Det amerikanske legemiddelverket FDA har godkjent en ny medisin mot Alzheimers sykdom.
Legemiddelet Leqembi (med virkestoffet lecanemab) er det første som har vist at den kan bremse svekkelsen av hukommelse og tenkning.
Men faren for bivirkninger kan stoppe godkjennelsen i Europa.
– Nå blir det spennende å se om EMA (EUs legemiddelbyrå) godkjenner det for Europa. For det er ennå ingen medisin som er blitt godkjent her, sier Geir Selbæk, forskningssjef ved Nasjonalt senter for aldring og helse.
Blir dette preparatet godkjent av EMA, åpner det for bruk også i Norge.
Ifølge foreløpige data fra en studie publisert i høst kan legemiddelet bremse kognitiv svekkelse i Alzheimers-pasienter med 27 prosent over en periode på 18 måneder.
POSITIV: Geir Selbæk, forskningssjef ved Nasjonalt senter for aldring og helse og professor ved geriatrisk avdeling på Oslo universitetssykehus.
Foto: Aleksandr NedbaevKan bli tilbud i Norge
Selbæk sier det ikke var overraskende at de godkjenner lecanemab siden USA allerede har godkjent en medisin med mindre effekt (aducanemab).
Selbæk sier han har hørt om europeere som allerede har dratt til USA for få medisin. Behandlingen gis som en injeksjon en gang hver fjerde uke, og koster mellom 500.000 og 1 million kroner i året.
Han sier Norge pleier å følge EMAs anbefalinger. Men om medisinen vil tilbys i Norge, er også et kostnadsspørsmål.
Et annet spørsmål er bivirkninger.
En bivirkning av medisinen har vært risiko for ødem i hjernen og muligens små hjerneblødninger. Selbæk sier den siste medisinen har vist mindre av dette enn den forrige, men at det vil være et sentralt spørsmål i vurderingen i Europa og Norge.
Slik virker det
Hos pasienter med Alzheimer dannes det plakk (proteinavleiringer) i hjernen som er giftige for hjernecellene. Det ødelegger kommunikasjonen mellom hjernecellene.
Det første preparatet som ble godkjent i USA (aducanemab) viste seg å redusere disse plakkene. Men man kunne ikke dokumentere at det hadde effekt på Alzheimer-symptomer, slik som hukommelse.
Det nye med lecanemab er at det både reduserte plakkdannelsen OG at det viste effekt mot Alzheimer-symptomer. Selv om det var en liten effekt.
– Bare det at man har en medisin som viser effekt, er et virkelig stort gjennombrudd. Og det gir håp til så mange. Og det er utrolig viktig, sier Selbæk.
Han sier det første steget er veldig viktig, og viser til at det tok 20–25 år fra man hadde medisiner som viste effekt mot kolesterol til man har medisin med veldig god effekt.
Må behandles tidlig
– Hvem kan få denne medisinen?
– Det er personer med mild kognitiv svikt (altså før man har fått demens) og mild demens ved Alzheimers sykdom. Det er en medisin som må gis tidlig i forløpet, så det er helt avgjørende å få finne disse personene. Håpet er at man kan finne markører ved en enkel metode, slik som blodprøver.
– Man må helst starte med medisinen før man begynner å huske dårlig, sier Selbæk.
Da USA sa ja til aducanemab, var det med et forbehold. De måtte innen ti år dokumentere effekt mot Alzheimer (ikke bare at den hindret plakk i hjernen).
Godkjennelsen av lecanemab har ikke noe forbehold.
Dermed er det større sannsynlighet for at det kan bli godkjent også i Europa.
Men FDAs godkjennelse skjer etter en hastebehandling. Den forrige godkjenningen av medisin mot Alzheimer fikk mye kritikk, og Selbæk bemerker at FDA er langt mer liberale enn europeiske myndigheter.
