Prisen som skal lokke Afrikas statsledere til å styre fornuftig

Ibrahim-prisen er verdens største prestisjepris målt i penger, og skal være en gulrot for å få afrikanske ledere til å skikke seg.

Kofi Annan (t.v.) hyller Mosambiks tidligere president Joaqim Chissano for Ibrahim-prisen

Kofi Annan (t.v.) hyller Mosambiks tidligere president Joaqim Chissano ved tildelingen av den første Ibrahim-prisen i 2007.

Foto: AP

Mo Ibrahim kunngjør vinneren av Ibrahim-prisen i 2007

Den sudansk-britiske telekomgründeren Mo Ibrahim kunngjør vinneren av Ibrahim-prisen i 2007.

Foto: Ben Phillips/Mo Ibrahim Foundation / REUTERS

Prisvinneren får fem millioner dollar over ti år, og deretter 200.000 dollar i året for resten av livet.

Til sammenligning får vinnerne av Nobels fredspris 1,4 millioner dollar.

Bak opprettelsen står den sudansk-britiske telekomgründeren Mo Ibrahim.

– Ibrahim lanserte den som «verdens mest prestisjefulle pris», selv om bare tidligere statsledere i Afrika kan få den. Prestisjen ligger altså i kroner og øre, sier professor og Afrika-ekspert Kjetil Tronvoll til NRK.

Vil disiplinere

Kjetil Tronvoll

Prestisjen ligger altså i kroner og øre, sier professor og Afrika-ekspert Kjetil Tronvoll til NRK.

Foto: Universitetet i Oslo

Telekom-milliardæren Ibrahims mål med prisen er å få statslederne til å styre godt og ikke stjele, og det er flere kriterier knyttet til tildelingen.

– Ibrahim hadde gått lei av dårlig styring og korrupsjon. Prisen skal få dem til å være rene og rettferdige, forklarer Tronvoll.

– Uten god myndighetsutøvelse kan vi glemme alt. Ingenting vil skje. Du kan ha all bistand og olje i verden, og folk vil fortsatt leve i fattigdom og det vil være folkemord, har Mo Ibrahim selv sagt, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Flere afrikanske ledere har gjennom årene plassert milliardverdier i utlandet. Egypts avgåtte diktator, Hosni Mubarak, kan ha stuet unna 240 milliarder kroner eller mer.

Noe av forklaringen på at såpass mye penger følger med Ibrahim-prisen, er nok at statslederne skal slippe å stjele, mener Tronvoll.

Ibrahim bruker markedskrefter til å disiplinere statslederne, ved å lokke dem med en grei pensjon, konstaterer han.

To vinnere hittil

To afrikanske statsledere har så langt fått prisen, i 2007 og 2008, begge etter å ha gitt fra seg makten frivillig.

– Det er to svært forskjellige tilfeller, men begge regnes som fortjente vinnere av prisen, sier Tronvoll.

Festus Gontebanye Mogae, tidligere president i Botswana

Festus Gontebanye Mogae, tidligere president i Botswana, ga seg etter sin andre presidentperiode.

Foto: THEMBA HADEBE / AP

I 2007 vant Joaquim Alberto Chissano, Mosambiks president fra 1986 til 2005. I denne perioden endte borgerkrigen i landet, forsoningsprosessen tok til og det ble innført flerpartidemokrati. Chissano ble valgt til president i 1994, gjenvalgt i 1999 og gikk av i 2004. Han forsøkte ikke å bli president i en tredje periode, selv om grunnloven tillater det.

Vinneren i 2008 var Festus Gontebanye Mogae, Bostwanas president fra 1998 til 2008. Han gikk av etter at hans andre presidentperiode hadde utløpt det samme året.

Ingen egnde kandidater

En som defintivt ikke er aktuell til å få prisen, er Elfenbenskystens president Laurent Gbagbo. Presidenten har nektet å gi fra seg makten etter presidentvalget i 2010, noe som har ført til en brutal maktkamp i landet.

– Gbagbo ligger definitivt ikke an til å få Ibrahim-prisen, fastslår Tronvoll.

Han beskriver Elfenbenskystens president som et «worst case» i Afrika. Samtidig vedgår han at det er vanskelig å nevne mange mulige prisvinnere nå.

(Saken fortsetter under bildet)

Laurent Gbagbo

Elfenbenskystens president Laurent Gbagbo (bildet) ligger definitivt ikke an til å få Ibrahim-prisen, konstaterer Kjetil Tronvoll.

Foto: KAMBOU SIA / Afp

– De siste årene har ikke Ibrahim-juryen funnet noen egnede kandidater, konstaterer Tronvoll.

Flere av Afrikas statsledere har bakgrunner preget av konflikt, menneskerettighetsbrudd og korrupsjon.

Tronvoll trekker likevel frem Tanzanias president Jakaya Kikwete som en mulig fremtidig kandidat.

Ikke uten kritikk

Ikke alle er enige om at Ibrahim-prisen er en god idé.

Den sørafrikanske avdelingen av Transparency International, som jobber mot korrupsjon, er imot prisen. Det blir feil at én person fremheves for god myndighetsutøvelse, mener organisasjonen. Snarere bør de som holder regjeringer ansvarlige bli styrket.

Den tanzanianske jussprofessoren Issa G. Shivjit har kalt prisen «en fornærmelse mot det afrikanske folket». Han mener prisen bagatelliserer folk på kontinentet. I tillegg tror han folk i Tanzania, hvis de fikk velge, ville ha brukt pengene på andre ting enn tidligere statsledere.

(Saken fortsetter under bildet)

Mohamed ElBaradei

Egyptiske Mohamed ElBaradei et ett av jurymedlemmene som velger ut vinnerene til Ibrahimprisen.

Foto: Amr Nabil / Ap

Kjente navn i juryen

I tillegg til de ordinære prisvinnerne, fikk Sør-Afrikas tidligere president Nelson Mandela en Ibrahim-ærespris i 2007.

Egyptiske Mohamed ElBaradei, Nobelprisvinner og tidligere direktør i Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), et ett av jurymedlemmene som velger ut vinnerene til Ibrahimprisen.

Andre kjente navn er Martti Ahtisaari, Nobelprisvinner og finsk statsmann, og Irlands tidligere president Mary Robinson.

Juryen ledes av Salim Ahmed Salim, en av Afrikas mest erfarne diplomater og tidligere statsminister i Tanzania.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt