Baku sliter med nybygd luksus

Oljefunn i siste halvdel av 1800-tallet satte Aserbajdsjan på Europakartet. Men det er først i løpet av siste årene at oljeboomen har satt et markant preg på hovedstaden Baku, ved Det kaspiske hav.

Byggevirksomheten har vært intens i Baku etter at landet vant fjorårets finale i Eurovision Song Contest. Glass og betong har skapt en ny ramme rundt byen, og Baku har blitt en hektisk smeltedigel for ambisiøse byggeprosjekter.

Ambisjonene for Aserbajdsjans hovedstad er skyhøye, og president Ilham Alijev har satt seg fore å skape en by som skal konkurrere med Dubai, når det kommer til luksus og prangende byggverk.

LES OGSÅ: Baku-aktivist mener Eurovisjonen burde ha fulgt Edvard Grieg
LES OGSÅ: Frykter å få husene sine jevnet med jorden

Baku to the future

Landets maktelite satte alle kluter til for å imponere turister og TV-publikum mens Eurovision Song Contest arrangeres. Hele bydeler er revet for å gi byen et fasadeløft, der luksushoteller, prestisjebygninger og en flere kilometer lang strandpromenade i dag preger bysentrumet.

– Vi var her på befaring i midten av mars, og da var ikke dette i nærheten av å være ferdig. Byggingen har gått vanvittig raskt de siste ukene, sier delegasjonsleder for Norge, Stian Malme om den nylagte strandpromenaden.

Arbeidsinnsatsen har gått døgnet rundt for å få de mange byggeprosjektene klare, og nå kappes de nye arkitektfantasiene med gamle moskeer fra oldtiden om turistenes oppmerksomhet.

Men ikke alt har gått som planlagt i Baku.

LES OGSÅ: Demonstranter pågrepet og etterlatt i øde område i Aserbajdsjan
LES OGSÅ: Forargelse over iransk homo-utspel

Tapte «flaggstangkrigen»

Så langt ligger et stort «nesten» som et spøkelse over de grandiose byggeplaner som skal sette Aserbajdsjan og Baku på verdenskartet.

Den såkalte «flaggstangkrigen» har ført flere gamle kommunistrepublikker ut i en langvarig landskamp med stormannsgale undertoner.

Ved siden av den enorme Crystal Hall Arena, der finalen i Eurovision Song Contest skal gå av stabelen, vaier flagget i verdens nest høyeste flaggstang. Aserbajdsjan tok flaggstangrekorden fra Turkmenistan i 2010, og praktverket på 162 meter ble nasjonens store stolthet.

Men gleden ble kortvarig. Tadsjikistan så også verdien i å reise enorme flaggstenger, og heiste i fjor flagget i en stang som er tre meter høyere enn Bakus nasjonalsymbol.

LES OGSÅ: – Eurovision? Jeg hater det!
LES OGSÅ: Her bodde Anastasia og familien før Eurovision

Kostbart lysshow

Blant de mange nybyggene er det spesielt en konstruksjon man ikke kan unngå å legge merke til mens man er her. Over gamlebyen troner tre store bygninger med fasader dekket av over 10 000 LED-lys. De 190 meter høye skyskraperne fungerer som enorme TV-skjermer som viser flammegrafikk, men også nyhetssendinger og fotballkamper.

Men de såkalte flammetårnene er i dag bare tomme skall, som i praksis ikke kan brukes til noe annet enn det visuelle.

De tre tomme bygningene har en prislapp på over to milliarder kroner, og skulle etter planen brukes til hotell, leiligheter og forretningsbygg. Men per i dag er det eneste formålet å lyse opp byen i noen timer hver kveld. Ifølge fastboende nordmenn i Baku, er ikke bygningene jordskjelvsikret, noe som gjør at mange kjøpere nekter å ta dem i bruk.

Om ikke det var nok, skal fundamentet til den ene av de tre bygningene ha begynt å svikte. Derfor går gigantinvesteringen nå en ukjent skjebne i møte.

LES OGSÅ: Her bodde Anastasia og familien før Eurovision
LES OGSÅ: – Grand Prix vil gjøre ting bedre

Skaper misnøye

De massive byggeplanene vekker også reaksjoner hos befolkningen. Selv om protestene er alt annet enn høylytte, er det allikevel noen som velger å ytre misnøye med de store endringene Baku gjennomgår.

– Pengene som er brukt for å bygge opp dette, kunne vært brukt andre ting i stedet. Bygningene er fine å se på, men folk trenger veier og steder å bo, sier to gutter i tjueårene som NRK.no snakker med.

På grunn av sin egen sikkerhet vil de være anonyme, men de forklarer at befolkningen er delt i synet på byggeprosjektene.

– Noen mener at dette er et tegn på fremskritt som vil trekke turister, mens andre syns det er sløsing med penger.

LES OGSÅ: Angrep demonstranter fem dager før Eurovision-finalen
LES OGSÅ: Konkurransen ikke alle vil vinne

Rekordbygg på vei

Landets maktapparat har imidlertid ingen planer om å senke ambisjonene. Aserbajdsjan forsøkte iherdig å få Sommer-OL i 2020, og det ble pøst penger inn i forsøket. I et intervju med China Daily sa landets sportsminister at landet har brukt over seks milliarder kroner på å bygge idrettsanlegg de siste ti årene.

– Folk har endret oppfatning om Baku. Jeg ser en annen reaksjon i dag enn tidligere. Nå har folk har blitt bedre kjent med både byen og landet, sier Azad Rahimov i intervjuet, og oppsummerer makthavernes fremtidshåp.

Rett før helgen ble det imidlertid klart at Baku tidligst blir vertskap for sommerlekene i 2024.

LES OGSÅ: Sultestreik før MGP i Aserbajdsjan
LES OGSÅ: Frykter Aserbajdsjans propagandamaskin under ESC

Aserbajdsjans sterke menn lar foreløpig ikke feilskjærene hemme ambisjonene. Byen følger i fortsporene etter Dubai, og utreder muligheten for å bygge en gruppe kunstige øyer. I tillegg ble det i år bestemt at verdens høyeste bygning skulle reises i sentrum av byen. Konstruksjonen av skyskraperen på 185 etasjer vil starte i 2016, og skal stå ferdig i 2019.

Luksuskompleks som Trump Tower, Marriott Hotel samt en gigantisk fotballstadion, et nytt konserthus og en stadig voksende strandpromenade, skal gi turistene en smak av overflod i Beluga-kaviarens hjemtrakter.

I et land der oljefondet og presidentens bankkonto er en og samme sak, er det få begrensninger for ambisjonene om å bli verdens luksushovedstad.

LES OGSÅ: Frykter Aserbajdsjans propagandamaskin under ESC
LES OGSÅ: Aserbajdsjan strammer inn før ESC