Det tre dager lange besøket avsluttes tirsdag 27. juli. Det ansees som en sjarmoffensiv for å vise frem Frankrikes forpliktelse til øygruppen i Stillehavet.
Det er nok av store temaer å ta opp, blant annet klimaendringer, koronapandemien og kinesisk innflytelse.
Men det er én elefant i rommet: Frankrikes langvarige bruk av polynesiske øyer til å teste atomvåpen.
Bomber i paradis
Franske presidenters besøk til de oversjøiske territoriene er gjerne politisk betente, og Macrons tur til Polynesia er intet unntak.
En atombombe går av ved Mururoa i Fransk Polynesia i 1970. Frankrike avsluttet testingen i 1996, og sluttet seg til den internasjonale prøvestansavtalen i 1998.
Foto: - / AFPDet har tidvis vært stor oppslutning rundt full uavhengighet for den idylliske øygruppen. I mars i år kom det en ny studie som kun satte fyr på de følelsene.
Studien viste at omtrent hele den polynesiske befolkningen ble påvirket av radioaktiv stråling da Frankrike brukte Polynesia som testområde for sine atomvåpen.
193 atombomber ble sluppet i Fransk Polynesia fra 1966 til 1996.
Strålingen kobles til en eksplosjon i antallet tilfeller av kreft. En kvinne forteller til radiokanalen Europe 1 at strålingen har herjet i familien hennes.
– På min mors side av familien lider 6 av 10 av strålingsrelaterte sykdommer. De har fått halskreft, leverkreft, lungekreft, forteller Béatrice til radiokanalen.
Emmanuel Macron ser på tradisjonell polynesisk dans under en seremoni på Hiva Oa på Marquesasøyene.
Foto: Jacques Witt / AFPForventer en offisiell unnskyldning
I løpet av juli ble det avholdt to demonstrasjoner for å minnes det mørke kapittelet i Polynesias historie, og for å vise at man forventer en offisiell unnskyldning. På den ene deltok flere tusen personer, ifølge France 24.
Den franske regjeringen har fortsatt ikke bedt om unnskyldning for sin rolle i atomvåpen-testingen. Det kan være fordi det åpner døren for å måtte betale store summer i kompensasjon til ofrene.
Polynesiske myndigheter anslår at kompensasjonskravet til ofrene kan være så høyt som 700 millioner euro, men mange søkere blir møtt med avslag
Marquesasøyene har en spesiell plass i den franske kollektive fantasien. Det utrolige naturmangfoldet og de lokale kunstformene inspirerte nasjonale helter som maleren Paul Gauguin og sangeren Jacques Brel.
Foto: Ludovic Marin / AFP«Stor leder som går langt»
Det er riktignok andre grunner til at Emmanuel Macron besøker Polynesia.
Som første president til å besøke Marquesasøyene, vil han nå kjempe for at øygruppen blir skrevet inn på Unescos verdensarvliste.
Der ble han tatt imot entusiastisk.
– Vår franske identitet er helhjertet. Vi er marquesere, polynesiere og franskmenn. Det er vi stolte av, erklærte borgermesteren på øyen Hiva Oa, Joëlle Frébault.
Macron fikk så navnet «Te Hakaiki Taha'oa», eller «stor leder som går langt», ifølge Le Figaro.
