Matpakke på ekte britisk vis

Ukens korrespondentbrevet er postlagt i London.

Korrespondentbrevet i lyd:

Plutselig var de overalt. På alle kanter. Jeg hadde vært blant de første frammøtte i skolegården den ettermiddagen. Men nå var de på plass for å hente sine håpefulle, alle mødrene, besteforeldrene og noen fedre.

Og nå når det nærmet seg skoleslutt, dro de fram fra vesker og lommer en liten snack til barna. De var sikkert småsultne nå. Sjokolader, potetgullposer og kjærlighet på pinne. Og en liten sukret drikk på kartong eller flaske.

En vanlig engelsk matboks

Jeg husker fortsatt min egen vantro og smålykkelige reaksjon, da jeg som 15-åring på språkskole i dette landet åpnet min første britiske matboks. Den besto av to trekanter hvitt brød med pålegg imellom, en pose potetgull, og en sjokolade.

Gjennom hele min skolegang hjemme i Norge hadde jeg levd på to skiver hjemmebakt grovbrød med leverpostei og geitost. Og skolemelk. Punktum.

Derfor forsto jeg lite der jeg satt på et universitet i Oxford, med en matboks full av nei-mat. Men jeg antok at vertsfamilien ville skjemme meg bort, siden det tross alt var ferie.

Senere forsto jeg at min vertsmor trolig var en helt gjennomsnittlig engelsk husmor. Det er slike matbokser engelske barn har vokst opp på.

Jamie-mat

Men jeg trodde at mye hadde skjedd i britisk kosthold, etter mitt opphold på midten av 1980-tallet. Jeg har jo fått med meg noen av TV-seriene og medieoppslagene.

Den mest kjente ambassadøren for et sunt kosthold, kjendiskokken Jamie Oliver, har i beste sendetid fått enorm oppmerksomhet for sitt budskap om mindre fett, mindre sukker, ferske råvarer, grønn og ikke minst god mat.

Han lagde blant annet en TV-serie der han røsket opp i usunne skolekjøkken.

Frityrstekt mat med tomme kalorier, ble byttet ut med salat og kokte grønnsaker, rent hvitt kjøtt og fisk.

Vi fikk se unger som nektet å spise, dette var smaker og konsistenser som var helt fremmed for dem. Etterhvert fikk vi også se unger som oppdaget ny og spennende mat, som entusiastisk gaflet i seg skolemat a la Jamie.

Kampanjer som denne, blandet med nye regler fra skoleledelse og myndigheter, har ført til økt fokus på et sunnere kosthold.

Dessertland

Det var med denne kunnskapen jeg før sommeren hadde mitt første møte med det britiske skolesystemet, som mor. Vi kunne velge om vi ville sende med barna matboks hjemmefra, eller om vi ville betale for varm lunsj på skolen.

Siden varm skolelunsj er en het politisk potet hjemme i Norge, har jeg fått med meg argumentene om at det er bra for barnas læringsevne å spise skikkelig midt på dagen.

• Les: Norske barn elendige på grønnsaker

Her er også skoledagen betydelig lenger enn i Norge, og ungene syntes det hørtes mer spennende ut med varm mat enn to skiver kneip med ost og kaviar.

Så det har de fått. Og de er fornøyd. Veldig fornøyd, faktisk. For de kom hjem med omtrent den samme begeistrede vantroe reaksjonen jeg opplevde for 25 år siden:

- Mamma, vi får dessert hver dag!

Desserten består av fire valgmuligheter: et eple, en yoghurt, et kakestykke eller is.

Gjett hva de velger!

En dag kom eldstemann hjem og fortalte at klassekameraten hans hadde spist 15 stykker sjokoladekake.

- Fikk han lov til det, spurte jeg.

- Ja, det var så mye igjen, så de var bare glade for at det ble spist opp, var svaret.

Det er kanskje ikke så galt at aktive unger spiser litt søtt hver dag. Jeg er mer usikker på om det er greit at læreren deler ut sjokolade i premie til de elevene som får alt riktig på prøvene, og smågodt til alle elevene i det de går hjem for dagen.

Lite tøy og bøy

Men pedagogikk er en ting, balansen mellom inntak og forbrenning en annen.

Problemet for veldig mange engelske unger, er nemlig at de ikke er aktive nok.

