Opposisjonen er imidlertid innstilt på videre kamp.
Utkastet ble ferdig etter frenetisk virksomhet i grunnlovsforsamlingen fredag, og lørdag kveld fikk president Morsi dokumentet overlevert for godkjenning.
Presidenten nølte ikke med godkjennelsen og kunngjorde deretter folkeavstemning om grunnlovsutkastet 15. desember.
Morsi oppfordret alle borgere til å studere utkastet nøye og tok samtidig til orde for å gjenåpne en nasjonal dialog.
– Vi må sette strek for overgangsperioden så fort som mulig og beskytte vårt unge demokrati, sa presidenten.
- Les også:
– Undergraver friheter
Morsi har havnet på kant med opposisjonen etter de omstridte dekretene han utstedte i forrige uke, der han blant annet satte egne avgjørelser over domstolenes kontroll.
Han fredet også grunnlovsforsamlingen, som sto i fare for å bli oppløst av grunnlovsdomstolen.
Det satte sinnene i kok hos liberale og sekulære, og kunngjøringen av folkeavstemningen dempet på ingen måte kampviljen.
– Morsi har sendt et grunnlovsutkast som undergraver grunnleggende friheter og bryter med universelle verdier, ut på folkeavstemning. Kampen vil fortsette, skriver Mohamed ElBaradei på Twitter.
ElBaradei, tidligere leder av Det internasjonale atomenergibyrået og fredsprisvinner, er en av flere opposisjonsledere i Egypt.
Mohamed ElBaradei er en av flere opposisjonsledere i Egypt.
Foto: AfpIslamistdominert forsamling
Grunnlovsforsamlingen har vært kontroversiell fordi den har et overveiende flertall av islamister.
Liberale, sekulære og kristne medlemmer av forsamlingen har trukket seg i protest fordi de mener at utkastet har fått for sterkt islamistisk preg.
President Morsi var tidligere et fremtredende medlem av Det muslimske brorskap inntil han ble valgt til president i juni.
Han meldte seg da symbolsk ut av både Brorskapet og dets politiske fløy, Frihets- og rettferdighetspartiet (FJP), for å være en president for alle egyptere, som han selv sa.
- Les også:
– Vi vil ha en grunnlov
Etter flere dager med protester mot Morsi i Kairo og andre byer, var det tid for tilhengerne hans å vise styrke lørdag.
Viftende med flagg og plakater med islamistiske slagord samlet minst 200.000 mennesker seg i hovedstaden Kairo for å vise at de stiller seg bak de kontroversielle forordningene Morsi kom med i forrige uke.
– Vi vil ha en slutt på denne fasen. Vi vil ha en grunnlov. Hvis folk ikke liker utkastet, kan de gi uttrykk for det i stemmelokalene, sa en av demonstrantene lørdag.
- Les også:
Fredag var Tahrir-plassen i Kairo fylt med demonstranter som ropte slagord mot president Mohamed Morsi og den nye grunnloven.
Foto: ASMAA WAGUIH / ReutersØkonomisk press
Morsis maktansamling har ikke gått upåaktet hen i Vesten.
Lederen av EU-parlamentet, Martin Schmidt, tar for eksempel til orde for å stanse det økonomiske samarbeidet med Egypt som følge av de drastiske dekretene.
– EU må gjøre det klart at økonomisk samarbeid ikke kan komme på tale uten et mangfoldig demokrati i Egypt. Vi kan ikke se gjennom fingrene med dette kuppet, sier Schmidt til Frankfurter Allgemeine Zeitung.
– Det eneste slike regimer forstår, er økonomisk press, understreker han.
Egypts økonomi har vært nede i en bølgedal siden president Hosni Mubarak ble presset fra makten i februar 2011.
Urolighetene som med jevne mellomrom har blusset opp i tiden etterpå, har blant annet gått hardt utover den lukrative turistindustrien.
- Les også: