Lukasjenko styrer Hviterussland med et russisk jerngrep

Da flyet med den ettersøkte journalisten ble tvunget til å lande i Minsk søndag, og Roman Protasevitsj (26) ble sendt rett i en mørk fengselscelle, var det nok en gang klart: Aleksandr Lukasjenko er sjefen.

I dag er han invitert av Russlands president Putin Vladimir til et møte i Sotsji, der han vil forsøke å befeste det gode forholdet til sin viktigste støttespiller.

Men i fjor sommer så alt helt annerledes ut. De fleste trodde den 66 år gamle presidenten snart ville falle. At de flere hundre tusen demonstrantene som ropte på endring og demokrati ville vinne.

Hva skjedde?

Da alt endret seg

Vi går tilbake til august i fjor. Det var en varm formiddag på den store traktorhjulfabrikken MZKT sørøst i den hviterussiske hovedstaden Minsk.

Lukasjenko hadde en uke tidligere igjen stilt opp i presidentvalget og fått vel 80 prosent av stemmene. Ifølge de offisielle tallene som ingen egentlig trodde på, verken i Hviterussland eller utenfor.

Nå var presidenten kommet for å snakke til sine egne. Arbeiderne på de store statskontrollerte bedriftene i Hviterussland har tradisjonelt støttet Lukasjenko, som har garantert for trygge arbeidsplasser og en noenlunde forutsigbar framtid.

Men nå hadde ting endret seg.

Lukasjenko holdt hodet kaldt

Mens Lukasjenko sto der i sin hvite skjorte og snakket om at så lenge dere ikke dreper meg, så blir det ikke nye valg, begynte tilropene å komme.

«Løgner. Gå av». Etter hvert ble flere og flere med. Dette var øyeblikket da alt kunne endret seg i Hviterussland, ofte framstilt som Europas siste diktatur.

Hadde den emosjonelle Aleksandr Lukasjenko valgt å gå i direkte konfrontasjon med arbeiderne på hjulfabrikken MZKT, kanskje ved å sende sitt tallrike sikkerhetsvaktkorps på arbeiderne, eller til og med brukt våpen, er det godt mulig han hadde utløst en reaksjon ingen vet hvor hadde endt.

Selv om han kranglet med noen av arbeiderne på fabrikken, og senere viste seg sammen med sin 16 år gamle sønn Nikolaj med et Kalasjnikov automatgevær i hånden, holdt han såpass tilbake at han unngikk en konflikt han kanskje ikke kunne kontrollere.

Mange av oss som fulgte med dramaet i Hviterussland, der hundretusener demonstrerte fredelig i gatene, trodde den gangen i august at nå måtte det være slutt. Endelig måtte Lukasjenko etter 26 år som president gi fra seg makten.

Trøtte ut opposisjonen

Men Lukasjenko og hans regime klarte å holde rekkene samlet gjennom disse kritiske ukene. Taktikken var å trøtte ut opposisjonen og så langsomt la det mektige sikkerhetsapparat gjøre jobben sin. Gjennom arrestasjoner og trakasseringer av regimets motstandere.

Mange tror at dette var en taktikk som ble visket Lukasjenko i øret fra Russlands president Vladimir Putins utsendte. De strømmet til Minsk da situasjonen tilspisset seg etter presidentvalget 8. august.

Aktivist død i Hviterussland etter å ha blitt banket opp av maskerte menn

7. september 2020 ble en av frontfigurene for opposisjonen, Maria Kolesnikova, reglerett kidnappet og forsøkt sendt ut av landet.

Dermed ble hun en av mange hundre opposisjonelle politiske fanger i Hviterussland. Opposisjonens kandidat ved presidentvalget Svetlana Tikhanovskaja er eksil i Litauen, hennes mann Sergej er blant de politiske fangene som venter på sin dom.

Måtte rømme så datteren Ursula ikke skulle fødes i fengsel

Nå har de fått selskap av en til. 26 år gamle Roman Protasevitsj har brukt store deler av livet til å forsøke å få vekk Aleksandr Lukasjenko og gjøre Hviterussland til et tilnærmet sivilisert europeisk land.

Internettplattformen Nexta, som han har vært med å bygge opp, var helt sentral i å mobilisere massene til demonstrasjoner mot Lukasjenko i 2000.

«Ville ha tvunget fly ned, hvis jeg hadde visst»

Det var derfor ikke rart at Lukasjenko klinte til under sin tale til parlamentet onsdag. Hadde han visst at journalisten var om bord i Ryanair-flyet fra Athen til Vilnius 23. mai, hadde han tvunget det ned, smalt det fra presidenten.

Men han bedyret at han ikke visste at Protasevitsj var om bord i flyet, og at reaksjonene som er kommet etter det mange beskriver som «en statlig flykapring», er et forsøk på hybrid krigføring mot Hviterussland.

Og ikke uventet la Lukasjenko igjen til at det EU og Vesten gjør mot Hviterussland, egentlig er en forløper for et angrep mot øst. Mot Russland.
Og igjen har Lukasjenko fått full støtte for sin handlemåte fra russiske myndigheter. Igjen: Ikke særlig overraskende.

Piloten stilte spørsmål om bombetrussel før omstridt nødlanding

I det tilspissede klimaet som nå hersker mellom Russland og EU, Nato og ikke minst USA, er Hviterussland en brikke som Russland ikke ønsker skal skli fra dem.

Selv om forholdet mellom Aleksandr Lukasjenko og den russiske presidenten Vladimir Putin ikke alltid har vært like godt, ser ikke russiske myndigheter i dag noe alternativ til den sittende hviterussiske lederen.

Dette til tross for at Svetlana Tikhanovskaja og de andre opposisjonslederne i Hviterussland har understreket at de ønsker et godt forhold til Moskva.

Blir det nye protester?

Tikhanovskaja og opposisjonen har oppfordret til nye protester og demonstrasjoner. Men slik det ser ut i dag er det kanskje Aleksandr Lukasjenko som inn til videre får rett når han onsdag sa til parlamentet at det ikke bli flere protester.

Men han styrer nå en politistat uten tillit i store deler av befolkningen. Ting kan derfor fort endre seg.

Mye tyder på at det ikke skjer før Russland og Vladimir Putin ser et alternativ til Lukasjenko som de stoler på og som sørger for at Hviterussland ligger der det ligger. Som en sikkerhetspolitisk buffer mot Nato og USA.

Framtiden for Roman Protasevitsj, den fløytespillende Maria Kolesnikova og de andre politiske fangene i Hviterussland ser akkurat nå svært mørk ut.