Glade barn i frilek i gata er et skjeldent syn - ikke bare i storbyene, men jevnt over. Frykten for at noe skal skje barna er stor, med den konsekvens at de i veldig stor grad kun gjør aktiviteter der foreldrene følger dem.

Vi kjenner til mønsteret fra Norge, flere barn bruker mer tid hjemme, inne, foran dataskjermen, enn ute i aktiv lek på løkka eller i gata, eller på tur i naturen for den saks skyld.

Men mitt inntrykk er at denne trenden er kommet mye lenger her.

Forbudt å sykle

Ett foreldrepar utenfor London nekter å være med på utviklingen. De oppfatter at samfunnet legger opp til en overbeskyttelse av barn, noe de selv ikke ønsker å gjøre. De tror at barna gjennom å få ansvar for seg selv, vil bli bedre rustet til å takle livet.

Derfor lar de 8-åringen og 5-åringen sykle alene til og fra skolen. Langs en nokså trafikkert vei. De har fulgt dem, og sett at de leser trafikken og krysser veiene på riktig måte. Men nå er det stopp.

Skoleledelsen nekter å la dem fortsette, og truer med barnevernet. Rektor mener det er uansvarlig å la en 8-åring stå med ansvaret for for en 5-åring, hvis noe skulle skje.

Saken har vakt stor oppmerksomhet i britiske medier, debatten rundt overbeskyttelse av barn går varmt. Også Londons ordfører har kastet seg inn i den, og karakterisert foreldrene som helter. Mens andre altså mener de er uansvarlige.

Frityr gjennom gjerdet

De fleste foreldre ønsker å gjøre valg de mener er til det beste for barna sine. En folkehelseekspert jeg snakket med i Nord-England, bare rister på hodet. Det er foreldrenes skyld, mener han.

Han fortalte om mødre som sto på utsiden av skolegården i storefri og presset matpakker fulle av frityr inn gjennom gjerdene til sine håpefulle, etter at skoleledelsen hadde lagt om til et sunnere kosthold.

De syns det var hjerteskjærende at barna deres ikke skulle spise den maten de likte, og kanskje gå sultne hele dagen.

Rundt halvparten av alle skolebarn i England velger matboks framfor varm lunsj.

Forskere i Leeds har undersøkt innholdet i ungenes matbokser. 82 prosent inneholdt usunt fett, salt og sukker, gjerne i form av potetgull, søtsaker og kjeks. Bare hver femte matpakke inneholdt grønnsaker.

Halvparten hadde riktignok med seg frukt, men observasjoner viser at mange barn ikke spiser den frukten de har med seg. De velger heller sjokoladen.

Bare en prosent - en av hundre matpakker - levde opp til de kravene som er satt for skolemåltider.

• Les: Den gyldne matpakkeregelen
• Les: Matpakker barna spiser

Resultatet av usunn mat og lite bevegelse er kjent for de fleste. Man legger på seg.

Fedmebarn

Antallet barn med overvektsproblemer i Storbritannia øker jevnt og trutt.

Forleden besøkte jeg en leir for overvektige barn i Nord-England. Der var 11 familier fra hele Europa samlet i et forsøk på å endre livstilen sin, både for å bli mer aktive og å lære seg sunnere matvaner.

Men de norske familiene opplevde at de fikk servert mye mer usunn mat enn de var vant til. Brødet var hvitt, pålegget var syltetøy og honning, kjeks og dessert hørte med hver dag.

Et vanlig britisk kosthold, med andre ord.

Men det er forskjell på folk. Er du gutt fra Londons østkant med afrikansk bakgrunn, har du dårlige odds.

En undersøkelse i London basert på skolebarns kroppsvekt, viser at barn i familier med dårlig råd, kommer dårligere ut enn andre barn. Gutter har større risiko for å bli tjukke enn jenter, og barn fra etnisk svarte minoritetsgrupper veier mer enn andre barn.

Før også britiske skoler tok sommerferie sent i juli, kom femåringen min stolt hjem med et klistremerke på skoleuniformen sin en dag.

«I choose a healthy diet», sto det - jeg velger et sunt kosthold.

Hva har du fått å spise i dag, da? spurte jeg.

Så smilte hun lurt - ikke bare en, men to is, hadde skolen servert henne den dagen!