FØDERAL HJELP: Til tross for at Rio de Janeiro og delstaten har 32 000 polititjenestemenn til disposisjon må byen ha hjelp av føderale styrker for å bekjempe narkotikabanditter. (Foto: Scanpix)
Mens deltagerne legger siste hånd på fjærprakten og sambodromen settes i stand til paraden, passer 3000 soldater på at alt går rolig for seg. For det har det ikke gjort i dagene som har ledet opp til gledesfesten. En terroruke med brennende busser og trafikkaos - med brannbomber skarpe skudd, plyndring og trusler - utgjør opptakten til årets karneval i Rio.
Vettskremte "cariocas" turte ikke gå på jobb, restauranter har latt være å åpne, skoler og banker har holdt stengt og butikkeiere har latt metallpersiennene være nede. Brutaliteten står som et særdeles kontrastfylt vorspiel til en uke basert på fest og glede.
"Rio Seguro"
Det er byens narkotikabanditter som har utfordret myndighetene. Deres ubestridte leder, Fernando da Costa sitter inne og er misfornøyd med soningsforholdene. Han styrer imidlertid sitt narkoimperium fra cella og har gitt sine fotfolk i felten ordre om å vise hvor misfornøyd han er. Det har de altså gjort til gangs.
Til tross for at byen og delstaten har 32 000 polititjenestemenn til disposisjon måtte Rio få føderal hjelp. Urolighetene i karnevalsbyen er behandlet på topplan og det er president Lula selv, sammen med justis- og forsvarsministeren, som har forhandlet med utsendingene fra Rio de Janeiro om samarbeidsprosjektet "Et trygt Rio". Men ikke tryggere enn at syv mennesker mistet livet i går i sammenstøt mellom politi og narkokriminelle.
Styrer med jernhånd
Mafiabossen Fernando da Costa går under navnet Beira Mar, etter favela'en der han vokste opp. Han er 34 år, og var allerede for 12 år siden narkotikakonge i fattigbydelen. I dag er han ansvarlig for to tredeler av all kokain som sirkulerer og konsumeres i Brasil. Han er øverste leder for en løst sammensatt allianse av kriminelle som kalles Comando Vermelho, men styrer allikevel med jernhånd.
Nylig ga han sine mest lojale allierte ordre om å likvidere fem av sine stedfordredere. Han har utfordret
andre bander i fengselet han sitter om kontrollen over institusjonen, noe som har resultert i blodige opptøyer. I oktober i fjor utstedte han en lignende ordre om terror i Rio i forbindelse med presidentvalget i Brasil.
Mobiltelefon
Den brutale fangen benytter mobiltelefon når han bestyrer sitt "firma". I går slo politiet til mot Bangú-fengselet. Da ble 109 mobiltelefoner med ladere beslaglagt, sammen med tre radiosendere, en lap-top og store mengder ammunisjon. Beira Mar er nå flyttet til et "maximum security" fengsel i Sao Paolo 600 kilometer fra Rio de Janeiro.
Nasjonens president måtte kobles inn for å få i stand et slikt samarbeid mellom to delstater. Det er snakk om en 30 dagers gjestevisitt, til karnevalet i Rio er vel over. Eller ett av de nye, føderale fengslene står ferdige.
FARC
For å være narkokonge i Brasil trenger man mektige allierte. Fernando da Costa ble sist arrestert i en av FARC-geriljaens leire i nabolandet Colombia. Den marxist-baserte frigjøringsbevegelsen anklages for å finansiere sin kamp ved illegale narkotika-aktiviteter.
Beira Mar har selv forklart i retten at han betaler FARC 10 millioner US dollar per måned for 22 tonn kokain. I den grad han er et troverdig vitne. Men hans påstander stemmer overens med myndighetenes informasjoner om byttehandel med kokain og våpen mellom de narkotikakriminelle i Brasil og marxistgeriljaen i Colombia. Derav kommer den belastende "narkogerilja" merkelappen som brukes om FARC, en i utgangspunktet politisk bevegelse som i dag benytter terror mot sivile i sin kamp.
Karneval
Det dystre bakteppet kommer neppe til å legge noen demper på karnevalsfeiringen. Rio vil de kommende dagene være preget av rytmer og trommer, dans og sang, kostymer og masker - av Lula og Ronaldo, Bush og Saddam.
Men når festen er over, turistene er reist hjem og de ivrigste begynner å forberede seg til neste år - da er narkotikavolden i Rio fremdeles en trussel og Beira Mars makt i favelaene fortsatt et problem.
Konsekvenser
Det store dilemmaet for Brasil er de internasjonale reaksjonene. Brasiliansk økonomi har store problemer. Den nyvalgte president Lula har sittet ved makten i to måneder og satset alt på å gjenreise den internasjonale tilliten til Brasil,i det såkalte markedet.
For å skape nye arbeidsplasser og få fart på økonomien trenger Brasil investorer og ny kapital. Hvis urolighetene medfører at "markedet" anser Brasil for å være ustabilt og risikofylt kan opptøyene få nasjonale konsekvenser. Da vil finansaktørene plassere pengene sine andre steder, og Brasils økonomiske motbakke blir enda lengere og enda tyngere.