Vi har stavkirkene her til lands. De
Lom Stavkirke traves ned av turistføtter
trekker heldigvis ikke så mange som kongegravene i Luxor. Men turistene truer likevel. Dørstokken i Lom stavkirke er det første offer.
Verre enn tidens tann
Stavkirkene har overlevd mange klimaskifter, men fortsetter turismen, må stavkirkene pakkes inn i fuktighetskontrollerte glassmontre, akkurat som maleriet av Mona Lisa i Louvre. Vi trenger ikke masseturismen, slik Egypt åpenbart gjør.
Da Ole Bull besøkte pyramidene i Egypt, kunne han klatre opp på toppen og spille "I Ensomme Stunde" på
Turistenes drøm
fiolin. Ingen får lov til å klatre på pyramidene lenger.
Det vær og vind ikke klarte på ti tusen år, truet masseturismen med å gjøre på mindre enn hundre: slite pyramidene ned. Det eneste turistene nå kan bestige, er en trøtt og loslitt kamel som kan duve rundt pyramidens fot.
Sus fra en annen tid
Men i Luxor i Sør strømmer turistene inn i Kongenes Dal. I de rikt utsmykkede gravene klatrer turistene i bratte trapper og smyger seg gjennom trange kløfter, tusener på tusener haster forbi, for å føle fornemmelsen fra en helt annen tid.
Klimaet er tørt i Luxor, og det er ikke
Turistenes virkelighet
begynt å vokse grønske på veggene som følge av all den ånde som farer forbi. Menneskene sliter likevel ned. Turismen er blitt en trussel mot kulturen.
Men de 3,5 millioner turister som kommer til Egypt hvert år, legger fra seg 10.000 kroner pr. hode, og 35 milliarder kroner er mye verdt for en nedslitt kulturnasjon. Så hva skal en fattig egypter gjøre?
Sensasjonelt hulefunn
Denne måneden offentliggjorde fransker myndigheter fotografier fra et enestående funn av 25 000 år gammel kunst. Skatten ble funnet i Cussac, ikke langt fra den livlige byen Perigueux, et sentrum for det rike Dordogne-distriktet i Sør-Frankrike.
I området rundt elva Dordogne er fjellet kalkholdig, okergult og porøst. Fjellet er fullt av fargerike dryppsteinshuler som vannet har skapt i mange former gjennom titusenvis av år.
Da kunsten i hula som nylig ble funnet i Frankrike ble laget, lå isen kilometertykk over de nordiske land og England og langt ned i dagens Tyskland. Sør-Frankrike så ut som Finnmarksvidda i dag.
Steinaldermenneskene som bodde i Dordogne opplevde, og overlevde, kraftigere klimaendringer enn noen andre gjort. Klimaet forandret seg mellom fuktig og mildt, kaldt og tørt.
Dette hadde ganske stor betydning for folks behov for mat og husly. De store kalksteinsgrottene må ha vært gode å ha for 25 000 år siden. Da var det kaldt og tørt, og knapt en busk å se i Sør-Frankrike. Det var en rik tid for jegere.
På spranget i 25 000 år
Den nyfunne steinalderhula i Sør-Frankrike er ti meter under taket, tjue meter brei og går en kilometer inn i fjellet. Svære teginger er risset inn i veggene. En okse har stått på spranget i full størrelse i 25 000 år.
Lascaux-grotten
Her er det kvinner i sjenerøse former, som franskmennene sier, mammut og neshorn og hester – og et dyr ingen drar kjensel på. Det er to hundre figurer i denne hula. Det er ikke funnet rester av farger, som i hula i Lascaux.
Steinalderhula i Lascaux ble funnet for femti år siden i omttrent samme område. Her var figurene også farget, slik at det var hulemalerier og ikke bare rissinger i det porøse okergule fjellet.
Klok av skade
Omkring 1960 ble det oppdaget at det begynte å bli grønske på maleriene. Det var alger som utviklet seg på den fuktige fjellveggen som følge av mennesker som pustet. Hula ble stengt.
Med denne erfaringen bak seg, er nå hula i Cussac også stengt. Inngangen er skjult. Det nærmeste vi vil komme, er en web-side som myndighetene har lovet å lage. Men hva gjør det? Fantasien har de beste bildene.
Av Per Olav Reinton
P2s lørdagskommentar 21. juli 2001