Løslatelse eller siktelse av Gerry Adams

Fra å være et viktig symbol for fredsavtalen for Nord-Irland for 16 år siden, klistres nok en gang Gerry Adams mot IRAs aktiviteter fra perioden som briter og irer bare omtaler som «the troubles» - de mest intense og vonde årene av konflikten fra 1968 og frem til våpenhvilen i 1997.

Det eneste som er kjent så langt, er at Adams skulle besvare spørsmål fra politiet rundt drapet på ti-barnsmoren og enken Jean McConville fra julen 1972.

McConville ble da hentet av IRA-medlemmer, rett foran øynene på flere av barna, og beskyldt for å være informant for britene.

Hun ble aldri sett igjen. Liket hennes ble funnet først i 2003. IRA-medlemmer hadde innrømmet at de sto bak noen år tidligere.

• Les også: Gerry Adams avhøyrt i drapssak

Vil navngi

Gerry Adams har gjentatte ganger nektet enhver befatning med drapet på tibarns-moren, mens et tidligere IRA-medlem, og motstander av Gerry Adams politiske linje i prosessen, har hevdet at nettopp Adams ga ordren om bortføringen og likvideringen.

En av sønnene til Jean McConville, Michael, sa i går at han kjente identiteten på de som drepte moren, men av frykt for egen og familiens sikkerhet, ville han ikke gå ut med navnene.

Han bekreftet at han fortsatt så flere av de involverte gå på gaten.

Hans søster, den eldste av døtrene, er derimot av en annen oppfatning. Helen McKendry sier til flere medier at hun er beredt til å navngi gjerningsmennene.

– Hva skal de gjøre mot meg? De har allerede gjort så mye mot meg de siste 42 årene, så hva skal de gjøre? Sette en kule i hodet på meg? Vel, de vet hvor jeg bor, sa McConville til BBC Newsnight.

Til tross for våpenhvilen og fredavtalen, har hun og familien barrikadert døren til hjemmet i alle år. Hun bekreftet også at hun har blitt truet av en av gjerningsmennene på en McDonalds restaurant.

Det var fire kvinner og åtte menn som hentet moren i julen 1972, flere av dem var uten masker. McKendry var ute av huset under selve bortførelsen, men skal ha fått navnene av søsknene.

Artikkelen fortsetter under bildet

Konsekvenser for Nord-Irland

Arrestasjonen ble raskt politisert av Sinn Fein selv, med henvisning til den økende populariteten til partiet både i Nord-Irland og republikken Irland.

Det er både lokalvalg og valg av representanter til EU-parlamentet om under tre uker, og Sinn Feins nestleder Martin McGuinnes har hevdet at det er mørke krefter i politiet som ikke liker fremgangen til partiet på målingene.

Blant republikanere og katolikker er det frykt for at arrestasjonen kan være ledd i en større prosess som igjen kan føre til at landsdelen igjen vil bli direkte styrt fra London.

Siden Langredagsavtalen fra 1998 har Nord-Irland hatt sitt eget styre. Både den nord-irske førsteministeren (som er unionist) og statsminister David Cameron har kategorisk avvist at arrestasjonen har noe politisk ved seg, og at det kun handler om vanlig etterforskning.

Gerry Adams hadde selv sagt seg villig til å bli avhørt om saken, men at han til nå er holdt i to døgn var uventet.

Trøblete fortid

Som siste ledd i fredsprosessen skulle de tre vanskeligste punktene bli løst rundt nyttår, det som omhandler flagg, parader og fortid. Hvilke flagg skal brukes når, i hvor stor grad skal det godtas at protestanter marsjerer gjennom katolske områder, og hvordan skal landsdelen forholde seg til fortiden.

Alle tre punktene er betente, men særlig det siste. Hele 3.500 mistet livet gjennom «the Troubles», svært mange av gjerningsmennene er aldri straffet.

Hvilke familier skulle regnes med i videre etterforskning, hvem skulle holdes utenfor. Og var båndene fortsatt for tette mellom britisk politi og de gamle unionistene?

Forhandlingene strandet, og punktene forblir uløste inntil videre. Men etterforskningen og opprullingen fortsetter, og det er i den forbindelse av Gerry Adams navn er kommet opp.

Han har aldri benektet visse bånd mellom Sinn Fein og IRA, men har tatt avstand fra beskyldninger om at han selv har vært involvert i volden.

Artikkelen fortsetter under bildet

Gerry Adams fremtid

En gang ble Gerry Adams ansett som så kontroversiell at det var forbudt å kringkaste stemmen hans i TV og radio. Derfor måtte skuespillere lese inn uttalelsene hans hos BBC og andre.

Etter våpenhvilen har populariteten hans økt på hele den irske øya, på begge sider av grensen. Han har trukket seg som parlamentsmedlem i Storbritannia, men møter i det irske parlamentet.

Han er fortsatt leder av Sinn Fein, mens det er hans nestkommanderende Martin McGuinnes som er mannen med reell makt, i form av at han innehar Nord-Irland nest høyeste politiske verv.

Å se Gerry Adams blir dømt for et drap andre utførte for snart 42 år siden fremstår for mange som usannsynlig, selv om familien til Jean McConville ønsker rettferdighet for sin mor.

Familien er delt, men flere mener at nettopp Adams hadde langt tettere bånd til IRAs handlinger enn han ønsker å innrømme.

Det som er sikkert, er at alle dem som fortsatt er kritiske til Langfredagsavtalens innhold og avgrensninger, vil bruke dette for hva det er verdt. Unionister vil si «hva var det vi sa», dissidenter på republikansk side vil si at dette er beviset for at det er sett med lover for briter, og et annet for republikanere.

Det er motstandere på ytterfløyene på begge sider. De som støtter avtalen er nervøse for veien videre.

Shaun Woodward, som var Labour-regjeringens siste Nord-Irland minister sier i dag til avisen The Guardian at:

– Dette er et svært alvorlig og anspent øyeblikk i fredsprosessen og den politiske prosessens historie.

Sikkert er det at den 20 år lange fredsprosessen stadig får nye kapitler og tillegg.

• Les også: Pågrepet og siktet for Omagh-bomben