Løsere koronatiltak i Sverige: Vil ha barna ut for å spille fotball

De sure vindkastene feier inn over treningsanlegget ved Bromma utenfor Stockholm. Vinden lager bølger i kunstgresset mens kalde regndråper og små iskuler pisker mot ansiktet.

Ute på en av fotballbanene til IF Brommapojkarna trenes det med stor intensitet. Spillerne, de fleste er gutter i 11-12-årsalderen, bryr seg ikke om det ufyselige været. Dette er dagens høydepunkt for dem.

– Hvis vi ikke får spille, blir vi bare sittende inne og det er ikke bra for helsen, sier en av dem, mens han står på sidelinjen og tøyer ut.

Treneren blåser i fløyta. Det er pause. Flere av guttungene går bort til NRK-teamet som er kommet på besøk. De er nysgjerrige på hva som foregår og spør hvordan det er i Norge. Skjønner dere virkelig svensk? Guttene synes det er rart at norske barn ikke får spille fotball.

Alle har hørt om koronaviruset på skolen. De vet noen dør av den fæle sykdommen og at det er lett å bli smittet.

Det skremmer dem. Derfor er det fint å møte fotballkameratene her på kveldstid.

– Når vi trener blir vi ikke sittende hjemme å tenke på det. Vi kan komme hit, glemme det og ha det gøy med kompisene, forteller guttene.

Vil ikke ha passive og rastløse barn

Langs sidelinjene står trenerne og følger med. De småhutrer i det ufyselige været, men det er ikke snakk om å gi seg før tiden. Dette er kvalitetstid for ungene.

– Det er bra for barna å komme på trening. Det er et klart ønske fra både spillere og foreldrene at vi holder det i gang gjennom krisetiden. De har godt av å være fysisk aktive så lenge de ikke er syke. Sitter de hjemme blir ungene rastløse og passive. Friske barn skal ikke isoleres, sier Mikael Sörnäs.

Han er trener, spillerutvikler og ansvarlig for ungdomssatsingen i IF Brommapojkarna.

4000 barn og ungdommer er aktive spillere i klubben. De møter opp på treninger flere ganger i uken, til tross for koronapandemien.

I Sverige har myndighetene tillatt idrettsklubber å fortsette med aktiviteten, men med visse tilpasninger.

På fotballtreningene for de minste barna merkes det ved at treningene kun holdes utendørs. Spillerne møter opp i treningstøy slik at de unngår å skifte i garderobene.

Ungene har også fått utdelt egne vannflasker og de holder en viss avstand ute på treningsfeltet. Foreldre får heller ikke lov til å komme inn på baneanlegget under treningene.

Sörnäs forteller at hvis barna skulle bli holdt hjemme på grunn av koronaviruset, ville det endt med at mange foreldrene ville blitt slitne av å ha dem innendørs.

Ungene hadde blitt sendt på dør, og vært ute sammen med venner. Der hadde smitterisikoen vært like stor, hvis ikke større. På fotballbanen kan trenerne følge med på at tiltakene som er innført blir overholdt.

Tror Sverige valgte riktig

Trenerne i IF Brommapojkarna er overbevist om at Sverige har valgt riktig strategi. Det er nettopp i krisetider at barn virkelig trenger de mentale pausene som idretten kan gi dem.

Noen av barna lever i familier der de ikke har det særlig bra. Fotballen er for dem noe mer enn idrett og en fritidssyssel.

– Det har kommet opplysninger fra Frankrike som viser at mishandling og vold i hjemmet har økt med 30 prosent under koronakrisen. Det finnes flere slike underliggende risikofaktorer som mange ikke tenker på. Når det gjelder koronaviruset handler det om å beskytte risikogruppene. Barna blir ikke smittet ute i frisk luft på en fotballtrening, mener Sörnäs.

Viktig å fortsette med idrett i Sverige

Litt lenger nord, i Solna, er det også aktivitet på treningsanleggene. Flere av ungdomslagene til AIK er i gang denne torsdagskvelden. Dennis Hörtin er leder for barn- og ungdomsavdelingen. Han er glad for at barna får fortsette med fotballtreningene.

– Vi har 1500 barn med i AIK og det er klart at det finnes noen blant dem som har det tøft hjemme. Noen vet vi om, mens andre kjenner vi ikke til. Det er veldig viktig å tilby dem en aktivitet som fotball, innenfor de rammer som myndighetene gir oss i denne situasjonen, sier Hörtin.

Han er glad for at Sverige ikke har gjort som Norge og stengt ned barneidretten.

– Det som er bra her i Sverige, er at man ikke alltid tar så drastiske politiske avgjørelser. Man lar de myndighetsorganene som er eksperter legge retningslinjene. Det kan jo være sånn iblant at man vil ta kraftige og effektive beslutninger for å vise handlingskraft, men spørsmålet er jo hva den egentlige effekten er, sier Hörtin.

Bekymret for de skjøreste elevene

Botkyrka kommune med nærmere 94.000 innbyggere ligger et stykke utenfor Stockholm. Her ligger Tunaskolan, en barne- og ungdomsskole med 750 elever. En betydelig andel av barna her har innvandrerbakgrunn.

NRK besøker skolen en torsdag formiddag. Ute i skolegården går leken som vanlig. Det er latter og rop, tøys og moro. En gjeng kaster ball. Noen elever prater med en lærer i gul refleksvest. Ut fra skolekjøkkenet kommer det en lukt som forteller at det snart skal serveres varmlunsj. Dagens lunsjrett er en slags asiatisk gryte med «meksikanske poteter».

Jessica Staaf er rektor ved skolen. Hun er glad for at svenske myndigheter har valgt å holde barn – og ungdomsskolene åpne.

Hadde skolene blitt stengt tror hun at noen av elevene ville fått store problemer. Hvordan ville det blitt for de barna hvis de mistet det trygge holdepunktet som skolen er for dem?

– Det handler i stor grad om de skjøreste elevene. Det er barn som ikke får så mye hjelp og støtte hjemmefra. Noen har psykiske utfordringer. Hva hender når de blir sittende i en liten leilighet isolert med familien? Det kan oppstå konflikter. Vi vet det er barn som opplever vold fra foreldrene hjemme, forteller rektoren.

Hun tror det kunne fått alvorlige konsekvenser hvis skolen hennes måtte stenge ned. I enkelte familier er det anstrengt økonomi. Foreldrene vil ikke greie å gi barna sine et forsvarlig kosthold hvis skolelunsjen uteblir.

Andre steder har barna foreldre som ikke behersker det svenske språket. Ved Tunaskolan vet lærerne at mange mødre og fedre ikke vil greie å følge opp sine barn gjennom hjemmeundervisning.

En del foreldre har også psykiske utfordringer. Det vil ikke være bra for barna å leve med dem i isolasjon eller karantene over tid.

Tror noen av barna ville fått psykiske problemer

Den svenske rektoren er glad for at Sverige ikke har gjort som Norge. Hvis det skjer, tror hun konsekvensene for noen av barna i hennes distrikt vil bli dramatiske.

– Det vil bli forferdelig for enkelte av elevene. Noen av dem kan få store problemer når de mister hverdagen skolen gir dem. På sikt vil vi sannsynligvis få en stor økning av barn og unge med psykiske problemer. Det vil vi måtte hanskes med etterpå, forteller rektor Staaf.

Som så mange andre i Sverige støtter barneskolerektoren myndighetenes linje. Folkehelse handler ikke bare om en truende pandemi.

Folkehelse er mer enn hvor mange som dør og smittes av koronaviruset.

Det er totalen som teller.