Alle som har sett debatter fra underhuset vet at tonen i britisk politikk er noen hakk hardere enn i Norge. Men presset mot Liz Truss er helt spesielt også i britisk målestokk.
Nå kan hun få rekorden som den kortest sittende statsministeren i landets lange politiske historie.
Kravene om at Truss må gå av kommer ikke bare fra opposisjonen. De kommer fra flere sentrale politikere i hennes eget konservative parti som har fått mer enn nok etter bare seks uker.
Siden hun tok over statsministerjobben fra Boris Johnson, har det gått brått nedover.
- To dager etter overtakelsen, døde dronning Elizabeth.
- Da sørgetiden var over, la hennes daværende finansminister Kwasi Kwarteng frem planer om å gjennomføre omfattende skattekutt. Kutt som Truss hadde lovet i valgkampen for å bli ny statsminister.
- Finansmarkedene reagerte med å sende pundet i kjelleren. Den britiske sentralbanken måtte inn med gigantbeløp i et forsøk på å redde folks pensjoner.
- Før helgen fikk britene sin fjerde finansminister på fire måneder da Liz Truss ga Kwarteng sparken for å ha gjennomført skattepolitikken hennes.
- Jeremy Hunt overtok, og har endret så å si hele den økonomiske politikken hun vant statsministerjobben på.
- Nå mener mange at Liz Truss ikke lenger er sjefen og at hun må gå av.
Dårlig start
Det har altså ikke vært en god start for Truss som statsminister. Hennes utgangspunkt var heller ikke særlig godt.
Da hun vant kampen om ledervervet i Det konservative partiet i sommer, var det med et mindre flertall over rivalen Rishi Sunak enn ventet blant partimedlemmene. Og hun var ikke favoritten blant politikerne i underhuset.
Nå holdes det hemmelige møter og snakkes i korridorene om å avsette henne, bare uker etter at hun begynte i jobben.
Tre konservative parlamentarikere har gått ut offentlig med krav om at Liz Truss må gå av. Flere konspirerer i bakgrunnen om legge sin stemme til det offentlige presset.
Samtidig går diskusjonen høylytt om hvordan partiet kan endre reglene slik at Truss ikke er fredet fra å få sparken i et helt år fra tidspunktet hun tiltrådte.
Comeback for Boris Johnson?
Tabbene har økt sannsynligheten for et comeback for Johnson, ifølge britiske medier. De skriver også at Liz Truss' rival i kampen om å bli statsminister, Rishi Sunak, er en sannsynlig arvtaker.
Den økonomiske politikken Liz Truss nå leverer gjennom sin nye finansminister ligner mer den Sunak drev valgkamp på en den Truss vant med.
Andre mulige kommende statsministre er Ben Wallace, Penny Mordaunt og den ferske finansminister Jeremy Hunt.
Den tidligere kulturministeren Nadine Dorries mener derimot partiet kun har ett valg:
– Enten støtter vi Liz, eller så henter vi tilbake Boris. Alternativet er nyvalg om noen uker.
Og det er noe Det konservative partiet ikke ønsker seg akkurat nå.
Partiet har nemlig stupt på meningsmålingene etter det såkalte minibudsjettet med de store skattelettelsene ble lagt frem.
– Man kan rett og slett ikke lede landet på denne måten, sier historiker Anthony Seldon til Sky News.
– Uten sidestykke
Han er blant annet skrevet politiske biografier om de tidligere statsministrene Margaret Thatcher, John Major, Tony Blair, Gordon Brown, David Cameron og Theresa May.
– Dette er uten sidestykke. Vi har aldri før sett en så hurtig utskifting av finansministre og statsministere samtidig innenfor ett parti.
Seldon mener det politiske kaoset forsterkes av at det også har vært et skifte av monark og at landet er i en økonomisk krise.
– Hvis det blir nok et statsministerskifte nå, er det uhørt. Man kan simpelthen ikke lede et land på denne måten, sier historikeren.
Skroter statsministerens skatteletter
En av mange som tror Liz Truss tvinges til å gå av i løpet av de nærmeste månedene er den tidligere konservative finansminister George Osborne.
– For øyeblikket er hun SKIT, statsminister kun i tittel (PINO, Prime Minister In Name Only), sier Osborne til Channel 4.
Han tror Truss er ute før jul, og mener at det er Jeremy Hunt som nå i praksis leder landet.
I formiddag skrotet han Liz Truss' økonomiske politikk.
- Han reverserer nesten alle skattelettelsene i det såkalte minibudsjettet.
- Momsen senkes likevel ikke fra 20 til 19 prosent.
- Han senker ikke selskapsskatten.
- Han korter ned tidsperioden energistøtten til husholdningen skal vare.
– Det er ikke riktig å finansiere dette med å låne mer penger, sa Hunt.
Han sier med det at sjefens politikk ikke er ansvarlig. Den nye finansministeren måtte ta grep for å roe finansmarkedet, som har vært kaotisk de siste ukene.
Sentralbankens støttekjøp ble avsluttet før helgen. De hadde til hensikt å sikre folks pensjonsutbetalinger. Nå varsler Bank of England også en kraftig renteøkning. Så vil det vise seg om dette, kombinert med den nå varslede kursendringen er nok til å stabilisere den britiske økonomien.
Det er neppe nok til å fjerne presset mot Liz Truss.