Krigen i Ukraina, stengte atomkraftverk i Frankrike og en tørr sommer er noen av grunnene til at Europa opplever et skrikende behov for energi.
Flytende naturgass (LNG) er et av alternativene til den russiske naturgassen Europa har vært så avhengig av.
Hoper seg opp
Over 30 båter ligger enten og venter, eller seiler fram og tilbake utenfor de europeiske terminalene som kan ta imot den frosne gassen. LNG kommer på skip, blant annet fra USA, Midtøsten og Norge.
Flytende naturgass eksporteres også fra Norge. Her er et LNG-skip på vei fra Melkøya.
Foto: Fredrik Varfjell / NTBNår gass fraktes over store avstander, gjøres den ofte om til flytende naturgass, såkalt liquefied natural gas (LNG). Volumet på gassen komprimeres cirka 600 ganger, slik at den kan fraktes videre med spesialbygde gasstankskip.
– Det er ikke lenge siden det var stor gassmangel. Nå har europeiske land betalt høyt for gassen og lagrene er fylt opp.
Det sier Tore Guldbrandsøy som leder for Rystad Energys Brusselkontor til NRK. Han sier skipene med den flytende gassen hoper seg opp utenfor europas kyst.
I begynnelsen av november lå det dobbelt så mange på vent som et par måneder tidligere, skriver Financial Times.
Gass for milliarder
De venter enten på kulden, på ledig kapasitet ved anleggene, eller at prisene skal stige før de leverer lasten sin, rapporterer Sveriges Radio.
Energianalytiker Samuel Ciszuk ved ELS analysis sier det er paradoksalt at prisene faller akkurat nå. Han mener de kommer til å stige ganske snart.
– Så fort temperaturen faller, kommer etterspørselen til å stige. Da blir det dyrt igjen, sier han.
Det blir anslått at verdien på gassen som nå ligger på vente i skipene er rundt 2 milliarder dollar. Om en måned kan lasten ha steget 1 milliard til i verdi.
– Så nå lurer man på hvor det blir kaldt først. I Asia eller Europa? sier Ciszuk.
Større klimaavtrykk enn naturgassen
Den flytende gassen er en mye større klimaversting enn naturgassen som kommer i rør. For det første må den fryses ned. Både det og transporten med skip fører til at den har ti ganger så store utslipp som norsk rørgass og om lag tre ganger høyere enn russisk rørgass.
– Vi venter at CO2-utslippene vil øke med 15 millioner tonn i 2022 sammenlignet med 2021. Året etter kan de øke ytterligere 20 millioner tonn CO2, hvis all russisk gass blir erstattet av LNG fra USA og andre LNG-produserende land, sier Tore Guldbrandsøy.
Og hvis tankerne ender med å seile til asiatiske havner for heller å losses der, sier det seg selv at utslippene blir enda større, sier Tore Guldbrandsøy.
Bygger nye terminaler
I Europa er det flere planer for å utvide kapasiteten til å ta imot den frosne gassen. Nederland, for eksempel, planlegger utvidelser av sin kapasitet. I september startet Tyskland byggingen av en ny importterminal i den nordøstlige byen Lubmin.
I desember skal en flytende terminale være klar i den finske byen Ingå. Den har finske og estiske myndigheter leid sammen. Og kroatiske myndigheter har annonsert at de planlegger en terminal på øya Krk.
