– Hydrolyseprosessen trenger store deler vann som fryser ved null grader, så man må gjennomføre denne prosessen når temperaturen er over frysepunktet. I tillegg krystalliserer sennepsgass seg ved pluss 14 grader. Man må ha en viss temperatur når man kjører disse prosessene, sier oberstløytnant og sjef for forsvarets ABC-skole, Per Inge Ohrstrand til NRK.no.
I går kunne NRK fortelle at Norge har blitt bedt om å ta imot mellom 300 og 500 tonn kjemikalier som kan brukes til fremstilling av den dødelige nervegassen sarin og nærmere 50 tonn sennepsgass.
– For kort frist
– Norge vurderer nå om det er mulig å påta seg en rolle i dette. Vi har nedsatt en ekspertgruppe som de nærmeste dagene vil gjennomgå om dette er mulig å gjøre i Norge, sa utenriksminister Børge Brende til NRK i går.
Ifølge Norges ferske utenriksminister er det viktig å støtte opp under FN-resolusjonen om destruksjon av Assads kjemiske våpen. En resolusjon som tidfester Syrias evne til å anvende kjemiske våpen til å være avsluttet innen utgangen av juni neste år. Det kan åpne for tolkninger.
– Betyr dette at alt av kjemiske våpen, stridsmidler og kjemikalier skal være ute av Syria eller om alle midlene som eventuelt er tatt ut av Syra skal være ødelagt. Det spørsmålet henger litt i lufta slik jeg tolker det, sier Ohrstrand.
Også miljøbevegelsen er usikker på om tidsfristen er endelig eller om det er rom for forlengelse.
– Det er nok kanskje litt fort hvis alle disse kjemiske våpnene skal være destruert innen den datoen. Så her må Norge gå i dialog og forhandlinger, og prøve å få en lengre tidsfrist slik at man kan gjøre dette på en trygg måte, sa daglig leder Nils Bøhmer i miljøorganisasjonen Bellona til NRK tidligere i dag.
Brende ønsker ikke å svare NRK på om Norge vil be om en utvidet tidsfrist før ekspertgruppen har konkludert.
Bør foregå ved kysten
Hvis våpnene skal ødelegges i Norge, blir de trolig fraktet hit om bord på skip.
Forskningssjef Bjørn Arne Johnsen ved Forsvarets forskningsinstitutt sier at det derfor er naturlig at destruksjonen vil skje ikke for langt unna en havn.
– Dermed slipper man frakt over lange avstander, våpnene bør fraktes minst mulig over land. I tillegg trenger man en sikkerhetssone rundt, sier han.
Det høres ut som man må noe nordover i landet?
– Jeg tør ikke si noe om plassering. Det kan jo være det finnes en fjord eller en dal sør i landet som kan egne seg, men det er altfor tidlig å si noe om det, svarer Johnsen, som mener at Norge ikke har nok ekspertise til å gjøre denne jobben uten hjelp utenfra.
– Vi kan overvåke og se til at prosessen foregår på en forsvarlig måte, men vi har hverken erfaring eller anlegg for slik destruksjon og må sannsynligvis hente inn mobile anlegg fra USA.
I likhet med Ohrstrand peker forskningssjefen på at det vil være behov for store mengder vann i prosessen og at det derfor er mest praktisk at destruksjonen skjer på sommeren.
– I tillegg fryser sennepsgass ved 14 varmegrader, så det er ikke noe særlig å gjøre en slik jobb på vinterstid.
– Dette kan ikke gjøres i sterk kulde fordi prosessen krever store mengder vann. Nå kan man selvfølgelig varme opp vann til en viss grad, men ideelt sett så ønsker man temperaturer over null, sier Ohrstrand, som understreker at det er lite sannsynlig at Norge blir bedt om å ta imot kjemiske våpen. Det vil si kjemiske stridsmidler som er fylt på bomber eller raketter, men at det kan være snakk om kjemikalier til kjemiske våpen. Det vil si kjemiske stridsmidler eller utgangsstoffer til kjemiske stridsmidler.