Vestlig luksus på Gazastripen

- Dette er spisesalen. Her er det bord til to, tre, fire og seks personer, sier Mohammed, resepsjonisten som viser oss rundt.

Hvert bord har hvit duk, hvite tallerkener og store rause vinglass som skinner i solen.

- Men dere kan ikke servere vin her, sier jeg.

- Nei, det er forbudt, sier Mohammed bestemt.

Hvem er gjestene?

Min faste sjåfør og kjentmann i Gaza, Raed Athamne og jeg går målløse rundt i Hotel ArcMed Al Mahstal, rett nord for Gaza By.

• Les også: Sidsel Wold forteller sin sterkeste historie

Raed har aldri sett noe lignende, og jeg er uforstående til at noen satset på et femstjerners hotell på et så utilgjengelig og nedkjørt sted som Gaza.

Vi skuer inn i den enorme bryllupshallen fylt av stoler med røde trekk. Hvite lerreter på de mørkebrune veggene skal la bryllupsgjestene få med seg hver detalj av festen.

Hvem i Gaza har råd til å gifte seg her, lurer jeg på.

For i Gaza lever 80 prosent av befolkningen på hjelp og matrasjoner fra FN. På grunn av blokaden og mangel på råstoff, byggevarer og eksportmuligheter kommer ikke Gaza seg på fote igjen etter den siste krigen i 2009.

Det finnes riktignok en bitteliten overklasse her, kanskje en prosent av befolkningen, som har god råd.

• Les: Handler mat på Hamas-kuponger

- Vi har allerede fått to bryllupsbestillinger, forteller resepsjonisten.

Hotellet har 222 rom, av dem er 17 suiter.

- Vel, bare fire rom er booket nå, men 150 mennesker har kommet for å drikke kaffe og spise bare i dag, sier Rafel Carpinell, hotellets spanske direktør.

Investorene er rike palestinske entreprenører som bad den spanske ArcMed-kjeden drive hotellet for dem.

- Investorene kjenner Gaza, og vet at det finnes et marked. Folk vil spise godt og bruke hotellet til møter, sier spanjolen, som synes Gaza er et utfordrende sted å bo og jobbe.

• Les: Folk på Gazastripen er lei Hamas
• Les: Mørklagt mens politikerne krangler

Han har hatt en stri tørn med å få hotellet opp å stå, men han er optimist tross alt.

Bading kun for menn

I kaffebaren stirrer kjentmann Raed og jeg på de lekre rettene. Slike ser en bare på de fineste restauranter i Vesten.

- Jo, vi må bruke fantasien når vi skal lage femstjernes mat i Gaza, sier direktør Carpinell, som ikke har opplevd problemer med å få importert mat og hotellinventar inn fra Israel.

Han bestiller selvsagt ikke varer fra smuglertunnelene, det skulle tatt seg ut for et vestlig femstjernes hotell!

• Les også: Personlig rapport fra Gazastripen

Hotellet har både butikker, frisør og konferanserom. Pluss sauna, boblebad og treningssenter. Og Gazas største og fineste svømmebasseng.

- Men kvinner får ikke bade her, forteller omviseren vår.

For det første er det innsyn fra veien utenfor, og folk her kan ikke se kvinner i bikini. Vi er tross alt i islamiststyrte Hamas-land.

Etter at FNs sommerleir for barn ble angrepet og ramponert av militante islamister i fjor, i protest mot at jenter og gutter badet sammen i sjøen, tar ikke hotellet noen sjanser.

- Det at damer ikke kan bade i svømmebassenget uten å være påkledd... Eller at vi ikke kan servere hvitvin. Slik er kulturen her, og vi må finne oss i det, på samme måte som vi må finne oss i å kjøre på venstre side av veien i Storbritannia, sier den spanske direktøren.

• Les: Den modige bloggeren i Gaza

Stor kontrast

Det er nesten absurd å være her, for plutselig er det som å befinne seg i det moderne Vesten eller i et rikt Golfland, ikke i utslitte og fattige Gaza.

Hotellet er som en tidsmaskin.

Raed som ikke har kunnet reise ut fra Gaza på over 22 år, er sjokkert og forvirret over alt han ser.

- Det er som i paradiset. Jeg må ta bilder for å vise barna mine at dette stedet finnes, sier Raed opprømt og finner frem mobilen.

På terrassen treffer vi flere meget moteriktige kledde kvinner med barn som bestiller kaffe og iskrem.

- Vi har reist mye utenfor Gaza tidligere og sett slike steder før, sier den verdensvante Heen.

Nå legger hun bilder av hotellet på nettstedene Facebook og YouTube med beskjed til palestinere i utlandet at de kan komme hjem. For Gaza har akseptable tilbud nå.

- Jeg er stolt over at vi har et slikt sted i Gaza, sier Sara på ti år med et kjempesmil og en like stor italiensk iskrem.

Men kontrasten til hotellets naboer kan ikke bli større. Bare hundre meter unna ligger flyktningleiren Beach Camp, der søppelet både lukter og flyter.

Her bor folk tett i tett, og aldri har opplevd kingsize senger med rent hvitt sengetøy. Men nå kan de se mot hotellet og drømme om å være Jeppe for en natt.