Macron ber lærerne være modige etter halshugging

Frankrikes president hyllet franske lærere i en minnemarkering etter drapet på Samuel Paty. Macron ber lærerne være modige og ikke slutte å vise karikaturtegninger av profeten Muhammed i undervisning om ytringsfrihet.

France Teacher Decapitated

Macron ved kisten til den drepte læreren under en minneseremoni onsdag kveld på plassen utenfor Sorbonne universitetet i Paris.

Foto: Francois Mori / AP

Presidenten deltok i en høyprofilert seremoni på plassen utenfor Sorbonne universitetet i Paris.

Stedet for minnemarkeringen var valgt for å legge vekt på lærerens sentrale rolle i den franske republikken.

Familie, lærerkollegaer og venner av Samuel Paty omkranset kisten med den drepte læreren.

Seremonien startet med sangen «One» av det irske rockebandet U2, spilt over høyttaleranlegget på seremoniplassen, etter familiens ønske.

Familien til den drepte læreren Samuel Paty var til stede under seremonien onsdag kveld, sammen med 400 inviterte gjester.

Tidligere onsdag overrakte presidenten Frankrikes høyeste sivile utmerkelse, «Legion d'Honneur», til lærerens kone, skriver France 24.

Macron hyllet Samuel Paty som ble halshugget sist fredag. Presidenten ber lærerne fortsette å være modige.

– Vi skal ikke gi opp å bruke karikaturtegninger i undervisningen, sa presidenten, skriver nyhetsbyrået AFP.

Macron sa at Paty ble drept fordi han «legemliggjorde republikken».

– Han ble drept fordi islamister vil ha vår fremtid. Den skal de aldri få, sa Macron.

National tribute to beheaded French teacher Samuel Paty

Macron ser kisten med den drepte læreren bli båret til minnemarkeringen på plassen utenfor Sorbonne universitetet i Paris onsdag kveld. Presidenten hyller lærerne og ber dem være modige.

Foto: Pool / Reuters

Politiet mener Paty ble drept fordi han hadde vist fram karikaturtegninger av profeten Muhammed i undervisningen om ytringsfrihet.

I talen sa Macron at gjerningsmannen og hans hjelpere var «feiginger» som drepte Paty fordi han representerte de sekulære, demokratiske verdiene i den franske republikken.

Sju er tiltalt for medvirkning

Påtalemyndigheten vil tiltale sju personer for medvirkning til drapet på læreren.

Det sier aktor Jean-François Ricard, skriver France 24.

Blant de tiltale er to elever i klassen som Paty underviste. De skal ha vært med i en gruppe som delte 350 euro som drapsmannen hadde gitt dem mot at de pekte ut læreren for ham.

Ifølge aktor skal de to elevene ha ventet sammen med den 18 år gamle drapsmannen i over to timer for å vente på at læreren skulle dukke opp.

National tribute to beheaded French teacher Samuel Paty

President Macron holdt en personlig og følelsesladet tale onsdag kveld, i minneseremonien etter drapet på læreren samuel Paty.

Foto: Pool / Reuters

På gaten på vei hjem fra skolen i tettstedet Conflans-Sainte-Honorine nord for Paris ble Samuel Paty halshugget. Gjerningsmannen var en 18-åring opprinnelig fra Tsjetsjenia.

Samuel Paty skal ha vært offer for en svertekampanje på sosiale medier. Conflans-Sainte-Honorine outside Paris.

Sterke reaksjoner

Drapet på læreren har utløst sterke reaksjoner i det franske samfunnet. Over hele landet er det gjennomført minnemarsjer og støttemarkeringer etter drapet.

Tirsdag deltok tusener av franskmenn i en minneseremoni i Conflans-Sainte-Honorine der Paty var lærer.

President Macron lover å øke innsatsen mot islamsk ekstremisme i tiden som kommer.

– Våre landsmenn forventer handling, sa Macron tirsdag.

– Vi skal trappe opp innsatsen, lovet Macron.

Tirsdag ble det kjent at en organisasjon med forbindelse til Hamas, vil bli oppløst. Franske myndigheter vurderer å stenge flere muslimske organisasjoner som står bak hatefulle ytringer.

Etter drapet har myndigheten stengt flere moskeer der de mener det er blitt oppfordret til hatretorikk og støtte for drapet på læreren.

National tribute to beheaded French teacher Samuel Paty

Flere tusen franskmenn deltok i en minnemarkering tirsdag kveld i Conflans-Sainte-Honorine, der Samuel Paty var lærer.

Foto: Gonzalo Fuentes / Reuters

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt