Storbritannia kan få ny statsminister mandag

Liz Truss hadde i dag sittet som statsminister i 45 dager. Hun blir den kortest sittende statsministeren i britisk historie. Truss går av straks en erstatter er klar.

– Jeg erkjenner at jeg, gitt situasjonen, ikke klarer å levere på det mandatet som jeg fikk da jeg ble valgt av Det konservative partiet. Jeg har derfor snakket med Hans Majestet Kongen for å varsle ham om at jeg trekker meg som leder for Det konservative partiet, sa Truss da hun møtte pressen utenfor statsministerboligen i Downing Street.

Nå må partiet finne en ny partileder og statsminister.

Ny statsminister allerede mandag?

Leder av 1922-komitéen, Graham Brady har ansvaret for valget. Han sier at kandidater må ha minimum 100 stemmer fra parlamentarikere for å kunne stille.

Hvis bare en kandidat får så mange stemmer innen mandag, så blir det vedkommende som blir ny statsminister. Dersom det er to eller tre kandidater, så varer konkurransen fram til fredag, ifølge Brady.

Komiteen hevet terskelen for støtte for å unngå for mange kandidater.

Boris kan prøve seg

Det ventes at Boris Johnson kommer til å stille i en ny konkurranse om å bli leder i Det konservative partiet. Det skriver The Times og The Telegraph.

Det har over lengre tid vært en rekke spekulasjoner om at Johnson, som ble presset til å gå av som statsminister for drøye seks uker siden, kan prøve seg på nytt.

Ifølge Sky News er tidligere finansminister Rishi Sunak favoritt.

Han var den lederkandidaten som i sommer kjempet flere uker mot Liz Truss om ledervervet. Han advarte også mot hennes økonomiske politikk.

Krever nyvalg

Labours leder, Keir Starmer krever at det gjennomføres et parlamentsvalg etter at det ble klart at Liz Truss trekker seg.

– Toryene kan ikke løse sitt seneste kaos ved nok en gang å bare knipse og omrokere folkene på toppen uten godkjennelse fra det britiske folket. Vi trenger et parlamentsvalg nå, sa opposisjonslederen i en uttalelse.

Det var andre gang i løpet av torsdag at Starmer kom med krav om nyvalg.

Han gjorde det også før Truss hadde meldt sin avgang, da han talte på fagforeningskongressen TUC.

Starmer sa at statsministeren hadde skapt den økonomiske krisen som landet befinner seg i. Han understreket også at Liz Truss ikke var valgt som statsminister av folket.

– Det kommer til å bli lagt et enormt press på den konservative regjeringen for at folket nå skal få si sitt om dette politiske kaoset vi har sett de siste fem-seks ukene, sier førstelektor og Storbritannia-ekspert Erik Mustad ved Universitetet i Agder.

– Enorm politisk krise

– Dette er i ferd med å bli den største politiske krisen siden andre verdenskrig.

Det skrev den anerkjente historikeren Anthony Seldon på Twitter før Truss trakk seg. Han la til:

– Suez i 1956 var ille, men en troverdig statsminister tok raskt over, og ting ble normalt igjen. I 1972–74 hadde statsministeren regjeringskollegiet i ryggen. Hvem nå? Hvor nå?

Det toppet seg nok for statsministeren onsdag kveld. Statsråd nummer to hadde nettopp gått av, og samtidig levert kraftig kritikk mot regjeringen hun forlot, og mot Liz Truss' lederskap.

Så skulle parlamentet stemme over en sak som handlet om utvinning av skifergass. Det utviklet seg til et politisk drama der det konservative regjeringspartiet gikk i oppløsning foran øynene på TV-seere som ikke kunne tro det de så og hørte.

– En skam.

– Fullstendig uhørt.

– Kaos.

– Uforsvarlig.

Ordene kom ikke fra opposisjonen. Heller ikke fra politiske kommentatorer. De kom fra konservative politikere i det britiske parlamentet og beskriver deres eget parti. Deres egen regjering og dens leder Liz Truss.

Politikere skal ha grått på do

Parlamentarikere fortalte både i Underhuset og til britiske medier i går om statsråder som skal ha dyttet konservative politikere inn i stemmeavlukket for å tvinge dem til å stemme slik regjeringen ønsket under avstemningen i går. Det kom rapporter om konservative parlamentarikere som gjemte seg gråtende på do.

Så begynte ryktene å svirre om at enda et regjeringsmedlem hadde trukket seg. Statsråder kunne verken bekrefte eller avkrefte dette, for de visste ikke selv hva som var situasjonen. Etter hvert kom avkreftelsen. Partiets innpisker sitter fremdeles i jobben.

Regjeringen vant avstemningen, men kaoset var komplett.

– Situasjonen er uforsvarlig. Vi må gjøre endringer i dag for å stoppe dette kaoset, sa den konservative parlamentarikeren Crispin Blunt til BBC i morges.

En annen, Simon Hoare, sa Truss hadde 12 timer på seg til å «snu skipet». Det viste seg altså å være for optimistisk.

– Det foruroligende er at det ikke fins noen plan. Det er en kamp fra dag til dag, sier han.

Få, intense uker som statsminister

Det er bare seks og en halv uke siden Liz Truss ble statsminister. Hun ble valgt av medlemmene i Det konservative partiet etter at Boris Johnson trakk seg.

Men det kan allerede virke lenge siden «partygate» og «klovnen Boris» var det som opprørte Westminster.

Dronningens død, skattelettelser som kjørte pundet i kjelleren, utskifting av finansminister, total snuoperasjon av den økonomiske politikken, utskifting av innenriksminister og altså dette kaoset rundt stemmegivning i går kveld. Liz Truss har ikke hatt en god start.

Onsdag forsvarte Liz Truss seg i parlamentet.

– Jeg er en som kjemper, ikke en som gir meg, var budskapet da. Det viste seg altså å ikke stemme likevel.

Allerede før hun gikk av, var diskusjonen i gang om hvem som kunne overta og hvordan partiet kunne bli kvitt henne.

Reglene ga Truss 12 måneders fredningstid. Det ble diskutert å endre reglene, men hun valgte altså til slutt å gå av selv. Presset ble for stort.

Det konservative partiets dilemma

Partiets problem er at det ikke har noen åpenbar arvtaker. Det hadde det heller ikke da Truss ble valgt til statsminister i september. Derfor var kampen jevn og seieren alt annet enn overbevisende.

Partimedlemmene foretrakk den gang fortsatt Boris Johnson fremfor både Liz Truss og rivalen Rishi Sunak. Det gjør de fremdeles, når de får spørsmålet i meningsmålinger. Men nylig svarte over halvparten av dem at de mente Truss burde gi seg.

De angret med andre ord på valget de tok for mindre enn to måneder siden.

Mens Sunak nå regnes blant mulige arvtakere, peker andre på den nye finansministeren Jeremy Hunt som ny statsminister og Sunak som finansminister.

Men spørsmålet er om partiet, systemet og velgerne er tjent med at Det konservative partiet nok en gang plukker ut en leder av landet.

Nyvalg eller nok en utvalgt statsminister?

Den forrige statsministeren som først kom til makten fordi velgerne ville det, var David Cameron. Han ble valgt i 2010 og ledet en koalisjonsregjering frem til valget i 2015. Også det valget vant Det konservative partiet, og denne gang kunne partiet kvitte seg med koalisjonspartneren Liberaldemokratene og styre alene.

Men da han feilberegnet stemningen i EU-avstemningen i 2016 og tapte, gikk han av. Theresa May kom inn uten at det ble holdt parlamentsvalg. Hun ble av mange sett på som en overgangsfigur, og da hun ikke fikk flertall for sin brexitavtale med EU, ga hun seg.

Boris Johnson ble satt inn som statsminister sommeren 2019. Heller ikke da hadde velgerne fått sagt sitt. Det fikk de derimot samme vinter, og Johnson vant et brakvalg for partiet sitt.

Hans lederskap huskes kanskje best for hans og regjeringsapparatets brudd på egne koronaregler og dårlig håndtering av pandemiens første uker. Uansett, han ble tvunget til å gå av i sommer.

Nå er partiet inne i et mye større kaos. Om kort tid får britene enda en ny statsminister.