Makedonske helikoptere angrep også i dag geriljastillinger i åsene nær grensen til Kosovo.
Nasjonalforsamlingen har utsatt et møte tirsdag hvor erklæringen skulle vært diskutert. Enkelte partier hadde varslet at de stilte seg tvilende til forslaget, andre at de var direkte motstandere av det.
Blant annet det albanske partiet DPA har truet med å trekke seg fra koalisjonsregjeringen hvis det vedtas en krigserklæring. NATO og EU har også på det sterkeste frarådet et slikt skritt.
Makedonia befinner seg på avgrunnens rand, advarte NATOs
generalsekretær George Robertson, som i uvanlig sterke ordelag fordømte den albanske geriljaen. Robertson og EUs utenrikspolitiske koordinator Javier Solana var mandag i Skopje i håp om å avverge en truende borgerkrig. De oppfordret så sterkt de kunne de slavisk-makedonske partiene, som har flertall i nasjonalforsamlingen, om å avstå fra å erklære krigstilstand.
Alvoret i situasjonen ble understreket av lederen for det
største albanske partiet, Arben Xhaferi, som sa at partiet ville gå ut av regjeringen dersom flertallet vedtok en erklæring om krigstilstand. Dermed ville landet i stedet for en bred samlingsregjering, som EU og NATO har oppfordret til, få en situasjon der all makt er konsentrert på slavisk-makedonske hender.
Drapsmenn
Robertson kalte de albanske opprørerne for en gjeng med drapsmenn og kjeltringer hvis mål er å ødelegge et demokratisk Makedonia og som bruker sivile som levende skjold i et kynisk forsøk på å provosere fram et nytt balkansk blodbad.
Robertson sa at NATOs øverstkommanderende i Sør-Europa, admiral James Ellis, vil møte den makedonske forsvarssjefen for å drøfte et utvidet samarbeid. Det er et klart signal om NATOs støtte til landets regjering, sa Robertson. Han lovte dessuten en aggressiv kontroll på grensen mellom Kosovo og Makedonia.
Robertson uttalte seg på en felles pressekonferanse med Solana etter deres møter med Makedonias president Boris Trajkovski, regjeringsmedlemmer og politiske ledere.
Imens fortsatte makedonske regjeringsstyrker å bombardere
landsbyer der det antas at den albanske geriljaen holder til. En talsmann for hæren hevdet at 20 geriljasoldater var blitt drept i dag tidlig.
Sivile
Det er økende bekymring for sivilbefolkningen i de områdene regjeringsstyrkene angriper. Både Røde Kors og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) sier at geriljaen har hindret sivile i å forlate landsbyer som bombarderes. Rundt 20.000 albanske makedonere bor i den delen av det nordlige
Makedonia som nå i praksis er en krigssone. En del ønsker ikke å forlate sine hjem, mens andre er redde for å gjøre det, ifølge en OSSE-kilde.
Geriljaens stillinger i landsbyene Slupcane og Vakcince har vært under beskytning fra stridsvogner, helikoptre og artilleri siden torsdag, med pauser for at sivile skulle kunne flykte. - Vi har sett tilfeller der landsbyboere er blitt nektet av geriljaen å reise, sier kilden. OSSEs observatører har kunnet besøke landsbyene.
- Vi er ekstremt bekymret for den humanitære situasjonen. Det begynner å ligne en beleiring. De har problemer med forsyningene, sier kilden og legger til at det må en våpenhvile til for å lette situasjonen.
Unntaksbestemmelser
EU og NATO frykter at en formell krigstilstand, eller unntakstilstand, vil bety en drastisk forverring av situasjonen i landet. De siste båndene mellom de slaviske makedonerne og det store albanske mindretallet kan bli brutt.
Innføring av krigstilstand innebærer at presidenten, Boris
Trajkovski, kan styre ved hjelp av forordninger, og utnevne en regjering av betrodde menn. Grensene kan bli stengt, det kan innføres landsomfattende unntaksbestemmelser som portforbud, og det kan bli forbud mot alle typer demonstrasjoner.
Hvis forslaget vedtas ved en senere anledning, vil det etter all sannsynlighet bli slutt på forhandlingene om økte rettigheter for det albanske mindretallet. Det var statsminister Ljubco Georgievski som sto bak forslaget om krigstilstand. Han begrunnet det med at landets territoriale integritet er truet av terroristgrupper.