Landsbykvinnen Shakantula Tanwar (53) har fått livet forvandlet av noe de fleste tar for gitt.
– Vi pleide å bli syke. Og vi måtte holde oss hele dagen, sier Tanwar, om tiden før hun fikk et innendørs toalett.
– Nå som vi har et toalett, er alt mye bedre.
Syke og usikre
Tidligere måtte hun - i likhet med hundrevis av millioner andre indere - forlate huset og gjøre sitt fornødne i det fri på jordene. Som kvinne i en konservativ landsby kunne hun bare gå i ly av mørket. Mangelen på toalett førte til helseplager og dårlige santitær forhold i landsbyen i delstaten Haryana.
Shakantula Tanwar hadde mange helseplager før hun fikk et toalett.
– Nå har alle hjemmene i landsbyen et toalett. Og det er veldig viktig at ingen lenger er nødt til å gå ute, sier Bindeshwar Pathak, grunnlegger av organisasjonen Sulabh International, som har innstallert toaletter i hvert hjem i Tanwars landsby.
Pathak kalles ofte Indias toalettmann, for han har dedikert livet sitt til å bygge toaletter og bedre sanitære forhold.
– Uten toalett er det mye sykdom, og kvinner lider mest. De må gå i ly av mørket, og de risikerer voldtekt og å bli bitt av slanger og skorpioner. Nå går de på toalettet i sikkerhet og med verdighet, sier han.
Et toalett i hvert hjem
770 millioner mennesker i India har ikke tilgang til et toalett. Det er langt flere indere som har tilgang til en mobiltelefon, enn et toalett.
Det vil indiske myndigheter gjøre noe med, og de har startet flere kampanjer. Målet er at alle hjem skal ha et toalett, noe kritikere mener kan bli vanskelig.
Det er imidlertid ikke bare menneskene med toalett hjemme som får et nytt liv.
– Nå som de har toalett som kan trekkes ned, trenger de ikke å bli tømt manuelt. Og derfor trenger man ikke de uberørbare til å rengjøre toalettene, sier Pathak.
Bindeshwar Pathak har dedikert livet sitt til å bygge toaletter og bedre de sanitære forholdene i India.
I tillegg til å bygge toaletter, hjelper han daliter, såkalte uberørbare, som er blitt tvunget til å gjøre det som bare kan beskrives som en møkkajobb, nedarvet i generasjoner.
Et nytt liv
Usha Chaumar er en av dem som er blitt befridd fra arbeidet. I dag er hun utdannet skjønnhetspleier, men tidligere var hun tvunget til å tømme såkalte bøttetoalett. Fordi hun var såkalt uberørbar, ville ingen ta på henne. Men da alle i landsbyen fikk et toalett, opphørte arbeidsoppgavene hennes.
– De vi tømte doene for, hatet oss og behandlet oss dårlig. Men nå er alt annerledes, og vi føler at vi også er mennesker, sier hun.
Nå har hun en jobb hvor hun rører ved andre hele tiden, og hun er ikke lenger uglesett.
Alt takket være et lite rom de fleste tar for gitt.
