Mandag ga Frankrikes president Emmanuel Macron sin første offentlige uttalelse, etter protestene og opptøyene som blir beskrevet som «en sosial og økonomisk katastrofe» for landet.
– Sist uke besluttet vi å droppe de varslede avgiftene. Men jeg forstår at sinnet stikker dypere enn som så. Jeg tar min del av ansvaret, sa en ydmyk Macron under kveldens tale fra Élyséepalasset i Paris.
Talen kommer etter den fjerde helgen med voldelige sammenstøt, vandaliserte butikker og nedbrente biler i flere franske byer, forårsaket av «gule vester»-bevegelsen.
- Les også:
Øker minstelønna med 100 euro
Macron innledet talen med å si at han har forståelse for at en stor del av den franske befolkningen har problemer med å få endene til å møtes.
Deretter kom han med et løfte til arbeiderne:
– Minstelønna vil økes med 100 euro i måneden fra og med januar 2019. Vi vil ha et Frankrike hvor lønningene er tilstrekkelige til å leve et verdig liv.
Minstelønnen er i år på 1498 euro før skatt, og 1185 euro etter skatt. Det tilsvarer henholdsvis om lag 14.500 og 11.500 kroner.
I tillegg lovet presidenten å droppe økningen i trygdeavgiften (CSG) for pensjonister som tjener mindre enn 2000 euro i måneden.
– Skal stilles til ansvar
Macron brukte også mye av talen på å prøve å overbevise franskmennene om at han forstår alvoret i situasjonen, og lovet at han ikke vil glemme sinnet som har blitt uttrykt gjennom protestene de siste ukene.
– Herfra vil vi ikke fortsette livene våre som om ingenting har skjedd. Dette er et historisk øyeblikk for landet vårt. Min eneste bekymring er dere. Min eneste kamp er for dere. Vår eneste slagmark er for Frankrike. Vive la Republique, vive la France.
- Les også:
Samtidig slo han fast at de som er ansvarlige for de voldelige protestene skal stilles til ansvar for sine handlinger.
– Det finnes ikke noe sinne som rettferdiggjør angrep på politi eller plyndring av butikker.
Press fra eget parti
Presset mot presidenten har økt i takt med de voldelige demonstrasjonene, både fra «de gule vestene», fra høytstående politikere og innad i Macrons eget parti La Republique En Marche.
Til Le Monde sier Pierre Person, en av partiets representanter i nasjonalforsamlingen, at de folkevalgte krever umiddelbare tiltak for å svare på den utbredte følelsen av urettferdighet blant demonstrantene.
– Det må være så kraftig at alle skal kunne si at presidenten har forstått omfanget og viktigheten av denne krisen. Innbyggerne trenger håndgripelige tiltak fra og med neste måned.
1700 arrestert
Til tross for at Macron i forrige uke besluttet å droppe den varslede økningen i drivstoffavgiftene i neste års statsbudsjett, deltok 125.000 mennesker i demonstrasjoner landet over lørdag 8. desember.
Over 1700 personer er arrestert i forbindelse med opptøyene, 900 av dem i Paris.
Demonstrasjonene, som først startet som et opprør mot økte drivstoffavgifter, bærer nå også preg av å være en protest mot høye skatter, økende levekostnader og fattigdom.
Macron anklages av demonstrantene for å kun bry seg om de rike, og mange mener han bør trekke seg fra presidentembetet.
- Les også:
– Umulig å rette opp i skadene
De voldelige opptøyene har allerede fått store konsekvenser for landets økonomi, på grunn av massive ødeleggelser og hærverk, og forretninger som har måttet holde stengt.
Konsekvensene av opptøyene har vært mest merkbare i Paris, hvor Rådhuset for én uke siden anslo at ødeleggelsene vil koste nær 30 millioner kroner.
Finansminister Bruno Le Maire sa i et radiointervju mandag at det vil være umulig å rette opp i skadene.
– Det er virkeligheten for butikkeierne som opplevde at butikkene deres ble ødelagt, vandalisert eller plyndret i helgen.