Mange hundretusen gikk ut i gatene over hele Frankrike i nye protester mot den forhatte pensjonsreformen på torsdag.
Ifølge politiet var det over 750.000 demonstranter totalt.
Over 200 arrestert
Fransk politi hadde torsdag kveld pågrepet minst 217 personer i Paris i forbindelse med demonstrasjoner mot den franske regjeringens pensjonsreform. Det melder kringkasteren France Info.
I flere byer er det utover kvelden kommet til sammenstøt mellom politi og aggressive grupper av demonstranter, der politiet har brukt tåregass flere steder.
I Paris tok politiet i bruk både vannkanoner og tåregass etter at demonstranter hadde tent bål på Concorde-plassen.
Rundt 6000 illisinte demonstranter hadde samlet seg på Concordeplassen da folk barket sammen. Illsinte demonstranter tente på paller og kastet ting på politiet.
Store protester
Den omstridte reformen øker pensjonsalderen fra 62 til 64 år.
Mange er sinte og mener det er udemokratisk at regjeringen vedtok reformen uten avstemning i nasjonalforsamlingen. Millioner av mennesker har de siste ukene inntatt gatene for å vise sin misnøye.
I Paris fylles fortauene av store søppelberg. Søppelarbeiderne streiker og har ikke tenkt å gi seg.
Ifølge de lokale myndighetene ligger nå 6600 tonn med søppel uhentet på fortauene.
Forrige uke stod alle franske tog fordi jernbaneansatte la ned arbeidet. Det samme gjorde flyplassansatte og havnearbeidere i tillegg til lærere og andre offentlig ansatte. .
Den franske fagbevegelsen CGT advarer regjeringen om streikeopptrapping hvis de ikke snur.
– Vi har å gjøre med en president – fordi det er han som er kjernen i dette – som med sitt overdimensjonerte ego ønsker å vise at han er i stand til å gjennomføre denne reformen, sier han til radiostasjonen RTL.
Varsler mistillitsforslag
Samtidig har Marine Le Pen varslet mistillitsforslag mot Frankrikes statsminister Élisabeth Borne og regjeringen.
Lederen av det ytterliggående høyrepartiet Nasjonal samling sier statsministeren ikke kan bli i jobben.
Forslaget om mistillit skal opp til avstemning i nasjonalforsamlingen neste uke. Dersom det blir nedstemt, er pensjonsreformen vedtatt.
Varsel om mistillit kommer også fra Jean-Luc Mélenchon. Han er grunnlegger av bevegelsen Det ukuelige Frankrike, på den ytre venstre fløyen.
Men sentrumsregjeringen vil neppe bli felt. Det konservative partiet Republikanerne vil ikke støtte noe forslag om mistillit mot regjeringen. Det opplyser partiets leder Éric Ciotti.
Regjeringen angripes av flere partier på venstresiden.
– Denne regjeringen er ikke verdig vår femte republikk, eller det franske demokratiet. Hele veien er parlamentet blitt latterliggjort og ydmyket, sier leder i det franske kommunistpartiet, Fabien Roussel.
Også sosialistene protesterer og advarer mot raseriet reformen vil utløse i befolkningen.
Frykter at kvinner rammes hardest
Gemyttene kommer neppe til å roe seg nå.
For president Macrons nye pensjonsreform gir mange dårligere vilkår enn de har i dag.
Blant annet må folk jobbe i 43 år for å få full pensjonsopptjening. Flere særbestemmelser for offentlige ansatte skal også bort.
I tillegg hevder flere at pensjonsreformen vil ramme franske kvinner hardest. De kommer allerede dårligere ut enn menn, og har i snitt 40% mindre i pensjon.
Flere økonomer mener den nye reformen vil øke forskjellene mellom menn og kvinner i Frankrike enda mer. Reformen vil blant annet ikke inkludere fødselspermisjon, noe som betyr at mødre må jobbe to ekstra år før de kan pensjonere seg.
Det blir også hevdet at reformen vil rammet kvinner som jobber i fysisk krevende jobber mot slutten av karrieren, som sykepleiere, lærere og renholdsarbeidere. Et eller to år ekstra i arbeid som allerede er fysisk krevende kan få en negativ innvirkning på kvinners helse.
Dette har også Macrons egne sagt seg enig i. Frank Riester, statssekretær i regjeringen har uttalt at kvinner blir straffet av at pensjonsalderen øker fra 62 til 64 år.
Mange mener reformen også er særlig urettferdig overfor dem som starter å jobbe i ung alder, ofte i lavtlønte yrker som er fysisk krevende.
Fryktet å bli stemt ned
Det var mulig at den franske nasjonalforsamlingen ville stemme nei til reformen i dag, dermed brukte regjeringen en lovbestemmelse kalt artikkel 49.3 for å vedta loven uten avstemning.
Loven hadde allerede fått medhold i Senatet, hvor den ble støttet av senatorer fra Republikanerne.
Men bare minutter før den skulle stemmes over i underhuset tok regjeringen altså avgjørelsen om å vedta den selv.
Da statsminister Borne kom inn i parlamentet reiste opposisjonen på venstresiden seg og sang den franske nasjonalsangen i protest.
Stemningen måtte roes ned før møtet kunne fortsette.
Macrons kampsak
Macron og hans regjering mener reformen vil gjøre pensjonssystemet mer rettferdig, og mindre utsatt for å bryte sammen økonomisk i fremtiden. Reformen vil også gjøre at Frankrike kommer opp på nivå med resten av Europa når det kommer til pensjonsalder.
Regelen om at man fra 67 år får full pensjon uten fratrekk, uavhengig hvor lenge man har betalt inn til systemet, skal imidlertid beholdes.
Det siste mildner likevel ikke kritikerne. De hevder at mange i praksis må arbeide langt etter 64 år for å få full pensjon.