i Afghanistan 25. april 1978.

Tre dager senere ble president i Afghanistan, Mohammed Daoud Khan, styrtet og drept i et sovjetiskstøttet kupp.

Etter det ble livene til alle afghanere forandret for alltid, og siden har landet vært herjet av krig.

– Jeg er den nest eldste av ti barn og den eldste av sju søstre, forteller Malalai Joya.

Faren var politisk aktiv og måtte flykte fra landet. Familien bodde i flere år i flyktningleirer, først i Iran og så i Pakistan

Fordi faren trodde på betydningen av utdannelse, også for jenter, flyttet familien fra Iran, der det ikke var mulig å ta utdannelse under ayatollah-regimet.

Som tenåring underviste hun på en skole i en flyktningleir i Pakistan. På skolebenken satt hennes egen mor, som hverken kunne lese eller skrive.

Drev jenteskole i hemmelighet

Fortsatt som tenåring bestemte hun seg for å flytte hjem til Afghanistan, der Taliban etter 1996 hadde tatt makten.

I flere år drev hun forbudte undergrunnsskoler for jenter, der hun måtte snike seg hjem om kvelden, livredd for å bli oppdaget av en Taliban-patrulje.

Noen ganger banket hun på døren til fremmede, for ikke å bli tatt.

– Når Taliban kom for nær banket jeg på en dør, og spurte for eksempel om vann. Folk slapp meg inn og noen fulgte meg hjem. Jeg har mange gode minner om det, forteller Malalai Joya.

Etter at Taliban hadde falt satte hun i gang byggingen av et lite sykehus i byen Farah. Sykehuset, som tilbød gratis pleie og medikamenter, åpnet i 2003.

Åpnet døren til politikken

Oppmerksomheten og tilliten som hun bygget seg opp som gjennom undergrunnsskolene og sykehuset førte til at hun ble valgt til den grunnlovgivende forsamlingen.

Hun ble valgt inn i parlamentet i 2005, men da hun to år senere gikk mot en lov som ville gi amnesti for alle krigsforbrytelser som er begått de siste 30 årene ble hun suspendert fra av parlamentet.

Formelt het det at hun ble suspendert fra parlamentet med den begrunnelse at hun hadde fornærmet andre representanter i et TV-intervju.

Hun ble fratatt passet sitt slik at hun ikke skulle kunne forlate landet, men hennes støttespillere skaffet henne et nytt pass.

Malalai Joya frykter å bli fratatt passet på nytt. Derfor rir hun inn i Afghanistan på eselryggen når hun skal hjem, skjult under burkaen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Skrevet bok om sitt liv

Et av hovedbudskapene hennes er at vi ikke må glemme en av de mørkeste periodene i Afghanistans historie, mellom 1992 og 1996. Det var i perioden før Taliban overtok makten i landet.

Da ble det begått redselsgjerninger under fundamentalistiske mujahedin-krigsherrer. En rekke av de samme krigsherrene styrer nå Afghanistan sammen med amerikanskstøttede Karzai

Hun har skrevet en bok om sitt liv, og der trekker hun frem en rekke navn på fundamentalistene og beskriver deres redselsgjerninger. De burde vært dømt for krigsforbrytelser, mener hun

Advarer mot forhandlinger

Et av argumentene for at vestlige styrker er i Afghanistan er at det vil bryte ut en blodig borgerkrig om de trekker seg ut. Det er et argument som Malalai Joya har lite til overs for.

– Alle snakker om borgerkrig, ingen snakker om borgerkrigen som pågår nå, sier hun.

Hun advarer amerikanerne mot å forhandle med Taliban.

– Hvis disse terroristene hadde kidnappet eller voldtatt døtrene til Obama, ville han da ha invitert dem inn i regjeringen, spør Malalai Joya.

I stedet vet hun hva hun ønsker at Vesten skal bidra med for å hjelpe afghanerne.

– Vi vil ha ekte støtte til de demokratiske kreftene i landet. Vi vil ha hjelp til å bygge skoler og sykehus, sier hun.

Ikke bedre for kvinnene

Malalai Joya avviser at situasjonen er blitt bedre for kvinnene i Afghanistan.

– Å drepe en kvinne er som å drepe enn fugl. Volden i hjemmet øker, voldtekter øker, kidnappinger øker og antall drap øker, sier hun til NRK.

Hamid Karzai fremsto etter at Taliban var styrtet som moderne og vestlig, men den unge kvinnen forteller at virkeligheten er annerledes.

– Under Karzai er det innført nye lover som forbyr kvinner å gå ut av huset eller gå til legen eller han en jobb, uten sin manns tillatelse. De allierte styrkene har drevet oss fra steikepannen og inn i ilden, sier Malalai Joya. til NRK.

• Les også: Voldtatt - fengslet - benådes - må gifte seg med voldtektsmannen
• Les også: Viser afghanske kvinners liv i Oslo
• Les også: Afghansk kvinne drept etter å ha født en datter

Fortsatt ung

Til tross for alt hun har utrettet er Malalai Joya fortsatt ung, 33 år gammel.

Hun giftet seg for to år siden, men mannens navn holdes hemmelig av sikkerhetsgrunner.

De sover sjelden i samme seng, hun må ofte bytte bosted hver andre natt når hun er hjemme i Afghanistan.

– Selv med livvakter og burka er jeg ikke trygg, sier Malalai Joya til NRK.

Hun forteller at støtten fra andre kvinner, og særlig unge jenter, bærer henne frem. En av jentene hun traff på en skole gikk etterpå hjem til faren og fortalte at hun hadde truffet en kvinne som sa sannheten og ikke var redd og at elevene støttet henne.

– Å, du mener Malalai Joya, det er for farlig å si at du har truffet henne. Støtt henne, elsk henne, men si aldri navnet hennes offentlig, var instruksen fra faren.

• Les også: Tjener fire ganger så mye på opiumseksport som på lovlig eksport